Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig

Etter krigen ble det utarbeidet statistikk over krigsdødsfallene fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. Den registrerte 10 262 dødsfall, og omfatter også 689 falne i tysk tjeneste på Østfronten. Tallet omfatter bare norske statsborgere som døde i Norge og i utlandet.

Utenlandske statsborgere ble ikke registrert, og norske myndigheter har aldri utarbeidet statistikk over utenlandske statsborgere som ble drept i Norge under krigen. Men krigsgravtjenesten i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har identifisert drøyt 30 000 graver etter utenlandske statsborgere. Av de om lag 100 000 sovjetiske fangene i Norge ble om lag 15 500 drept. Av om lag 4 200 jugoslaviske krigsfanger ble 2 839 drept, mens det etter krigen ble registrert 11 500 tyske krigsgraver.

Dødsfallene ble ordnet i fem hovedgrupper: I Militære (norske styrker og frontkjempere), II Sjøfolk i handelsflåten, III Deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger, IV Sivilbefolkningen ellers og V Likviderte nazister og angivere.

Blant krigsdødsfallene var det 9 379 menn og 883 kvinner. 266 kvinner falt som deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger, mens det var 532 kvinner som falt blant sivilbefolkningen ellers. De 610 norske jødene som falt ble registrert under politisk fangenskap, og samtlige ble drept i utlandet. Av disse var det 25 gutter og 24 jenter under 15 år og 20 gutter og 14 jenter fra 15 til 19 år.

Tapene til de militære norske styrkene under hele krigen var 2 000, 765 i hæren, 923 i marinen og 312 i flyvåpenet. Under kampene i Norge fra april til mai 1940 hadde hæren 566, marinen 283 og flyvåpenet fire døde.

Det var 3 638 sjøfolk i handelsflåten som falt. Av disse seilte 635 i innenriks sjøfart, mens 3 003 seilte i utenriks sjøfart. Aktive deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger hadde 2 091 falne, mens sivilbefolkningen ellers hadde 1 779 falne. De sivile tapene var i alt 7 500 og var langt høyere enn de rent militære tapene. Det ble også registrert 65 likviderte nazister og angivere, 63 menn og to kvinner.

Mens 366 norske borgere ble henrettet av tyskerne var det 130 som døde i politiske fangeleire i Norge. Av disse var det 38 menn og én kvinne som ble pint til døde.

Antall falne frontkjempere ble regnet for å være noe for lavt fordi tyske militære myndigheter ikke meldte alle dødsfallene til frontkjemperkontoret i Oslo som rapporterte videre til Statistisk sentralbyrå. Av de 689 norske borgerne som falt på tysk side på Østfronten, var 123 eller vel 18 prosent av alle falne frontkjempere under 20 år. Deres unge alder gir grunn til å anta at de fleste av dem var idealister på andres vegne.

Om statistikken

Krigsdødsfall: Alle dødsfall blant norske statsborgere som direkte skyldes krigsoperasjonene i Norge og i utlandet, tyskernes og nazistenes overgrep mot den norske sivilbefolkningen eller kampen på hjemmefronten.

Kilder for opplysningene: Dødsfall i Norge, ordinær dødsmelding fra offentlig lege på dødsstedet, henrettelse med eller uten tysk dom, fra Justisdepartementet (etter krigen fra politiet), militære styrker i utlandet, ajourførte militære ruller for hæren, marinen og flyvåpenet, sjøfolk døde i utlandet, Handelsdepartementet, politiske fanger døde i utlandet, Sosialdepartementets fangekartotek, nordmenn som falt på tysk side på Østfronten, Nasjonal Samlings frontkjemperkontor.

Les mer om Statistikk mot år 2000

Kilde
Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 1940-45, av byråsjef dr. Julie Backer, Statistiske meddelelser, nr. 10-12, 1948, Norsk Krigsleksikon 1940-45, Oslo 1995, Frigjøring av de allierte krigsfanger i Nordland 1945. Oslo 1946. Mer informasjon: Espen.Sobye@ssb.no, tlf. 21 09 45 40.

Ukens statistikk nr. 21, 1999 [an error occurred while processing this directive]