Vi er lite bekymret for personvernet

Norske kvinner og menn mener det er positivt med kameraovervåking på offentlige steder. De mener også at registrering av elektroniske spor, som for eksempel skjer ved bruk av bonuskort, er nyttig. Hensynet til oppklaring av kriminelle handlinger er som regel viktigere enn hensynet til personvern mener de fleste.

Det er menn, ungdom og dem med høy utdanning som i størst grad mener at hensynet til personvernet som regel bør gå foran politiets nytte av å overvåke personer. Dette viser en undersøkelse Statistisk sentralbyrå har gjort på oppdrag fra Datatilsynet.

Positive til kameraovervåking
Kameraovervåking vekker ikke harme hos norske menn og kvinner. Tvert imot vurderes det som positivt. Det er et klart flertall som mener at slik overvåking er nødvendig på jernbanestasjoner, postkontorer og garasjeanlegg i borettslag. Henholdsvis 82, 94 og 59 prosent mener dette. Bare når det gjelder overvåking av bakseter i drosjer er det et flertall som er negativt innstilt. Bare 36 prosent er positive til slik overvåking.

Blant SV-, Venstre- og Arbeiderpartivelgere er det større skepsis til kameraovervåking generelt enn det er i de andre velgergruppene. Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis velgere er mest positive. Motstanden øker også med utdanning, bortsett fra når det gjelder overvåking av postkontor-er. Kvinner er mer positive enn menn til overvåking i baksetet av drosjer. Ellers er det ikke særlig stor forskjell mellom kjønnene i holdningene til kameraovervåking.

Tre av fire har bonuskort
Tre av fire personer har ett eller flere bonuskort. 64 prosent av de spurte mente at det ikke er noe problem at deres varekjøp registreres når de benytter disse kortene. Med økende utdanning og inntekt øker andelen som ser registrering av personopplysninger ved bruk av bonuskort som uprob-lematisk. Venstres og Høyres velgere ser registrering av elektroniske spor generelt som mer nyttig enn gjennomsnittet. SVs velgere er mest negative.

Lite bekymret for bruk av personnummer
55 prosent av de spurte mener at dagens utstrakte bruk av personnummer er bekymringsfull, men det er også 34prosent som sier at de ikke er særlig opptatt av dette. De fleste har aldri vært i en situasjon der de mener det ikke var riktig å oppgi sitt personnummer.

Om statistikken
Tallene er hentet fra en intervjuundersøkelse som Statistisk sentralbyrå har utført på oppdrag fra Datatilsynet og Statens informasjonstjeneste. Totalt 1542 personer i alderen 18-69 år er intervjuet. Svarprosenten i undersøkelsen var 78. Det er ikke tidligere gjennomført lignende undersøkelser i
Norge.

Det fullstendige datamaterialet publiseres i august/september. I tillegg til allerede publisert materiale vil vi blant annet presentere informasjon om IT-bruk, bruk av betalings- og kredittkort og sletting i personregister.

Statistisk sentralbyrå har også gjennomført en undersøkelse om holdninger til personvern og bruk av Datatilsynet blant journalister. 25 journalister er intervjuet per telefon ved hjelp av et åpent spørreskjema. Resultatene fra denne undersøkelsen er publisert i Statistisk sentralbyrås Notater 97/40.

Figur 1: Syn på viktigheten av personvern mot oppklaring av kriminelle handlinger, etter politisk preferanse. Prosent

Ny statistikk

Undersøkelse om holdninger til personvern, 1997.
Mer informasjon: Stein Opdahl, tlf. 21 09 46 92, e-post: sop@ssb.no eller Elisabeth Gulløy, tlf. 21 09 46 73, e-post: gul@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 28-29, 1997