Lavere gebyrinntekter og kostnader rundt indre Oslofjord

Gebyrinntektene for kommunalt avløp per abonnent i kommunene rundt indre Oslofjord var 11 prosent lavere enn i resten av landet. Årskostnadene per abonnent var 22 prosent lavere enn i resten av landet. Bruttoinvesteringene per abonnent i kommunene rundt indre Oslofjord var hele 62 prosent lavere enn i resten av landet. Dette har sammenheng med at de tunge investeringene for å få ned utslippet i dette sårbare området er utført tidligere. På landsbasis var kostnadene stabile.

De totale bruttoinvesteringene økte i 1997 sammenlignet med bunnåret 1996. Økningen var på 7 prosent, fra 1,237 milliarder kroner til 1,318 milliarder (faste 1993-kroner). Tilskuddet fra staten økte betraktelig fra 1996 til 1997. Nettoinvesteringene gikk dermed ned sammenlignet med 1996. Fra 1996 til 1997 økte investeringer i nye ledninger, mens det var en nedgang i rehabilitering av eksisterende ledninger og renseanlegg med og uten nitrogenfjerning. Det var en svak økning i investeringer i slambehandling, men nivået er lavt. I 12 av 19 fylker økte bruttoinvesteringene per abonnent.

Nordsjøfylkene har samme utvikling som landsgjennomsnittet med hensyn til bruttoinvesteringer per abonnent. Investeringene økte fra 1996 til 1997, men det var en nedgang sammenlignet med 1995. For kommunene rundt indre Oslofjord har det imidlertid vært en nedgang i bruttoinvesteringer per abonnent hvert år i perioden 1993-1997.

Inntekter og kostnader økte
Kommunenes gebyrinntekter fra 1996 til 1997 økte på landsbasis, og det var økning i 18 av 19 fylker. Økningen på landsbasis er 3 prosent målt i faste priser. Fra 1993 har det vært en økning i gebyrinntektene. Nordsjøfylkene har i 1998 de høyeste tilknytningsgebyrene og de høyeste årsgebyrene på kommunebasis i forhold til resten av landet.

Målt i 1993-kroner har FDV-kostnadene (forvaltning, drift og vedlikehold) økt siden 1994 på landsbasis. Økningen fra 1996 til 1997 var på 6 prosent, fra 1,930 til 2,045 milliarder kroner. Kapitalkostnadene var stabile fra 1995 til 1996, og hadde en nedgang fra 1,600 milliarder kroner i 1996 til 1,559 milliarder i 1997. Nedgangen skyldes gjennomgående lavere investeringer fra og med 1994 og til 1996 samt rentenedgang.

Årskostnaden per abonnent er 44 prosent høyere i nordsjøfylkene enn i resten av landet. Den har vært høyere i disse fylkene siden 1993, som er første året vi har tall for. Årskostnaden per abonnent i kommunene rundt indre Oslofjord var i 1997 betydelig lavere enn for resten av landet. I tillegg gikk årskostnaden per abonnent i Oslofjord-kommunene ned fra 1996 til 1997, mens den økte for resten av landet.

Flere fylker med dekningsgrad over 100 prosent
Kommunene har ikke anledning til å kreve inn mer enn kostnadene. Likevel er det 130 av 350 kommuner som har en dekningsgrad (finansie-ringsgrad) på mer enn 100 prosent. Dekningsgraden på fylkesnivå viser at fire fylker skiller seg klart ut siden 1993, ved gjentatte ganger å ha en høyere dekningsgrad enn andre fylker. Disse fylkene er Oslo, Vestfold, Hordaland og Troms. Dekningsgraden i kommunene rundt indre Oslofjord samlet, er over 100 prosent i årene 1994-1997, og høyere enn i resten av landet.

Om statistikken
Dette er femte året Statistisk sentralbyrå presenterer økonomiske data for kommunale avløp med grunnlag i oppgaver fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Det er store variasjoner, både geografisk og over tid, i kvaliteten på det innrapporterte datamaterialet.

Fra og med 1998 skjer rapporteringen gjennom Statens forurensningstilsyns SESAM-system (System for effektiv saksbehandling i miljøvernavdelingene). Dette systemet erstatter SSB-avløp. Rapporterte tall for 1997 er justert med et estimat for de kommuner som ikke har rapportert. Indre Oslofjord omfatter kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Lørenskog, Oslo, Bærum, Asker, Røyken og Hurum. Nordsjøfylkene omfatter fylkene fra Østfold (01) til Vest-Agder (10), mens resten av landet omfatter de resterende fylker, fra Rogaland (11) til Finnmark (20). Abonnent er definert som tre personenheter. Gjennomsnittlig utslipp fra en person tilsvarer en personenhet. Utslipp fra industri regnes om til personenheter. Nettoinvesteringer er bruttoinvesteringer med fradrag av statlig tilskudd. Årskostnader er summen av FDV-kostnader og kapitalkostnader. Ved beregning av kapitalkostnader er det forutsatt en nedskrivningstid på 20 år, og rente i 1997 ble satt til 5,2 prosent inkludert 1 prosent i risikopremie. Gebyrinntekter kan kreves inn av kommunene i form av tilknytningsgebyr og årsgebyr. Tilknytningsgebyret er et engangsbeløp mens årsgebyret betales årlig. Dekningsgraden viser i prosent hvor stor andel av årskostnadene kommunene får dekket inn ved hjelp av gebyrinntektene. Kommunene har ikke anledning til å kreve inn mer enn kostnadene. Gjennomsnitt abonnentbasis beregnes på bakgrunn av antall abonnenter i en kommune, og en stor kommune vil telle mer enn en liten kommune. Gjennomsnitt kommunebasis er sum av gebyrsatser dividert med totalt antall kommuner. Alle kommuner teller likt.

Figur 5: Gebyrinntekt per abonnent og årskostnad per abonnent (gjennomsnitt abonnentbasis). 1993-1997. Kroner

Figur 6: Bruttoinvesteringer per abonnent. Hele landet og kommunene rundt indre Oslofjord. 1993-1997. Kroner

Figur 7: Forholdet mellom gebyrinntekter og årskostnader i fylkene (dekningsgrad). 1993-1997. Prosent

Ny statistikk
Kommunalt avløp, 1997. Økonomi.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og i Statistiske analyser (SA) Naturressurser og miljø. Mer informasjon: Julie.Hass@ssb.no, tlf. 21 09 45 15, eller Trude.Bersvendsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 83.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 50, 1998 [an error occurred while processing this directive]