I denne artikkelen ser vi på lønnstakere som formelt bor i utlandet, men som pendler til Norge for å arbeide.
Utenlandske pendlere, som også omtales som ikke-bosatte, omfatter lønnstakere i både norsk- eller utenlandskeide virksomheter, og kan for eksempel være personer som bor langs grensen og enten dag- eller ukependler til arbeid i Norge, eller personer som bor lengre unna, og som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder i hjemlandet. Statistikken sier ikke noe om hvor ofte man pendler.
Utenlandske pendlere, også kalt lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Dette er en svært heterogen gruppe som bl.a. omfatter personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Det betyr at selv om en person er korttidsinnvandrer, kan han eller hun arbeide i Norge i flere år. Arbeidspendlere omfatter også utenlandske pendlere utflyttede nordmenn som arbeider i Norge, utenlandske bosatte som arbeider på kontinentalsokkelen eller som er sjøfolk på norske skip i utenriksfart innenfor EØS-området samt asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse. Det er også mulig at noen ikke fysisk pendler til Norge, men arbeider hjemmefra for virksomheten i Norge som de er ansatt i. SSB har ikke data om hvordan og hvor ofte personer pendler til Norge. De fleste korttidsinnvandrere har et midlertidig personnummer (D-nummer), men noen har et vanlig norsk personnummer. Dette gjelder for eksempel nordmenn bosatt i Sverige som pendler til arbeid i Norge.
Tallene er i denne artikkelen hentet fra tabell 08069 og tabell 11612 i statistikkbanken og er per 4. kvartal. De baserer seg på statistikken sysselsetting blant innvandrere, registerbasert. I statistikkbanken har vi i tillegg til tabell 08069 og 11612 tall over utenlandske pendlere hvor en kan se utviklingen gjennom året, både kvartalstall (tabell 12315) og månedstall (tabell 13631), hvor sistnevnte også har sesongjusterte tall.
Bruksanvisning: Bruk filteret " Velg år" for å endre til andre årganger. I filteret "Velg kjønn" kan visningen justeres til å se på ett bestemt kjønn eller begge mens filteret "Velg alder" gir muligheter for å endre visualiseringen til å gjelde for ulike aldersgrupper. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over de ulike sirklene på verdenskartet. Ved å holde markøren over en sirkel vil man også kunne se utviklingen i antallet utenlandske pendlere fra et gitt land. Filteret "Velg næring (SN2007)" gir mulighet for å se på alle næringer samlet eller utforske en enkelt næring av gangen. I visualiseringen vil man kunne se næringen fordelt på de fylkene den opererer i. Ved å plassere markøren over en sirkel får man oversikt over de ti fremste næringene i fylket. Løsningen gir ikke muligheter for å utforske hvordan ett enkeltland fordeler seg over fylkene da tabellene vi tar utgangspunktet i ikke har denne informasjonen. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Alle tallene i denne visualiseringen er hentet fra tabeller i statistikkbanken; Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert
Nivået på utenlandske pendlere følger konjunkturene
Figur 1 viser utviklingen i antallet utenlandske pendlere til Norge i perioden 2008 til 2023. Som figuren viser, har antallet utenlandske pendlere hatt en økning i denne perioden. I 2023 var det 87 500 lønnstakere, en vekst på omtrent 7 000, eller 9 prosent, fra 2008. Antallet som pendler til arbeid i Norge påvirkes av konjunktursituasjonen i Norge og landene de kommer fra. I figuren ser vi at finanskrisen i 2008, oljeprisfallet i 2014 og koronapandemien i 2020 ga betydelige fall i antall utenlandske pendlere. Fra og med 2015 benytter statistikken en ny og bedre datakilde (a-ordningen) som har ført til brudd mellom 2014 og 2015. Som følge av endringer i datakilde må nedgangen i antall utenlandske pendlere fra 2014 til 2015 tolkes med forsiktighet.
Mer enn 6 av 10 kommer fra de nye EU-landene etter 2004
Lønnstakere fra de nye EU-landene etter 2004 er og har vært den dominerende gruppen blant utenlandske pendlere helt siden 2014. I 2023 hadde 63 prosent bakgrunn fra disse landene. Dette utgjør nesten 55 000 personer. Nordiske land utenom Norge er den neste største gruppen utenlandske pendlere og utgjorde i 2023 totalt 20 prosent (17 000 personer). Blant dem er 3 av 4 fra Sverige.
Etter koronarestriksjonene tredde i kraft i 2020 var det utenlandske pendlere fra de nye EU-landene etter 2004 som ble hardest rammet. I 4. kvartal 2020 var det om lag 50 000 arbeidere fra disse landene sammenliknet med 61 000 samme kvartal året før. Dette tilsvarer en nedgang på 18,5 prosent, som er noe større nedgang enn for utenlandske pendlere samlet sett (16,9 prosent).
Figur 2 viser hvordan utenlandske pendlere i 4. kvartal 2023 fordeler seg etter verdensdeler. Som vi kan se fra figuren ligger de nye EU-landene etter 2004 på topp, hvor en stor andel av disse, 56 prosent, er polske lønnstakere.
Størst andel utenlandske pendlere i Viken og Oslo
Det var fylkene Viken og Oslo som hadde den største andelen utenlandske pendlere i 2023 med hhv. 23 og 15 prosent, etterfulgt av Vestlandet og Rogaland med hhv. 12 og 11 prosent. Utenom disse fylkene fordeler pendlerne seg jevnt over de andre. Fra 4. kvartal 2022 til samme periode året etter er det en nedgang i antall utenlandske pendlere for flere fylker, der Oslo markere seg mest med en nedgang på 16 prosent. Noe av forklaringen kan ligge i restriksjonene knyttet til innleie av arbeidskraft (regjeringen.no).
Nesten en av tre jobber i bygg og anlegg
Den største næringen i 4. kvartal 2023 er bygge- og anleggsvirksomhet med 24 800 personer (28 prosent). Deretter følger formidling og utleie av arbeidskraft med 15 400 personer (18 prosent), og industri med 11 100 personer (13 prosent). Til sammen er 59 prosent av alle utenlandske pendlere i disse tre næringene.
De nye innstrammingene i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft med innvirkning fra april 2023 (regjeringen.no), har trolig gitt utslag på flere næringer. Etter en positiv vekst de påfølgende årene etter 2020, faller antallet utenlandske pendlere igjen fra 2022 til 2023. Denne nedgangen ser vi tydelig i næring formidling og utleie av arbeidskraft som i 4. kvartal 2023 har 15 400 personer, 3 400 personer færre enn i 2022. En annen næring som har hatt en betydelig nedgang i denne perioden er overnatting- og serveringsvirksomhet med 17 prosent, mens bygg og anlegg har hatt en mindre nedgang på 4.3 prosent.
