[an error occurred while processing this directive]
Også i et lengre perspektiv har småbarnsfamiliene hatt en god inntektsutvikling. I tiårsperioden 1986-1996 hadde denne gruppen en realvekst i inntekt etter skatt på 21 prosent. Andre grupper som også har hatt en sterk inntektsvekst i samme periode er middelaldrende par uten barn (45-64 år) og pensjonistektepar, med en realvekst på henholdsvis 18 og 19 prosent.
Par med småbarn (0-6 år) hadde en økning i inntekt etter skatt på vel 25 000 kroner fra 1995 til 1996. Den sterke økningen skyldes først og fremst økte yrkesinntekter (lønns- og næringsinntekter). I gjennomsnitt hadde småbarnsfamiliene en inntekt etter skatt på 346300 kroner i 1996.
Dersom en tar hensyn til ulikheter i husholdningsstørrelsen, er det imidlertid middelaldrende par uten barn som har hatt best inntektsutvikling. (Dette er mer omtalt i Sosialt utsyn 1998.)
Blant de grupper som har hatt en svakere inntektsvekst finner en først og fremst yngre enslige (under 45 år). Denne gruppen hadde inntekter i 1996 om lag på samme nivå som det yngre enslige hadde i 1986. Også enslige forsørgere har hatt en svakere inntektsvekst enn de fleste andre grupper, med en realvekst på kun 4prosent.
Gjelden øker ...
I gjennomsnitt hadde husholdningene en gjeld på 316 000 kroner i 1996. Dette
var 35 000 kroner mer enn i 1994. Det er barnefamiliene som har den høyeste
gjelden. Par med barn under 7 år hadde i 1996 en gjennomsnittlig gjeld på 629
000 kroner, mens par der yngste barn var mellom 7 og 17 år hadde en gjeld på
624 000 kroner.
... men tynger mindre
Økte inntekter og lavt rentenivå har likevel gjort at det har blitt stadig
lettere å betjene gjelden. I 1996 utgjorde gjeldsrentene (inklusive
boligselskapsutgift) kun 6 prosent av den samlede husholdningsinntekten for
alle husholdninger. Går en tilbake til 1988 utgjorde rentene 14 prosent av
husholdningsinntekten.
Det er småbarnsfamiliene som har de største renteutgiftene, men også for denne gruppen utgjør renteutgiftene en klart mindre del av husholdningsinntekten. I 1996 utgjorde rentene kun 9 prosent av den samlede husholdningsinntekten, mens tilsvarende tall for toppåret 1988 var 22 prosent. I gjennomsnitt hadde småbarnsfamiliene 41 100 kroner i renteutgifter i 1996.
Finansformuen stadig skjevere fordelt
Husholdningenes finansformue består av bankinnskudd, aksjer og ulike
verdipapirer. I 1996 var gjennomsnittlig finansformue 217 000 kroner for alle
husholdninger. Fordelingen av denne formuen er imidlertid svært skjev, og den
har blitt mer ulik de siste årene. I 1996 tilfalt hele 62 prosent av
finansformuen de 10 prosent av husholdningene med høyest finansformue. Går vi
ti år tilbake var tilsvarende andel 51 prosent. Den økte ulikheten på
1990-tallet skyldes blant annet en sterk økning i verdien på aksjer, og denne
formueskomponenten er svært ulikt fordelt blant husholdningene.
Om statistikken
Inntekts- og formuesstatistikken 1996 er basert på et landsomfattende utvalg på
om lag 14 000 husholdninger.
Grunnlaget for statistikken er opplysninger om inntekter og formue hentet fra skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis, slik at også i formuesstatistikken er det ligningsverdier som ligger til grunn for fastsettelse av real- og aksjekapitalen. Dette betyr at de registrerte formuestallene er for lave.
I tillegg til opplysninger fra skatteligningen har vi også fått tilgang til en del skattefrie inntekter som tilfaller husholdningene, for eksempel bostøtte, stipend, barnetrygd, grunn- og hjelpestønad og økonomisk sosialhjelp.
Figur 4: Husholdningenes renteutgifter i prosent av samlet husholdningsinntekt. 1986-1996
Ukens statistikk nr. 18, 1998 [an error occurred while processing this directive]