Sysselsetting

Dette notatet dokumenterer framskrivingsmetoden på etterspørselsiden som brukes i ADMOD-rapporten (Vigtel, 2024), samt forutsetninger som ligger til grunn og kalibrering som utføres for framskrivingen.

Denne rapporten viser framskrivinger av tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanninger fram til 2050. Hovedformålet er å avdekke mulige ubalanser mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft med forskjellige typer utdanning som kan oppstå i framtiden, slik at potensielle tiltak kan settes i verk for å motvirke eventuelle ubalanser.

Dette notatet undersøker datakvaliteten til variabelen «årsak til sluttdato», slik han inngår i a-ordninga. I tillegg vurderer notatet moglegheita for bruk av variabelen i statistikkproduksjon og samanhengen med tilsvarande variabel i Arbeidskraftundersøkinga (AKU).

Om lag 55 prosent av alle ukrainere som hadde gjennomført introduksjonsprogrammet innen utgangen av juni 2024 var i jobb i september 2024. Av disse jobber om lag 4 av 10 i salg- og serviceyrker.

Formålet med dette notatet er å utrede muligheter for en kvalitetsheving av statistikken, i form av å koble på andre kilder og slik redusere andelen med «reell» ukjent status.

Andelen deltidsjobber har holdt seg stabil på rundt 35 prosent de siste årene. Blant personer som bare jobber deltid, har 80 prosent kun én deltidsjobb. Kvinner jobber nesten dobbelt så mye deltid som menn.

Arbeidsløysa har vore uendra det siste halvåret på 4,0 prosent. Samstundes har det vore ein liten auke i sysselsettinga.

Gjennom 2023 var det en kraftig nedgang i antall lønnstakere i næringen utleie av arbeidskraft. Nedgangen har ikke vært like kraftig i 2024.

De offentlige helseforetakene brukte til sammen 1,7 milliarder kroner til å leie inn helsepersonell fra vikarbyrå i 2023. Omfanget av innleie er størst i helseregion Nord.

Innvandrere flytter mer mellom kommuner i Norge enn den øvrige befolkningen. Samtidig vil innvandrere som flytter i større grad komme i arbeid enn de som ikke flytter.

Med over 100 000 ledige stillingar i 3. kvartal er etterspørselen etter arbeidskraft framleis høg.

I 3. kvartal økte avtalt månedslønn med 5,2 prosent fra samme tid i fjor. Lønnsnivået øker fortsatt, men ikke like mye som året før. I samme kvartal ble det i underkant av 34 000 flere jobber.

Hensikten med dette notatet er å vurdere muligheten for å gjenoppta tilleggsundersøkelsen om personer med nedsatt funksjonsevne i Statistisk sentralbyrå sin Arbeidskraftundersøkelse (AKU).

Det var inga endringar i verken arbeidsløyseprosenten eller sysselsettingsprosenten frå august til september.

34 prosent av seniorene var i jobb i 2023, men det er store forskjeller innad i seniorbefolkningen som er 55 år og eldre. Å like å jobbe er den viktigste grunnen til at personer fortsetter å jobbe samtidig som de tar ut pensjon.

Arbeidsledigheten var på 4,0 prosent i august, det samme den har vært siden mars. Fra juli til august var det en liten nedgang i lønnstakere på 0,2 prosent.

Av ansatte har 6,3 prosent menn og 8,6 prosent kvinner en midlertidig stilling, i følge Arbeidskraftundersøkelsen.

I 2023 kom det nærmere 17 000 grensependlere fra nordiske land til Norge. Tre av fire var fra Sverige, eller omtrent 13 000. Ti år tidligere var det over dobbelt så mange svenske grensependlere i Norge, oppunder 28 000.

Forskjellene i andel sysselsatte mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn er blitt noe mindre de siste åtte årene for aldersgruppen 25-39 år.

