![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
|
|
|
For 1995 er undersøkelsen utvidet med et utvalg av foretak med mindre enn 50 sysselsatte innenfor de næringene som tradisjonelt har vært dekket, og med foretak innen flere tjenesteytende næringer. Undersøkelsen viser at FoU-aktiviteten er klart lavere innenfor disse nye gruppene. 14 prosent av enhetene med færre enn 50 sysselsatte rapporterer at de driver med forskning og utvikling, mens for enheter med over 50 sysselsatte er andelen 28 prosent. Foretakene i disse nye gruppene har også lavere FoU-kostnad per enhet, slik at undersøkelsen bekrefter at FoU-innsatsen i Norge er konsentrert om enkelte næringer og store enheter.
Næringslivets kostnader til egenutført forskning og utvikling (FoU) utgjorde 7,3 milliarder kroner i 1995. Undersøkelsen for 1995 er utvidet i forhold til tidligere, men sammenlignet mot tilsvarende statistikkgrunnlag i forrige undersøkelse for 1993, er det en økning på 7 prosent for toårsperioden. Målt i faste priser er økningen 1 prosent. Utførte FoU-årsverk i næringslivet økte med 6 prosent. Det ble til sammen utført 9 500 FoU-årsverk.
Næringene oljeutvinning, kjemisk industri, maskinindustri og elektroteknisk og optisk industri står for nesten halvparten, 49 prosent, av den egenutførte forskningen. Som tidligere år er det en sterk konsentrasjon om noen få store enheter. De ti største konsernene/foretakene står for 46 prosent av egenutført FoU i Norge med 3,4 milliarder kroner, mens de 50 største står for 72 prosent med 5,3milliarder kroner.
Foretak med under 50 sysselsatte som tidligere ikke har vært med i statistikken og foretak i de nye tjenesteytende næringene hadde samlet 700 millioner kroner i FoU-kostnader og utførte om lag 1 200 FoU-årsverk. Det er grunn til å tro at det er større usikkerhet for enheter i denne gruppen enn for enheter som omfattes av den tradisjonelle undersøkelsen.
Enheter som tidligere var inkludert i statens forretningsdrift er for 1995 overført fra instituttsektoren til næringslivssektoren. Enheter som omfattes av dette rapporterte om 650FoU-årsverk, en økning på hele 350 fra 1993 til 1995.
Økning i industrien
For enheter i industrien som var med i undersøkelsen både i 1993 og 1995 har
det vært en økning på 11 prosent i utførte FoU-årsverk. I FoU-kostnader har det
vært en økning på 20 prosent. Det er betydelige forskjeller i utviklingen
mellom de ulike industribransjer. Spesielt i verkstedproduksjon er det en
økning i forsknings- og utviklingsinnsatsen. Verkstedproduksjon omfatter blant
annet næringene transportmiddelindustrien, elektronisk industri og
maskinindustri.
Næringslivet kjøpte FoU-tjenester for 3,2 milliarder kroner i 1995. Næringen utvinning av råolje stod for 24 prosent av totale innkjøpte tjenester. For næringen var det likevel en nedgang i kjøpte tjenester på 32 prosent, fra 1 071 millioner kroner i 1993 til 727 millioner i 1995. Det var også en nedgang i egenutført FoU for oljeselskapene. Nedgangen skyldes at det ble foretatt betydelige investeringer i forskningssentre i 1993, og at disse nå er fullført. Oljeselskapenes løpende kostnader til egen FoU er omtrent på samme nivå som i 1993.
Næringslivet kjøpte 27 prosent av sine FoU-tjenester fra forskningsinstitutter, 29 prosent fra andre norske foretak, 19 prosent fra enheter i eget konsern og 25 prosent fra utlandet.
Finansiering
En svært stor del av næringslivets FoU er egenfinansiert, 88 prosent. Dette
omfatter egne midler og foretak i samme konsern. Oljeselskapene har
tradisjonelt bidratt betydelig til finansieringen av FoU, men andelen er nå
redusert fra 7 prosent i 1993 til 4 prosent i 1995. Den offentlige
finansieringen utgjør om lag 6 prosent og er omtrent på samme nivå som i
1993.
Det ble i alt utført 24 000 FoU-årsverk i 1995. Målt ved utførte FoU-årsverk stod næringslivet for 39 prosent av forskningsaktiviteten, instituttsektoren for 32 prosent og universiteter og høgskoler for 29 prosent. De samlede kostnader til forskning og utviklingsarbeid utgjorde til sammen 16 milliarder kroner i 1995.
Om statistikken
Statistikken utarbeides annethvert år på oppdrag fra Norges forskningsråd.
Statistisk sentralbyrå har ansvar for næringslivets FoU, mens Norsk institutt
for studier av forskning og utdanning (NIFU) har ansvaret for universiteter og
høgskoler samt instituttsektoren.
Statistikken er betydelig utvidet i forhold til 1993. Den omfatter i 1995 alle enheter med minst 50 sysselsatte ("cut-off"- utvalget). Blant enheter med under 50 sysselsatte er det et spesialutvalg som vi vet har FoU-virksomhet (tilleggsutvalget). I tillegg er det trukket et tilfeldig utvalg av enheter, respektive 10 og 40 prosent varierende mellom næringer (sannsynlighetsutvalget). På grunnlag av dette utvalget beregnes FoU for resten av enhetene. Utvalget er utvidet til å omfatte de aller fleste tjenesteytende næringer. Bruttoutvalget i 1995 omfatter om lag 5 400 bransjeenheter (underoppdeling av foretak).
Usikkerheten i materialet er sannsynligvis noe større for de nye gruppene enn de som tradisjonelt har vært dekket. Dette skyldes både usikkerheten ved at bare et utvalg er undersøkt, men også den begrepsmessige forståelsen av hva som er forsknings- og utviklingsvirksomhet. Spesielt innen tjenesteytende virksomhet kan vurderingen av hva som er og hva som ikke er FoU være vanskelig å avgrense, for eksempel innen bank og databehandling. Ofte kan det være snakk om betydelige beløp.
Statistikk vedrørende FoU er basert på retningslinjer trukket opp av OECD i den såkalte Frascati-manualen. FoU er virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten og for å bruke denne viten til å finne nye anvendelser. Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og utvikling inneholde et nyhetselement. FoU deles inn i grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, og kan være produktrettet eller prosessrettet.