Prisene på klær lå i januar 6 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Prisnedgangen grunnet vintersalget på klær var markert kraftigere fra desember 1997 til januar 1998 enn for tilsvarende periode i fjor. Mens prisene i år falt med godt over 8 prosent, var nedgangen i samme periode i fjor noe under 4 prosent.
Konsumprisindeksen viste en økning på 2 prosent fra 15. januar 1997 til 15. januar 1998 (tolvmånedersveksten). I januar i fjor var tolvmånedersveksten på 3 prosent. Klær og elektrisitet er billigere enn for ett år siden, mens drift og vedlikehold av transportmidler, drikkevarer og tobakk og enkelte matvarer har blitt vesentlig dyrere.
Prisene på elektrisitet som husholdingene betaler i januar i år, lå om lag 10 prosent lavere enn for et år siden. Dette skyldes i første rekke en kraftig nedgang i elprisene fra januar til august i 1997. Fra august 1997 og fram til i dag har prisene vært stigende.
Bilhold er blitt dyrere
Premiene til bilforsikring har hatt en markant økning de siste tolv månedene.
Årsaken til de økte premiene ligger trolig i de høye utbetalingene som
forsikringsselskapene opplevde i kjølvannet av det økende antallet
trafikkulykker i fjor. I tillegg ligger bensinprisene på et nivå som er rundt 7
prosent over fjorårsnivået i januar.
Matvareprisene steg i gjennomsnitt med 3,6 prosent de siste tolv månedene. Det er særlig prisen på kaffe som trekker opp. Kaffeprisene lå i januar 1998 vel 28 prosent høyere enn i januar 1997. Sukkerprisene lå i januar nesten 10 prosent over fjorårsnivået.
Prisene på tobakksvarer har steget med nesten 14 prosent de siste tolv månedene, hovedsakelig på grunn av økte avgifter ved årsskiftet. Realveksten i tobakksprisene har vært nesten 100 prosent de siste ti årene. Fra januar 1988 har tobakksprisene steget med nesten 130 prosent, mens den totale konsumprisindeksen har vist en økning på vel 32 prosent i den samme perioden.
Prisoppgang på helsepleie
Utgifter til helsepleie har økt med nærmere 7 prosent fra januar 1997 til
januar 1998. Over halvparten av denne oppgangen kom ved årsskiftet.
Myndighetene la om prissettingen på legemidler, noe som har gitt seg utslag i
økte priser på de fleste medikamenter. Også egenandelen for enkelte
helsetjenester økte ved årsskiftet.
Fra desember til januar
Fra desember 1997 til januar 1998 steg konsumprisindeksen med 0,4 prosent. I
tilsvarende periode for et år siden var økningen på 0,8 prosent. I tillegg til
økte priser på bilforsikring, helsepleie og tobakk, viste også
elektrisitetsprisene en økning med vel 4prosent. Hovedårsaken var høyere
priser på nettleie og kraftpris, mens elavgiften kun hadde en svak økning.
Prisene på alkoholholdige drikkevarer hadde en økning på nesten 6 prosent. Også prisene på mineralvann hadde en økning på vel 6 prosent. Økte særavgifter fra årsskiftet synes å ligge bak denne prisstigningen. Melkeprisene viste også en stigning fra desember til januar. H-melk og skummet melk økte med rundt 3 prosent, mens lettmelk økte med i underkant av 1 prosent.
Matvareprisene økte med 1 prosent fra desember til januar. En sesongmessig oppgang på en del frukt og grønnsaker forklarer noe av prisveksten. Stor tilbudsaktivitet gav lavere priser på klær, skotøy og møbler i den samme perioden.
Internasjonale tall
Den harmoniserte konsumprisindeksen for Norge var 102,6 (1996=100) i 1997. Det
er en økning på 2,6 prosent fra året før (årsveksten). På grunn av meget
beskjeden prisstigning i hele EØS-området, er dette, med unntak av Hellas, den
høyeste årsveksten i EØS-området. I 1996 var årsveksten i Norge 0,7 prosent,
for øvrig den laveste årsveksten i EØS-området. Det er spesielt landene i
Sør-Europa, som tidligere hadde kraftig prisstigning, som har redusert sin
prisstigning de siste par årene.
Den norske harmoniserte konsumprisindeksen for januar 1998 var 103,6 (1996=100). Det er en økning på 1,6 prosent fra januar 1997.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i
måneden. For perioden fra august 1997 til juli 1998 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1994, 1995 og 1996.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.