Mest i arv og gaver til dem med høy inntekt

Arvemottakere med bruttoinntekt over 500 000 kroner fikk gjennomsnittlig 464 000 kroner i arv, mens de med bruttoinntekt lavere enn 150 000 kroner arvet 283 000 kroner i gjennomsnitt. Det er altså en klar sammenheng mellom inntekt og hvor mye en får i arv. Tilsvarende sammenheng gjelder også for gavemottakerne.

Gjennomsnittsalderen for dem som mottok avgiftspliktig arv var 51 år. Av de 17 600 mottakerne var det nærmere 5 600 personer i aldersgruppen 45-54 år. I gjennomsnitt mottok denne aldersgruppen 338 000 kroner i arv. Det er likevel de som er noe yngre som mottar mest i avgiftspliktig arv. Personer i aldersgruppen 35-44 år mottok i gjennomsnitt 350 000 kroner.

Gjennomsnittsalderen til dem som mottar gaver er lavere enn for dem som mottar arv. I 1996 var gjennomsnittsalderen 39 år. Det var nærmere 7 700 i aldersgruppen 35-44 år av totalt 27 000 mottakere. Disse fikk i gjennomsnitt 176 000 kroner, mens gjennomsnittet for alle gavemottakerne var på 160 000 kroner. Gavemottakerne i aldersgruppene 17-24 år og 25-34 år mottok henholdsvis 7 og 25 prosent av samlet gavemasse, mens tilsvarende tall for arvemottakerne var 3 og 9 prosent.

507 personer arvet over 1 million
I 1996 var det 507 personer, eller 2,9 prosent av arvemottakerne, som arvet over 1 million kroner. De mottok over 15 prosent av de samlede arveoverføringene. Flest mottakere befant seg i gruppen som arvet mellom 200 000 og 400 000 kroner, over 36 prosent. For de to gruppene som mottok gaver mellom 0-100 000 kroner og over 1 million, fikk begge 13 prosent av de samlede gaveoverføringene. Den første gruppen utgjorde over 43 prosent av mottakerne, mens den andre bare utgjorde 1 prosent.

Innbyggerne i Oslo, Møre og Romsdal og Akershus var de som mottok mest i gave. Minst fikk innbyggerne i Finnmark og Telemark. I Oslo fikk mottakerne i gjennomsnitt 225000 kroner mens de i Finnmark fikk 120000 kroner.

Om statistikken
Statistikken over fordelingen av arv og gaver er utarbeidet på grunnlag av opplysninger hentet fra skattefogdens arveavgiftssystem. Arveoppgjør hvor det ikke er utlignet avgift, det vil si at avgiftsgrunnlaget er under fribeløpet på 100 000 kroner (nullbo), inngår ikke i statistikken. Arveoppgjør satt under offentlig skifte inngår heller ikke i statistikken. Mellom 2-5 prosent av alle arveoppgjør går til skifteretten. For gavesaker er alle beløp med, også de avgiftsfrie. Dette kommer av at gaver regnes som forskudd på arv og kan påvirke avgiften ved senere overføringer. Arve- og gavesaker er her registrert under det året råderetten inntrer (rådighets-dato), det vil si dødsdato på arvelater (lengstlevende arvelater i uskiftet dødsbo) eller når gaven er ytt. Opplysninger om bruttoinntekt er hentet fra selvangivelsesstatistikken 1996.

Figur 4: Arv og gave fordelt etter mottakers alder. Hele landet. 1996. Prosent

Ny statistikk
Arveavgiftsstatistikk. Fordeling av arv og gaver, 1996.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Se også artikkel i Samfunnsspeilet nr. 6/98. Mer informasjon: Erik.Breivik@ssb.no, tlf. 62 88 52 44, Jon.Epland@ssb.no, tlf. 62 88 52 37, eller Mads.Ivar.Kirkeberg@ssb.no, tlf. 62 88 52 45.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 50, 1998 [an error occurred while processing this directive]