![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
|
|
|
Tolvmånedersveksten var rundt 3 prosent første halvdel av 1997 og om lag 2,3 prosent siste halvdel. Denne utviklingen i tolvmånedersveksten er i stor grad påvirket av bortfallet av momskompensasjonen på enkelte landbruksprodukter i 1996 samt endringene i elektrisitetsprisene. Utviklingen i årsveksten fra 1996 til 1997 var påvirket av flere andre faktorer.
Konsumprisindeksen steg med 2,6 prosent fra 1996 til 1997. Drift og vedlikehold av transportmidler samt tobakk, alkoholholdige drikkevarer, matvarer og elektrisitet hadde sterkest prisvekst. Prisene på klær og skotøy trakk derimot i motsatt retning.
Dyrere bilhold
Gruppen drift og vedlikehold av transportmidler hadde også en sterk årsvekst,
med 5,2 prosent. Dette skyldes hovedsakelig prisoppgang på bensin,
verkstedsreparasjoner og reservedeler. Bensinprisene steg i gjennomsnitt med
vel 7 prosent i perioden. Noe av denne prisoppgangen skyldes avgiftsøkningen
ved årsskiftet 1996/97. Bilforsikring hadde kun en moderat prisoppgang i
perioden.
Høyere matvarepriser
Matvareprisene steg samlet sett med 3,5 prosent fra 1996 til 1997. Prisoppgang
på meierivarer, frukt og grønnsaker bidrog mest til denne utviklingen.
Bortfallet av momskompensasjonen i juli 1996 førte til en sterk økning i
prisene på melk, ost og kjøtt utover høsten 1996. Denne økningen fortsatte i
1997.
Gruppen melk, ost og egg hadde en prisoppgang på knapt 4 prosent fra 1996 til 1997, mens kjøtt og kjøttvarer steg med knapt 3 prosent. Frukt og grønnsaker hadde en prisoppgang på om lag 5 prosent. Det var spesielt importerte frukter som bidrog til denne økningen. Kaffeprisene gikk opp med vel 17 prosent i 1997. Årsaken til prisoppgangen har sin bakgrunn i lavere produksjon og økt forbruk av kaffe de siste årene i de store produsentlandene.
Avgiftsendringer ved årsskiftet 1996/97 bidrog til en samlet prisoppgang for drikkevarer og tobakk på 6,4 prosent. Tobakksvarer hadde en prisstigning på om lag 11 prosent, mens prisene på alkoholholdige drikker steg med i overkant av 4 prosent.
Økte utgifter til bolig, lys og brensel
Prisene på elektrisk kraft til husholdningene, inkludert nettleie og avgifter,
steg med 3,7 prosent fra 1996 til 1997. Til sammenligning var års-veksten fra
1995 til 1996 4,5 prosent. Redusert forbruk, mye nedbør og høy import av kraft
første halvdel av 1997 er noen forklaringsfaktorer bak nedgangen i
elektrisitetsprisene i forhold til året før. Andre oppvarmingsutgift-er til
bolig som parafin, fyringsolje og fjernvarme steg med i underkant av 7 prosent.
Husleier viste en oppgang på 2,4 prosent fra 1996 til 1997. Husholdninger i leide boliger opplevde en sterkere husleievekst enn husholdninger som eier boligen gjennom borettslag, sameier og lignende. Økningen i husleier for leieboliger skjedde hovedsakelig fra 1. til 2. kvartal, mens leiene for borettslagsboliger viste en større vekst fra 2. til 3. kvartal. Veksten i husleier var forøvrig den sterkeste årsveksten siden 1993. Årsveksten for husleier nådde en bunn i 1994 med en økning på 0,5 prosent. Siden 1994 har vi registrert en jevn stigende vekst i husleier.
Billigere klær
Prisene på klær og skotøy ble notert med en svak nedgang fra 1996 til 1997. De
to siste årene har prisene på klær og skotøy falt med rundt 3 prosent, noe som
kan ses i sammenheng med sterk konkurranse i bransjen og økt import fra
asiatiske land. En fortsatt svekking av valutaen i Asia kan medføre ytterligere
prisnedgang på klær og skotøy i 1998. Erfaringsmessig vil det imidlertid ta tid
før valutabevegelser gir seg utslag i konsumprisene.
Reduserte priser på en del fritidsprodukter og møbler bidrog også til å dempe årsveksten i konsumprisene.
Internasjonale tall
Den harmoniserte konsumprisindeksen for EØS-området, som utarbeides for
internasjonale sammenligninger av prisutviklingen var 102,3 (1996=100) i
november 1997. Dette gir en økning på 1,8 prosent fra november 1996.
EØS-området har størst prisøkningen innenfor utdanning, med en vekst på 3,8
prosent siste tolv måneder. Finland har den høyeste økningen med 8,5 prosent.
De andre nordiske landene har alle vekst på under 2 prosent og har dermed de
laveste vekstratene i hele EØS-området.
For desember 1997 var den norske harmoniserte konsumprisindeksen 103,1 (1996=100), dette gir en økning på 2,2 prosent fra desember 1996 og en årsvekst på 2,6 prosent fra 1996 til 1997.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i
måneden. For perioden august 1997 - juli 1998 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1994, 1995 og 1996.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger totalt på omlag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95.