12 200 overganger til norsk statsborgerskap i 1996

Det ble gitt norsk statsborgerskap til 12 200 utlendinger i 1996. Dette er en økning på 500 fra 1995, og 3 500 flere enn i 1994. Hele 95 prosent av tildelingene gikk til personer med statsborgerskap fra et ikke-vestlig land.

Vel 7 100, eller nær 60 prosent av dem som fikk norsk statsborgerskap i 1996 var asiater. Tilsvarende andel var 18 prosent i 1977, som var det første året Statistisk sentralbyrå publiserte statistikk over overganger til norsk statsborgerskap.

Den største enkeltgruppen som ble gitt norsk statsborgerskap i 1996 var pakistanere med over 1 500, eller 13 prosent av alle. Deretter fulgte vietnamesere med 1 400 og iranere og sri-lankere med 1 100 hver. Norsk statsborgerskap fikk også mange fra Tyrkia (800), Somalia (575), Jugoslavia (550) og Chile (500).

Den rekordstore økningen i innvilgede norske statsborgerskap de to siste årene har sammenheng med at det var spesielt stor innflytting av utenlands-ke statsborgere på siste halvdel av 1980-tallet. At langtidsboende innvandrere nå ønsker å bli norske statsborgere teller også med.

Før 1994 varierte tallet på innvilgede norske statsborgerskap fra i underkant av 1 800 på det laveste i 1983 til 5 500 på det høyeste i 1993. Gjennomsnittet for årene 1977-1988 lå på nær 2 600, mens gjennomsnittet for årene 1989-1993 økte til vel 5 000.

Om statistikken
Regler om norsk statsborgerskap

Hovedregelen er at en kan bli norsk statsborger når en har bodd i landet sammenhengende de siste syv år.

De viktigste unntakene fra hovedregelen er følgende:

- Personer gift med norsk borger kan i praksis få norsk statsborgerskap etter fire års botid.

- Nordiske borgere kan få norsk statsborgerskap etter bare to år.

- Hvis en har vært norsk statsborger tidligere, er botidskravet ett til to år.

- For barn under 12 år er det som oftest ikke noe krav om botid.

- Personer som har oppholdstillatelse i Norge som studenter kan ikke bli norske statsborgere.

Det er spesialregler for tildeling av norsk statsborgerskap til sjøfolk med utenlandsk statsborgerskap.

Barn som fødes får normalt sin mors statsborgerskap. Når foreldrene er gift, blir barnet norsk statsborger hvis en av foreldrene er det.

En person som er fast bosatt i Norge, kan ikke løses fra sitt norske statsborgerskap.

Figur 1: Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap

Ny statistikk

Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, 1996.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk, Aktuelle befolkningstall og Norges offisielle statistikk (NOS) Befolkningsstatistikk Hefte III. Mer informasjon: Kirsten Enger Dybendal, tlf. 62 88 52 96, e-post: kie@ssb.no eller Irene Aamodt, tlf. 62 88 52 64, e-post: iaa@ssb.no.

Tabell

Ukens statistikk nr. 15, 1997