Finanstellingen, 1996. Fordringer og gjeld overfor utlandet:

EUs nettogjeld til Norge steg med 24 milliarder i 1996

---

Nettofordringene overfor utlandet økte med 36 milliarder kroner i 1996. Ved årsskiftet 1996/1997 var dermed våre nettofordringer på utlandet 38 milliarder kroner, eller 3,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

---

Ved utgangen av 1996 var fordringene på utlandet 554 milliarder og gjelden 517 milliarder kroner. I løpet av året hadde fordringene økt med 134 milliarder og gjelden med 98 milliarder kroner. Den vesentligste delen av fordringsøkningen skyldes en meget sterk vekst i Norges Banks og livsforsikringsselskapenes beholdninger av utenlandske verdipapirer, og økte aksjebeholdninger innenfor oljenæringen.

Det meste av gjeldsøkningen kom i forretnings- og sparebankene. Sektorenes netto utenlandsgjeld økte med 54 milliarder til 69 milliarder kroner. Utenlandske bankinnskudd økte med 57 milliarder kroner, og bankene hadde også en vekst i sine utenlandslån på 9 milliarder kroner. I 1992 hadde banksektorene en nettofordring på utlandet på 2 milliarder kroner.

Stor vekst i beholdningen av utenlandske aksjer
Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av 1996 i alt 76 milliarder kroner, vurdert til pålydende verdi. Beholdningene hadde økt med 21 milliarder i løpet av året. Målt i kroner er dette den største økningen som noensinne er regist-rert. De norske aksjeinvesteringene ble nær doblet i Storbritannia, og veksten i beholdningen av aksjer i Danmark og Sverige var også meget sterk.

De største aksjeinvesteringene var i Storbritannia. Der eide Norge aksjer til en pålydende verdi av 17 milliarder kroner ved utgangen av 1996. I USA eide Norge aksjer til en verdi av 12 milliarder, i Danmark og Sverige 9 milliarder hver og i Frankrike 5 milliarder.

Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde i alt 38 milliarder kroner ved utgangen av 1996. Det var en økning på 2 milliarder i løpet av året. De viktigste investorlandene var USA med 9 milliarder, Sverige med 8 milliarder og Storbritannia med 7 milliarder kroner.

Store nettofordringer på EU-land
Norges nettofordringer på EU-land fortsatte å stige i 1996 og utgjorde 46 milliarder ved utgangen av året, en økning på 24 milliarder kroner fra 1995. De viktigste landene var Tyskland, Frankrike og Sverige, der vi hadde nettofordringer på i alt 59 milliarder kroner. Nettofordringene på de skandinaviske EU-medlemmene Danmark, Sverige og Finland ble redusert med 15 milliarder i løpet av året. Norge har imidlertid en betydelig nettogjeld til EU-landene Belgia, Luxembourg og Nederland.

Nettogjelden til land utenfor EU ble også redusert i løpet av 1996. I løpet av året ble nettogjelden til USA, Sveits og Japan redusert med 7 milliarder, og var 51 milliarder ved utgangen av 1996.

Offentlige og private foretak
Offentlige og private foretak hadde en nettogjeld til utlandet på 78 milliarder kroner ved utgangen av 1996. I løpet av året steg både fordringene og gjelden med 38 milliarder. Bygge- og anleggsnæringene økte sine netto-fordringer med 3 milliarder. Oljenæringene hadde også i 1996 den kraftigste nedgangen i nettogjelden, med 19 milliarder kroner. Selskaper innenfor industri, kraft- og vannforsyning og utenriks sjøfart økte derimot sin nettogjeld med 18 milliarder kroner.

Statlige og kommunale foretak hadde en fordringsøkning på 17 milliarder, og private foretak 21 milliarder. Økte aksjebeholdninger, utlån og varefordringer var hovedårsakene til ford-ringsveksten. Gjeldsøkningen fordelte seg med 14 milliarder på statlige og kommunale foretak og 24 milliarder på private foretak. Hovedårsakene til gjeldsøkningen var økte låneopptak i utlandet.

Om statistikken
Statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (finanstellingen) bygger på oppgaver som hvert år innhentes fra alle juridiske personer som Statistisk sentralbyrå vet har finansielle mellomværender med utlandet. I finanstellingen er aksjer, ihendehaverobligasjoner og andre verdipapirer vurdert til pålydende verdi. I utenriksregnskapet, som også gir endringstall for Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet, benyttes tran-saksjonsbeløpene for handel med tilsvarende papirer. Dersom transaksjonsbeløpene ved handel i verdipapirer avviker fra papirenes pålydende verdi, vil det kunne oppstå til dels betydelige avvik mellom de to statistikkene.

Figur 12: Norges nettofordringer overfor utlandet, fordelt på land og landgrupper. 1994, 1995 og 1996. Millioner kroner

Tabeller

* Tabell 7-2: Fordringer, gjeld, nettofordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, etter debitor- og kreditorland. Pålydende verdi. 31. desember 1995-1996. Millioner kroner

* Tabell 7-3: Fordringer, gjeld, nettofordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor. 31. desember 1992-1996. Millioner kroner

Ny statistikk

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 6, 1998