Bruttofortjenesten er den samme som i 1986

I detaljhandelen totalt var bruttofortjenesten 22 prosent for solgte handelsvarer i 1996, noe som er identisk med resultatene fra tilsvarende undersøkelse for 1986.

Bedriftene innenfor detaljhandel solgte for 250 milliarder kroner i handelsvarer i 1996. Med en samlet varekostnad på 195 millarder kroner gir det en samlet bruttofortjeneste på 55 milliarder eller 22 prosent sett i forhold til salgsinntektene. I en tilsvarende undersøkelse for 1986 var salgsinntektene 161 millarder og bruttofortjenesten også 22 prosent.

For bedriftene innenfor dagligvarehandel er også bruttofortjenesten den samme i de to undersøkelsene, det vil si 19 prosent. Bruttofortjenesten i sko- og klesbutikkene har gått opp fra 38 prosent i 1986 til 44 prosent i 1996. For salg av nye personbiler, varebiler og lette lastebiler har bruttofortjenesten gått ned fra 13 prosent i 1986 til 9 prosent i 1996. Ulike næringsstandarder i de to undersøkelsene og ulike varegrupperinger gjør det vanskelig å sammenligne flere resultater fra de to undersøkelsene.

19 prosent på nærings- og nytelsesmidler
For detaljhandel sett under ett var det 19,2 prosent bruttofortjeneste for salg av nærings- og nytelsesmidler. Det ble solgt for til sammen 73,4 milliarder kroner i nærings- og nytelsesmidler i 1996. Av dette ble 59 milliarder solgt i næringsgrup-pen detaljhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler (dagligvarebutikker). I denne næringsgruppen var det størst bruttofortjeneste på salg av alkoholfrie viner, likør- og spritessenser (25 prosent), salg av helsekost (24 prosent) og salg av diabetikervarer (24 prosent). Lavest bruttofortjeneste var det på salg av tobakksvarer (13 prosent), mineralvann og lettøl (14 prosent), kaffe og te (14 prosent) og ost, melk, andre meieriprodukter og egg (14 prosent).

For de definerte varehovedgruppene var bruttofortjenesten høyest på salg av bekledningsvarer. Samlet bruttofortjeneste for bekledningsvarer var på 43 prosent i 1996. I næringsgruppen butikkhandel med klær var bruttofortjenesten på bekledningsvarer 44 prosent, med størst bruttofortjeneste på salg av undertøy, T-skjorter, sokker, strømper, luer og lignende småvarer med 52 prosent. Til sammenligning var bruttofortjenesten på bekledningsvarer i dagligvarebutikkene 30 prosent. I 1996 ble det solgt for 3,3 milliarder kroner i skotøy. Samlet bruttofortjeneste var på 41 prosent. Skobutikkene står for 72 prosent av samlet skosalg og har 44 prosent i bruttofortjeneste på varegruppen.

Det er lavest bruttofortjeneste på varehovedgruppen kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel, med en samlet bruttofortjeneste på 10,1 prosent. I næringsgruppen detaljhandel med motorkjøretøyer ble det solgt nye personbiler, varebiler og lette lastebiler for 29,2 milliarder i 1996. Bruttofortjenesten for denne varegruppen var på 9 prosent. I samme periode ble det solgt brukte personbiler, varebiler og lette lastebiler for 15,5 milliarder, men her var bruttofortjenesten bare 4 prosent. Det er også lave bruttofortjenester for salg av bensin og diesel. I næringsgruppen detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer (bensinstasjoner) har bedriftene 6 prosent bruttofortjeneste på salg av både bensin og diesel. Bensinstasjonene solgte for 14,3 milliarder i bensin og 4,3 milliarder i diesel i 1996.

Innenfor detaljhandel ble det solgt elektriske husholdningsapparater for 3,9 milliarder i 1996. Samlet bruttofortjeneste for denne varehovedgruppen var på 22,9 prosent. Næringsgruppen butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, TV og radio solgte for 3,3 milliarder i elektriske husholdningsapparater. Bedriftene i denne næringsundergruppen hadde størst bruttofortjeneste på salg av støvsugere (31 prosent) og lavest bruttofortjeneste på salg av komfyrer, kokeplater og komfyrtopper (19 prosent).

For de andre varehovedgruppene var bruttofortjenesten 41,4 prosent på salg av serviser, pynte- og utstyrsvarer, 38,7 prosent på salg av tekstilvarer og 36,5 prosent på salg av kjøkkenutstyr. Videre var bruttofortjenesten 36,9 prosent på lamper med tilbehør og 27,8 prosent på salg av byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper. For salg av TV, musikkanlegg, video- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk var bruttofortjenesten 23,1 prosent.

Om statistikken
Avanseundersøkelsen for detaljhandel er utarbeidet for å bedre datagrunnlaget om bruttofortjenester og salgsinntekter for handelsvarer innenfor detaljhandelsbransjen. Statistikken er basert på spørreskjemaer til et utvalg av detaljhandelsbedrifter. For andre bedrifter er det estimert tall etter omsetning fra varehandelsstatistikken for 1996. Spørreskjemaer er utarbeidet i nært samarbeid med en rekke bransjeorganisasjoner. Alle tall i statistikken er oppgitt eksklusive merverdiavgift.

Definisjoner

Med handelsvarer menes innkjøpte varer som ikke er bearbeidet i bedriften og som er beregnet for videresalg. Som salgsinntekter regnes alle inntekter fra salg av handelsvarer, inklusive tilskudd for salg av handelsvarer. Særavgifter, rabatter og returer er trukket fra, men ikke fraktkostnader. Med varekostnad menes vareforbruk av innkjøpte handelsvarer. Dette omfatter solgte varers inntakskost og svinn. Frakt og toll inngår i bedriftens varekostnad for solgte handelsvarer. Bruttofortjeneste er den realiserte avansen ved salg av handelsvarer, og utgjør marginen mellom salgsinntekter og varekostnad ved salg av handelsvarer.

Figur 1: Bruttofortjeneste, etter varehovedgrupper. Prosent av salgsinntekter

Ny statistikk
Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996.
Statistikken ble sist gang utgitt i 1990 for referanseåret 1986. Mer informasjon: Trygve.Bernt.Martinsen@ssb.no, tlf. 62 88 55 35.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 46, 1998 [an error occurred while processing this directive]