[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 18, 1998

Inntekts- og formuesstatistikk for personlig næringsdrivende, 1996:

Økning i personinntekt fra næring


Sum personinntekt i næring for personlig næringsdrivende utgjorde 35,6 milliarder kroner i 1996. Dette er en økning på 3,4 prosent sammenlignet med året før. Personinntekten fra enmannsforetak økte med 5,3 prosent. Blant enmannsforetakene er det ingen endring i personinntekten fra primærnæringene fra 1995, samtidig som det var en økning i personinntekten fra andre næringer på 7,4 prosent.
Av sum personinntekt i næring på 35,6 milliarder kroner utgjorde 30,2 milliarder beregnet personinntekt fra enmannsforetak. Resten er beregnet personinntekt fra deltakerlignede selskaper og fra aksjeselskap, sykepenger i næring og personinntekt fra skjønnslignet næringsvirksomhet. I 1996 ble det for 30 prosent av alle enmannsforetak beregnet en negativ personinntekt på til sammen 11 milliarder kroner. Dette er fremførbart og vil komme til fradrag i senere års positive beregnede personinntekter i næring. Netto beregnet personinntekt fra enmannsforetakene utgjorde dermed 19,2 milliarder kroner i 1996.

Beregnet personinntekt for enmannsforetakene utgjorde kun 50 prosent av næringsinntekten i 1996. Fradrag for beregnet kapitalavkastning utgjorde 25 prosent av næringsinntekten, fradrag for fremførbar negativ personinntekt fra tidligere år 22 prosent og lønnsfradrag 3 prosent. Personinntektens andel av næringsinntekten var om lag 30 prosent i primærnæringene, og betydelig lavere enn i andre næringer hvor andelen var om lag 60 prosent. For virksomheter innen primærnæring utgjorde fradrag for beregnet kapitalavkastning 37 prosent av næringsinntekten mens tilsvarende andel for virksomheter innen andre næringer kun var på 20 prosent.

Gjennomsnittlig personinntekt
Samlet personinntekt for personlig næringsdrivende inklusive lønn og pensjoner var i gjennomsnitt på 209 100 kroner i 1996. Den beregnede personinntekten fra næring utgjorde 48 prosent av samlet personinntekt. For de næringsdrivende med hovedinntekt fra primærnæring var samlet personinntekt i gjennomsnitt på 151 500 kroner hvorav beregnet personinntekt i næring utgjorde 86 prosent. Tilsvarende tall for andre næringer var 223 600 kroner og 91 prosent av samlet personinntekt. For gruppen med hovedinntekt fra lønn og pensjon var samlet personinntekt i gjennomsnitt 221 100 kroner, men her er kun 9 prosent av personinntekten beregnet fra næringsvirksomhet.

Bruttoinntekt
For alle personlig næringsdrivende sett under ett, var gjennomsnittlig bruttoinntekt 277 000 kroner i 1996. Bruttoinntekten var høyest i de frie yrkene, med et gjennomsnitt på 368 000 kroner og lavest i primærnæringene med gjennomsnittlig 220 000 kroner. Bruttoinntekten er summen av lønn, skattepliktige pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. For næringsdrivende med hovedinntekten fra næringsvirksomhet, utgjorde næringsinntekten vel 80 prosent av bruttoinntekten. Ser vi på de næringsdrivende med hovedinntekten fra lønn og pensjon, var kun 13 prosent av bruttoinntekten fra næringsvirksomhet.

Tabeller

  • Tabell 01. Beregnet personinntekt i næring. 1993-1996. Millioner kroner
  • Tabell 1. Selvangivelsesregnskap, etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt. Kroner
  • Tabell 2. Næringsoppgaveregnskap for primærnæring. Totaltall. Millioner kroner
  • Tabell 3. Næringsoppgaveregnskap for annen næring. Totaltall. Millioner kroner
  • Tabell 4. Næringsinntekt og personinntekt fra deltakerlignede selskaper. Totaltall. Millioner kroner
  • Tabell 5. Sammenhengen mellom selvangivelsesregnskap og næringsoppgaveregnskap
  • Tabell 6. Beregning av personinntekt, etter næring.(1) Totaltall. Millioner kroner
  • Tabell 7. Kapitalavkastningsgrunnlag.1 Totaltall. Millioner kroner

    Om statistikken
    Statistikken er basert på et landsomfattende utvalg på om lag 4 900 næringsdrivende. En personlig næringsdrivende er her definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Enmannsforetak er personlig næringsdrivende unntatt deltakere i deltakerlignede selskaper. Grunnlaget for statistikken er hentet fra skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på.

    Resultater som bygger på selvangivelsen til de personlig næringsdrivende er fordelt etter hovedinntektens art. Denne viser hvilken type inntekt som gir det største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter. Resultater som bygger på næringsoppgaver, personinntektsskjemaer og lignende er fordelt etter virksomhetenes næring. Enhet i disse tabellene er virksomhet. En personlig næringsdrivende kan ha virksomhet i flere næringer.

    Ny statistikk

    Inntekts- og formuesstatistikk for personlig næringsdrivende, 1996.
    Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon og e-post:berit.haveraen@ssb.no, tlf. 62 88 52 35, eller reidar.eriksen@ssb.no, tlf. 62 88 54 45.

    Tabellregister

    Ukens statistikk nr. 18, 1998 [an error occurred while processing this directive]