Flere på utenlandsferie

Flere velger å dra til utlandet i ferien. 58 prosent av de ferierende drog til utlandet i 1997. Samtidig blir det færre som tar ferien i Norge. Det har særlig rammet Vestlandet og innlandsfylkene på Østlandet.

Andelen av befolkningen på ferie som drar til de andre nordiske landene har holdt seg omtrent stabil og var på 22 prosent i 1997. Veksten i utenlandsferiene gjelder først og fremst trafikken til land utenfor Norden.

I 1997 drog 42 prosent til land utenfor Norden, mens andelen var på 34 prosent i 1994. Andelen som ferierer i Norge har imidlertid gått ned fra 74 prosent i 1994 til 67 prosent i 1997. I Norge er fortsatt innlandsfylkene Hedmark, Oppland og Buskerud sammen med Vestlandet de mest populære feriemålene, men begge områdene har mistet markedsandeler siden 1994. Andelen som ferierte i innlandsfylkene gikk ned fra 28 prosent i 1994 til 22 prosent i 1997. Andelen som ferierte på Vestlandet gikk ned fra 23 til 19 prosent i samme periode.

En av fire uten ferietur
26 prosent av befolkningen var ikke på ferie i løpet av 1997. Dette er en svak, og kanskje tilfeldig, nedgang fra 28 prosent i 1994. Andelen uten ferie har imidlertid holdt seg noenlunde stabil helt siden midten av 1970-årene. Derimot varierer ferieomfanget sterkt mellom ulike befolkningsgrupper. I husholdninger med inntekt på 500 000 kroner eller mer var det bare 9 prosent som ikke hadde ferie i 1997. Andelen var derimot på hele 42 prosent i husholdninger med inntekt mellom 100000-199000 kroner.

I spredtbygde strøk hadde 37 prosent av befolkningen ingen ferietur. I de største byene var derimot andelen uten ferietur nede i 15 prosent. I aldersgruppen 67-79 år var 45 prosent ikke på ferie i 1997, mens andelen i gruppen 25-44 år var på 23 prosent. De eldre som var på ferie unte seg imidlertid 24 ferieturdager i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet for alle aldersgruppene var på 19 dager.

Hotell i utlandet, hytte i Norge
I 1997 ble 35 prosent av overnattingene lagt til hotell, pensjonat og lignende. 28 prosent av overnattingene var i hytte og snaut 10 prosent var campingovernattinger. Overnatting hos slekt og venner stod for 21 prosent. Fordelingen på overnattingsmåtene er imidlertid svært ulik på utenlandsferier og på norgesferier. I utlandet brukes hotell på 68 prosent av overnattingene. I Norge er hotallandelen på beskjedne 8 prosent. I Norge er derimot overnatting i egen hytte/fritidsbolig viktigst med en andel på drøyt 32 prosent. I tillegg brukes leid eller lånt hytte på 14 prosent av overnattingene. Dermed brukes hytte til sammen på hele 46 prosent av overnattingene innenlands.

Andelen hotellovernattinger har økt fra 28 prosent i 1994. Andelen hytteovernattinger gikk ned fra 33 prosent i 1994. Disse endringene må ses i sammenheng med den økende utenlandstrafikken i 1997.

Flere tar ferien på høsten
Sommerferien er fortsatt den klart viktigste ferieperioden. 64 prosent av befolkningen var på sommerferie i månedene fra mai til august 1997. Dette er samme andel som i 1994, men andelen har gått svakt ned siden slutten av 1970-årene. Høstferien økte sin betydning som ferieperiode fra 14 prosent i 1994 til 17 prosent i 1997. Ferieuttaket om høsten har dermed vært klart større på 1990-tallet enn i 1980- og 1970-årene. Vinteren 1997 var 11 prosent på en ferietur med minst fire overnattinger og 5 prosent var på juleferie. Dette er omtrent samme andeler som i 1994.

Mer omfattende resultater fra Ferieundersøkelsen 1997 blir publisert i en egen rapport før sommeren.

Tabeller

Tabell 1. Antall ferieturer. Personer prosentvis fordelt, etter antall ferieturer og gjennomsnittlig antall ferieturer per person. 1997

Tabell 2. Antall dager på ferietur. Personer prosentvis fordelt, etter antall dager på ferietur og gjennomsnittlig antall dager på ferietur per person. 1997

Tabell 3. Andel personer på ferietur, etter sesong. 1997. Prosent

Tabell 4. Ferieturer, etter reisemål. Andel personer med overnatting på ulike steder. 1997. Prosent

Tabell 5. Antall overnattinger, etter overnattingsmåte, i Norge og i utlandet. 1997. Prosent

Om statistikken
Statistikken over nordmenns ferievaner bygger på en intervjuundersøkelse gjennomført i november 1997. Et utvalg på 2500 personer i alderen 16-79 år ble spurt om feriereiser med minst fire overnattinger i perioden fra november 1996 til oktober 1997. Svarinngangen var på om lag 70 prosent. Som vanlig ved utvalgsundersøkelser er resultatene beheftet med en viss statistisk usikkerhet. Små endringer og forskjeller mellom grupper bør derfor tolkes med varsomhet.

I artikkelen er resultatene omtalt som nordmenns ferievaner i 1997. Vær oppmerksom på at dette er en forenkling siden statistikken for hele året egentlig dekker perioden november 1996 til oktober 1997. Ferieaktiviteten i november og desember er imidlertid lav, og dette vil derfor i liten grad forstyrre resultatene på årsbasis.

I tillegg til denne undersøkelsen som dekker ferieturer med minst fire overnattinger, gjennomføres det også kvartalsvise undersøkelser som dekker korte turer med en til tre overnattinger og yrkesreiser. Resultatene fra disse undersøkelsene vil sammen med mer omfattende resultater fra ferieundersøkelsene bli publisert i en egen rapport senere i 1998.

Fra og med 1997 blir både ferieundersøkelsene og de kvartalsvise undersøkelsene av korte turer gjennomført hvert år. Undersøkelsene er som en del av EØS-avtalen lagt opp etter EUs krav på dette området. Det betyr at tilsvarende undersøkelser etter hvert vil bli gjennomført i hele EØS-området.

Figur 3: Ferieturer, etter overnattingsmåte. 1997. Prosent

Figur 4: Ferieturer, etter reisemål. 1992-1997. Prosent

Figur 5: Andel personer på ferietur i ulike sesonger. 1970-1997. Prosent

Ny statistikk

Ferieundersøkelsen, 1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk.Ytterligere resultater fra Ferieundersøkelsen 1997 blir publisert i en egen rapport før sommeren. Mer informasjon: Jan-Erik Lystad, tlf. 62 88 54 10, e-post: jan-erik.lystad@ssb.no, eller Tom Granseth, tlf. 62 88 54 06, e-post: tom.granseth@ssb.no.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 14, 1998