Åpnede konkurser, 4. kvartal 1997:

33 prosent flere konkurser i Vest-Agder

---

Det ble åpnet 3333 konkurser i 1997. Dette er en nedgang på 125 konkurser, eller 3,6 prosent sammenlignet med året før. Nedgangen er noe større enn den var for 1996, hvor antallet åpnede konkurser gikk ned med 1,2 prosent. Størst prosentvis nedgang hadde Troms med nesten 25 prosent, mens Vest-Agder hadde den største økningen med om lag 33 prosent.

---

Ti av landets 19 fylker hadde en reduksjon i antallet konkurser. Fylkestallene viser store endringsforskjeller i antall åpnede konkurser, og økningen i Vest-Agder skyldes blant annet en markert økning i antall konkurser i bygge- og anleggsvirksomheten.

Konkursene er i all hovedsak lokalisert til Sørøst- og Nordvestlandet. Flest konkurser rammet Oslo med 644 stykker. Dette utgjør om lag 19 prosent av de totale åpnede konkursene. Oslo hadde dermed en nedgang på 4,7 prosent i forhold til 1996. Deretter fulgte Akershus og Hordaland med henholdsvis 342 og 272 konkurser, en nedgang på henholdsvis over 11 og 1 prosent.

Antall foretakskonkurser gikk i 1997 ned med 4,6 prosent til 2100, mens de personlige konkursene gikk ned med om lag 2,6 prosent, til 1233.

Selv om det ble flere konkurser i de fleste næringer, er det likevel en total nedgang fordi bygge- og anleggsbransjen og varehandelen hadde en nedgang på henholdsvis 18 og 15 prosent. Størst økning finner vi i transport og kommunikasjonsnæringen hvor antall konkurser økte med over 10 prosent. Næringen eiendomsdrift med videre hadde størst økning i antall åpnede foretakskonkurser, med 20 nye tilfeller. Samtidig viser næringsfordelingen av de personlige konkursene at antall konkurser i eiendomsdrift med visere ble redusert med 21 prosent, eller 23 tilfeller. Fordelt etter eierforhold var det aksjeselskaper som ble rammet av flest konkurser i 1997, med 2054. Over 50 prosent av disse hadde en aksjekapital på 50 000 kroner.

Om statistikken
Fra og med 1. januar 1994 er Statistisk sentralbyrås (SSB) konkursstatistikk basert på Konkursregisteret i Brønnøysund. Tidligere ble opplysningene hentet fra Løsøreregisteret. Tallene fra de to registrene er ikke direkte sammenlignbare.

Opplysninger om selskapstype, alder og aksjekapital er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Sysselsettingstallene bygger på opplysninger i SSBs Bedrifts- og foretaksregister.

Fra og med 1. januar 1995 gir materialet fra Brønnøysund muligheter til å identifisere personlige konkurser. Disse var tidligere delvis inkludert i gruppen uoppgitt næring og delvis var de næringsfordelte. Personlige konkurser omfatter åpnede konkurser for personlig næringsdrivende og lønnstakere. I praksis betyr dette at dersom konkursdebitor ikke er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund, eller dersom den ikke er et enkeltmannsforetak, grupperes den inn under de personlige konkursene. Fra og med 1. januar 1995 oppgis næringsfordeling på to siffer for personlige konkurser fra Brønnøysund. Opplysningene bygger på skifterettens tildeling av næring, og det er knyttet en del usikkerhet til denne. De er derfor presentert i egen tabell. Endringene fører til at de næringsfordelte konkurser fra og med 1. januar 1995 ikke direkte kan sammenlignes med tidligere perioder.

Figur 9: Åpnede konkurser. 1984-19971

Figur 10: Åpnede konkurser, etter fylke. 1.-4. kvartal 1996 og 1997

Tabeller

* Tabell 8-2: Åpnede konkurser, etter måned. 1989-1997

* Tabell 8-3: Åpnede konkurser. Antall konkurser, sysselsatte og omsetningsverdi, etter næring (SN94). 1996 og 1997

* Tabell 8-4: Åpnede konkurser, etter sysselsettingsgrupper, omsetningsgrupper og næring (SN94). 1997

* Tabell 8-5: Personlige konkurser, etter næring (SN94). Prosent. 4. kvartal 1996- 4. kvartal 1997

* Tabell 8-6: Åpnede konkurser, etter etableringsår og fylke. 1996 og 1997

* Tabell 8-7: Åpnede konkurser, etter eierform og fylke. 3. kvartal 1996 og 1997

* Tabell 8-8: Åpnede konkurser i aksjeselskaper, etter aksjekapital og fylke. 1996 og 1997. 1 000 kroner

Ny statistikk

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 7, 1998