![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
|
|
|
KPI falt svakt fra juli til august 1997. Sommersalg på klær og skotøy trakk indeksen ned, mens blant annet dyrere barnehager og skolefritidsordning trakk i motsatt retning. Tolvmånedersveksten, det vil si endring siste tolv måneder, steg fra 2,2 prosent i juli til 2,3 prosent i august.
Sommersalg på klær og høyere priser på en del tjenester preget konsumprisindeksen (KPI) i august i år. I et litt lengre perspektiv bidrog spesielt «tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor» til konsumprisveksten i denne perioden.
Sommersalg
Prisene på klær ble satt ned med i gjennomsnitt 3,1 prosent fra juli til august
under det årlige sommersalget, mens prisene på skotøy falt med 2,5 prosent. Det
har også vært salg på møbler, og her falt prisene med knapt 1 prosent.
En del varer og tjenester ble notert med prisoppgang i august. Foreldrebetalingen i barnehager økte med 1,9 prosent, mens opphold i skolefritidsordningen ble 8,3 prosent dyrere. Prisen på parafin og fyringsolje til bolig økte med om lag 6 prosent. Med dette ligger prisene for disse produktene noe over nivået i mai, som var måneden før sommertilbudene startet. Bensinprisen økte med knapt 1 prosent siste måned. Prisen på kjøp av mobiltelefon økte også merkbart fra juli til august. Det var spesielt de rimeligste telefonene som hadde sterk oppgang.
Prisledende tjenestesektor
KPI gruppert etter leverende sektor viser at «tjenester med arbeidslønn som
dominerende prisfaktor» steg med 5,2 prosent siste tolv måneder. Sektoren var
en viktig bidragsyter til konsumprisveksten og omfatter blant annet tjenester
til vedlikehold av bolig og transportmidler, ulike helsetjenester og
utdanningstjenester. Ser en på de siste ti årene har konsumprisindeksen steget
med vel 35 prosent mens prisene på «tjenester med arbeidslønn som dominerende
prisfaktor» steg med nærmere 55 prosent. Dette gir en realprisvekst på nesten
20 prosent for disse tjenestene. Tolvmånedersveksten for denne tjenestegruppen
har i denne tiårsperioden bare unntaksvis vært mindre enn den samlede
konsumprisveksten.
Nye vekter i KPI
Vektene i KPI revideres i august hvert år på grunnlag av resultatene fra
Statistisk sentralbyrås årlige forbruksundersøkelse. For perioden august 1997
til juli 1998 er vektene hentet fra forbruksundersøkelsene 1994,1995 og 1996.
«Bolig, lys og brensel», «reiser og transport» og matvarer er fremdeles de dominerende områdene i husholdningenes forbruksutgifter. Boligutgiftene utgjør nesten 23 prosent av de totale forbruksutgiftene, mens «reiser og transport» og matvarer utgjør henholdsvis 21,8 og 13,6 prosent. Forbruksandelen for konsumgruppen bolig, lys og brensel er imidlertid redusert som følge av markert nedgang i husholdningens renteutgifter. Forbruksundersøkelsen viser også at matvareutgiftene fortsetter å ta en stadig mindre del av husholdningenes totale utgifter. Derimot økte husholdningenes utgiftsandel til «reiser og transport» og ulike fritidssysler.
Harmonisert konsumprisindeks
Den norske harmoniserte konsumprisindeksen, som utarbeides for internasjonale
sammenligninger av prisutviklingen, var i august 102,2 (1996=100). Det
innebærer en tolvmånedersvekst på 2,1 prosent, mot 2,0 i juli.
Figur 6: Endringer i vektandelene i konsumprisindeksen fra august 1997. Hovedgrupper![[Figur 6]](8-1-thumb.gif)
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i
måneden. For perioden august 1997 - juli 1998 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1994, 1995 og 1996.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på omlag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.