Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art, 1997. Foreløpige tall:

Økende underskudd i kommuneforvaltningen

---

Til tross for en betydelig skattevekst og vekst i overføringene fra staten for kommuneforvaltningen i 1997, økte de løpende utgiftene med 1 prosentpoeng mer enn inntektene. Dette reduserte sparingen med nær 1 milliard kroner. Samtidig indikerer tertialstatistikken en investeringsvekst i kommuneforvaltningen på hele 4,3 milliarder kroner, med særlig sterk vekst i undervisningssektoren.

---

Inntekter/utgifter
De løpende inntektene for 1997 er anslått til 166,9 milliarder kroner. Dette er en vekst på 5,8 prosent i forhold til 1996. De største bidragene til de økte inntektene er store skatte- og overføringsinntekter i 1997.

Skatteinntektene økte med 4,6 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner. Dette til tross for at skattøren for alminnelig inntekt fra forskuddspliktige skattytere ble redusert med 0,25 prosentpoeng fra 1996 til 1997. Noe av årsaken til den økte skatteinngangen kan tilskrives økt sysselsetting og økte lønninger.

Overføringene fra staten steg med nærmere 5 milliarder kroner. En av årsakene til denne veksten var reform-97. Reformen har medført store utgifter til investeringer innenfor skolesektoren. Bruttoinvesteringer i fast realkapital økte med 4,6 milliarder kroner, som er en vekst på 27 prosent. Tertialstatistikken indikerer at de løpende utgiftene økte med 6,8 prosent til 157,5 milliarder kroner. Det er lønnskostnadene som har bidratt til den største økningen på utgiftsiden. Lønnskostnadene for 1997 er anslått å øke med 6,5 milliarder kroner, eller 6,5 prosent.

Nettofinansinvesteringer
De totale utgiftene, det vil si løpende utgifter samt investeringer i fast realkapital, økte i 1997 med 9,2 prosent. Sett i forhold til en svakere vekst i inntektene resulterte dette i en reduksjon i nettofinansinvesteringene på 2,4 milliarder kroner. Underskuddet for 1997 anslås dermed til om lag 3,4 milliarder kroner.

Nettofinansinvesteringer, eller underskudd før lånetransaksjoner, er en viktig indikator ved vurdering av utviklingen i kommuneøkonomien. I årene etter 1990, bortsett fra i 1994, har kommuneforvaltningen hatt underskudd før lånetransaksjoner. Utviklingen fram til 1994 var en gradvis reduksjon av underskuddet. Med et underskudd på om lag 1 milliard i 1996 tyder anslaget for 1997 på en forverring av kommuneforvaltningens finansielle situasjon.

Bruttoinvesteringer
Bruttoinvesteringer i 1997 har vært sterkt påvirket av grunnskolereformen. I 1997 anslås bruttoinvesteringene til å være 12,8 prosent av de totale inntektene. Det er den høyeste andelen som har vært på 1990-tallet. I perioden fra 1991 til 1996 har bruttoinvesteringene som andel av totale inntekter variert mellom 9,6 og 10,7 prosent.

Om statistikken
Opplysningene bygger på endelige regnskapstall for 1991 til 1996 som Statistisk sentralbyrå (SSB) innhenter fra alle kommuner og fylkeskommuner samt felleskommunal virksomhet. Anslaget for 1997 bygger på foreløpige regnskapstall (tertialstatistikk) for 153 små og mellomstore kommuner samt 7 fylkeskommuner. Regnskapstallene er hentet fra Kommunaløkonomisk informasjonsbank i Kommunenes Sentralforbund, og som SSB blåser opp til å gjelde for hele kommunesektoren. Hvilke kommuner som er med i tertialstatistikken er bestemt av hvilke kommuner og fylkeskommuner som fører sine regnskaper gjennom datasentralene NIT og Allianse.

Figur 13: Over-/underskudd før lån i prosent av totale inntekter. 1991-1997

Figur 14: Bruttoinvesteringer i prosent av totale inntekter. 1991-1997

Tabeller

Ny statistikk

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 6, 1998