1 700 nordmenn pendlet til jobb i annet nordisk land i 2015
Publisert:
Med 920 jobbpendlere lå Sverige på topp i 2015, mens nesten 500 nordmenn hadde jobb i Danmark. 180 og 140 personer jobbet i henholdsvis Finland og på Island.
- Tallene er hentet fra
- Sysselsetting, registerbasert
- Artikkelen er en del av serien
- Sysselsetting, registerbasert (arkiv)
Statistikkene til SSB gir ikke tall for de som bor i Norge og har jobber i andre land, men i et nordisk samarbeid har vi likevel fått fram slike tall.
En pendler er en person som er registrert bosatt i Norge og som har arbeidsgiver i et annet land, pendler over landegrensen. Tallene referer seg til november 2015. Dersom vi ser på hele året, var det i overkant av 5 000 som var registrert med lønnsinntekt fra et annet nordisk land i 2015.
For Danmark og Sverige har vi også tall for november i noen flere år. Antallet som pendlet til jobb i Danmark lå stabilt på rundt 500 i alle årene 2015-2018. Til Sverige var det derimot en vekst i etterfølgende år. I 2017 som er siste året vi har tall for, var antallet 1 240.
Langt flere reiser inn til jobb i Norge enn de som reiser ut
Norge har i mange år vært et attraktivt land for arbeidsinnvandring fordi arbeidsledigheten har vært lav jamført med andre land. Samtidig har lønningene ligget relativt høyt i en del yrker og næringer hvor det er vanlig at mange har arbeidsted som ligger langt fra bostedet. Det gjelder for eksempel i bygge og anleggsvirksomhet og petroleumsrelaterte næringer.
I 2015 var det 26 500 som pendlet inn til Norge fra et annet land i Norden. Dette tallet falt til 18 300 i 2019 og henger blant annet sammen med at arbeidsmarkedet bedret seg i Sverige. Denne innpendlingen til Norge er nærmere omtalt i denne artikkelen.
Mange kommuner uten personer med jobb i utlandet
221 kommuner i 2015 hadde ingen bosatte med jobb i utlandet og det var bare i 27 kommuner at antallet var 10 eller flere personer. Halden var kommunen med størst andel. Her ville sysselsettingsprosenten økt med ett prosentpoeng om grensependlerne hadde vært inkludert. Noen små kommuner, de fleste nær grensen til Sverige eller Finland, ville hatt en økning i sysselsettingsprosenten på fra 0,1 til 0,4 prosentpoeng. Det vil si, det at personer med jobb i utlandet ikke kommer med i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, gir bare helt marginale utslag på sysselsettingsprosenten for Norge som helhet. Det samme gjelder for de fleste kommuner.
Målt i absolutte tall var det Oslo, med 370 personer, som hadde flest bosatte med jobb i et annet nordisk land. Halden fulgte deretter med 230. Så fulgte folkerike kommuner som Bergen, Bærum, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Neste gruppe var bykommunene i Østfold hvor mange ligger i kort pendleravstand til Sverige.
Pendlingen skjer på ulike måter
Datagrunnlaget gir ikke presis informasjon om hvor ofte den enkelte pendler til jobb, men det gir en del indikasjoner.
De som bor nær grensen til Sverige og Finland har mulighet til å dagpendle til naboland, slik mange gjør mellom kommuner i Norge. Det er derfor ikke overaskende at vi finner høyest andel grensependlere i en del grensekommuner.
En spesiell gruppe er sysselsatte innen transport hvor man krysser landegrenser som en del av jobben. Det gjelder for eksempel en del ansatte på ferger, fly og i landtransport. Hvis arbeidsgiver er registrert i utlandet og de får lønnen derfra, vil de komme med i tallene for grensependlere om de registrert bosatt i Norge.
I en del næringer er det vanlig med langpendling knyttet til at man bor på arbeidstedet over en periode og dermed slipper å pendle på daglig basis. Det gjelder f.eks. i bygge- og anleggsvirksomhet og i utenriks sjøfart.
Tallene viser at 35 prosent av de med jobb i utlandet også hadde en jobb i Norge. Det indikerer at jobben i utlandet for mange er en bijobb. Dette finner man særlig blant personer som er bosatt i storbyene. Her var andelen med to jobber nærmere 50 prosent. Det indikerer at jobben i utlandet kan være en som man mer sporadisk drar til, og som også kan tenkes å utføres fra hjemmekontor. Ut fra næringen de arbeider i, tyder det på at mange er ansatt ved universitet- og høyskoler. Disse kan ha lengre eller kortvarige engasjement som gjesteforelesere, deltakere i forskningsprosjekter eller lignende, ved utenlandske læresteder. Her kan i alle fall deler av jobben utføres fra bostedskommunen. De kan dermed karakteriseres som digitale grensependlere.
En spesiell gruppe er norske studenter i utlandet. Hvis disse velger å fortsatt stå som registrert bosatt i Norge og de tar seg jobb på studiestedet, vil de bli definert inn i gruppen grensependlere. Tallene tyder på at disse utgjør en stor del av de som er registrert som pendlere til Island.
Kontakt
-
Helge Næsheim
-
SSBs informasjonstjeneste