Stort avvik mellom utenriksregn-skapet og finanstellingen for 1996

---

Finanstellingen for 1996 viser en økning i Norges nettofordringer overfor utlandet i løpet av året på 36 milliarder kroner. Utenriksregnskapet for samme periode viser en økning i netto-fordringene på 65 milliarder kroner. Differansen er dermed på hele 29 milliarder kroner.

---

Avviket mellom de to statistikkene har aldri vært så stort tidligere. Derfor er det foretatt en relativt grundig gjennomgang av statistikkgrunnlagene for eventuelt å redusere eller forklare noe av denne differansen. Gjennomgangen har imidlertid ikke gitt grunnlag for vesentlige endringer i noen av statistikkene.

Ulike regnskapsprinsipper
Differansen har sin bakgrunn i flere forhold. En viktig årsak er at finanstellingen benytter pålydende verdier i verdsettingen av verdipapirer, mens utenriksregnskapet benytter transaksjonsverdier. Ved større transaksjoner i verdipapirer der transaksjonsbeløpet avviker vesentlig fra pålydende beløp, vil det derfor nødvendigvis oppstå differanser. Store norske investeringer i utlandet vil skape avvik på aktivasiden. Utenriksregnskapet vil da vise større nettofordringsøkning (eller større nettogjeldsnedgang) enn finanstellingen. Store utenlandske investeringer i Norge vil derimot skape avvik på passivasiden. Utenriksregnskapet vil da vise større nettofordringsnedgang enn finanstellingen.

I 1996 var de norske investeringene i utenlandske verdipapirer betydelig større enn tilsvarende utenlandske investeringer i Norge. Dette gir derfor en nettofordringsøkning i utenriksregnskapet som ikke reflekteres i tilsvarende grad i finanstellingen.

I finanstellingen innhentes det også opplysninger om bokført verdi av verdipapirene på aktivasiden for alle sektorer og dessuten markedsverdi for finanssektorene. Dersom de pålydende verdiene byttes ut med bokførte verdier/markedsverdier for aktivasidens del, reduseres differansen mot utenriksregnskapet med om lag 5 milliarder kroner.

Usikre tall for omvurderingene
I utenriksregnskapet beregnes anslag på endring i nettofordringer ved å korrigere driftsbalansen for kjente omvurderinger. Omvurderingene skal representere balanseendringer som skyldes svingninger i valuta- og verdipapirkurser. Imidlertid er informasjonen om omvurderingene mangelfull, noe som innebærer stor usikkerhet i utenriksregnskapets tall for netto balanseendring.

For finanstellingens del ble populasjonen til 1996-undersøkelsen utvidet fra om lag 8 000 til om lag 18 500 selskaper. Dette tilleggsutvalget gav en klar overvekt av selskaper med fordringer (primært verdipapirer) på utlandet, og det er lite sannsynlig at alle selskapene foretok disse investeringene i 1996. Tallene slår imidlertid direkte ut som nettofordringsøkning, i og med at selskapene ikke var med i undersøkelsen i 1995. Nettoford-ringsøkningen, og derved differansen, kan anslås til om lag 2 milliarder kroner.

Tilbakeholdt utbytte
En annen årsak til avvik mellom finanstelling og utenriksregnskap er behandlingen av tilbakeholdt utbytte i direkte investeringsforetak. Tilbakeholdt utbytte tilsvarer den delen av et selskaps overskudd som ikke tas ut som utbytte, men istedet tilføres selskapets fond/egenkapital. Tilbakeholdt utbytte er innarbeidet i utenriksregnskapet fra 1992, mens tilsvarende tall ikke er med i finanstellingen.

Transaksjoner i utenriksregnskapet og tilsvarende endringer i balansen blir ikke alltid registrert til samme tid (samme år) i de to statistikkene. Dette vil spesielt gjelde transaksjoner og balanseendringer som foregår like før eller like etter et årsskifte.

Forskjellige valutakurser
I utenriksregnskapet benyttes både gjennomsnittlige dagskurser og sluttkurser per måned ved omregning til norske kroner, mens finanstellingen benytter børsnotert valutakurs per 31. desember. Svingninger i valutakursene vil derfor også kunne skape relativt betydelige differanser mellom de to statistikkene. Differansen vil være avhengig av forholdet mellom ford-ringer og gjeld i den aktuelle valutaen, og vil gi større utslag desto større forskjellen mellom fordringer og gjeld i denne valutaen er.

Differansen må dessuten vurderes i forhold til selve størrelsene på total gjeld og totale fordringer. Med en gjeld på 517 milliarder kroner og
fordringer på 554 milliarder, vil et avvik for hver av disse postene på 2-3 prosent kunne bety en differanse på om lag 20-30 milliarder kroner.

Kilde

Ukens statistikk nr. 6, 1998