Våre nordiske naboer har høyest skattenivå

Danmark, Sverige og Finland hadde de klart høyeste skattene som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 1996. Danmark og Sverige hadde begge en andel på 51,9 prosent, mens Finland inntar tredjeplassen med 48,8 prosent. Norge hadde en andel på 41,4 prosent i 1996. Dette plasserte Norge nær gjennomsnittet i EU, som var 40,8 prosent.

Norden ligger høyt når en ser på skatteinntektene som andel av BNP, med en gjennomsnittlig andel på 49,0 prosent. Dette er betydelig høyere enn i EU og OECD, som i gjennomsnitt hadde andeler på henholdsvis 40,8 og 34,1 prosent. Norge lå godt under gjennomsnittet i Norden, og havner som nevnt midt på treet i europeisk sammenheng. De fleste EU-landene lå over Norge, mens store land som Tyskland og Storbritannia plasserte seg under med henholdsvis 38,2 og 35,3 prosent.

Mens Europa dominerer den øverste delen av lista, er det utenomeuropeiske land som er i flertall blant landene med lavest skattenivå. I Japan, USA, Tyrkia, Korea og Mexico utgjorde skattene mindre enn 30 prosent av BNP i 1996.

Skatteinntektenes sammensetning
I Norge utgjorde skatt på inntekt og formue og produksjonsskatter en tilnærmet like stor andel av de samlede skatteinntektene, med henholdsvis 36,3 og 37,9 prosent. Trygde- og pensjonspremiene utgjorde 23 prosent. I Sverige og Finland var sammensetningen av skattene lik Norges, men med en noe lavere andel produksjonsskatter (merverdiavgift og særavgifter). Danmark skiller seg ut med en høy andel av skatt på inntekt og formue på 59,9 prosent, og en tilsvarende lav andel av trygde- og pensjonspremier på 3,1 prosent.

Gjennomsnittet for eiendomsskatten i Norden lå på 3,2 prosent av de samlede skatteinntektene i 1996. EU hadde en tilsvarende andel på 5,1 prosent, mens gjennomsnittet for OECD var på 8,7 prosent. Norge lå lavere med en andel på 2,8 prosent av totale skatteinntekter i 1996. I tallene fra OECD inngår også formuesskatt og dokumentavgifter, i tillegg til ordinær eiendomsskatt, i begrepet eiendomsskatt. OECD-tallene viser at ordinær skatt på eiendom er lav i Norge sammenlignet med andre land, og hovedtyngden av denne inntekten kommer fra kraftforetak.

Norge var et av landene med høyest andel produksjonsskatter. De andre landene i samme situasjon var Hellas, Ungarn, Island, Polen, Portugal, Tyrkia, Mexico og Korea. Skatt på inntekt og formue utgjorde den største posten i de fleste land og mer enn 50 prosent i Australia, Ny Zeeland og Danmark.

Figur 5: Skatteinntekter i alt i prosent av bruttonasjonalproduktet. 1996

Om statistikken
«Revenue Statistics of OECD Member Countries» er basert på årlig rapportering fra de enkelte medlemslandene i OECD. Formålet med statistikken er å fremskaffe internasjonalt sammenlignbare data om nivå og struktur på skattene for OECD-medlemslandene.

Tallene i publikasjonen er basert på regnskapstall fra det enkelte land, og er ført etter kontantprinsippet.

Klassifikasjonen av skattene er nesten identisk med den IMF (International Monetary Fund) bruker, og samsvarer også med SNA/ESA (System of National Accounts/European System of Integrated Economic Accounts) med enkelte unntak.

I tabellene finnes det både veide og uveide gjennomsnittstall. De veide tallene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Vektene som brukes er tatt fra «OECD Economic Outlook nr. 61, juni 1997».

Kilde

"Revenue Statistics of OECD Member Countries."
Publikasjonen utgis årlig. Mer informasjon: Jan Gerhard Rødal, tlf. 21 09 45 24, e-post: jgr@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 38, 1997