I juni 2024 var omtrent 32 prosent av ukrainere i Norge i jobb. Andelen er omtrent 38 prosent for de som har bodd i Norge ett år, og omtrent 48 prosent for de som kom for to år siden.

18,4 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2023. Blant ukrainske flyktninger var andelen over 50 prosent.

Halvparten av de ukrainske flyktningene med gjennomført introduksjonsprogrammet var sysselsatte i mai 2024.

I 2. kvartal gjekk talet på ledige stillingar ned med 15 prosent, men nivået er framleis høgt.

Fra juni til juli var det 13 200 flere lønnstakere, som tilsvarer en liten økning på 0,5 prosent. De som pendlet til Norge for å jobbe stod for nesten 10 prosent av veksten.

I 2. kvartal var det 27 000 flere jobber enn på samme tid i fjor. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn økte med 5,4 prosent i samme periode. Veksten i antall jobber har dermed avtatt, mens lønnsveksten fremdeles er høy.

I 2. kvartal 2024 var arbeidsledigheten på 4,3 prosent, noe som tilsvarer 129 000 personer. Det er 24 000 flere enn samme kvartal i fjor.

I 2023 hadde over 475 000 unge mellom 15 og 24 år en jobb i løpet av sommermånedene juni, juli og august. Det tilsvarer 72 prosent av alle i denne aldersgruppen.

Det var like over 3,1 millioner jobber i Norge i januar 2024, og bortimot 870 000 flere enn for 20 år siden. Av økningen var én av fire jobber i helse- og sosialtjenester.

Arbeidsledigheten har økt siden siste halvdel av 2023, og i mai utgjorde de arbeidsledige 4,1 prosent av arbeidsstyrken.

Av de om lag 10 000 bosatte ukrainske flyktningene med kollektiv beskyttelse og som ved utgangen av 2023 hadde gjennomført introduksjonsprogrammet, var snaut halvparten sysselsatt i mars 2024.

Dette notatet belyser nye LÆRERMOD i form av forutsetninger, likninger og implementering.

Tala for april viser ein noko svekka arbeidsmarknad, med ein auke i arbeidsløysa og ein svak nedgang i sysselsettinga og i talet på jobbar.

I 1. kvartal var det 25 000 flere jobber enn på samme tid i fjor. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn økte med 6,1 prosent i samme periode. Veksten i jobber og avtalt månedslønn har dermed avtatt de siste kvartalene.

I 1. kvartal 2024 var det urealiserte arbeidstilbudet på 345 000 personer. Dette er 20 000 flere enn i 1. kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 119 000 av denne totalen.

Det var 117 600 ledige stillingar i årets første kvartal. Heile to tredjedelar av dei ledige stillingane var i privat sektor.

Det var små endringer på arbeidsmarkedet mellom februar og mars. Arbeidsledigheten lå stabilt på 3,9 prosent, samtidig som det var mindre endringer i antall jobber.

Fra 2022 var det en nedgang i antall utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge på 6 prosent. Samtidig var det en økning i Vestland på 45 prosent.

I februar var det 2 889 000 sysselsatte personer i Norge, viser Arbeidskraftundersøkelsen. Dette tallet har vært nokså stabilt de siste seks månedene.

1 av 4 legekonsultasjonar blant unge utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak i 2022 skuldast psykisk sjukdom eller lidingar. Tilsvarande tal var 12,7 prosent blant andre unge.

De siste årene har andelen med heltidsjobb blant helse- og sosialpersonell økt, og denne utviklingen fortsatte fra 2022 til 2023. Økningen er størst for helsefagarbeidere.

68,2 prosent av innvandrarane i alderen 20-66 år var sysselsette i 4. kvartal 2023. Dette var 1 prosentpoeng lågare enn året før. I resten av befolkninga låg delen sysselsette uendra på 79,8 prosent.

Arbeidsledigheten økte gjennom siste halvdel av 2023, og i januar utgjorde de arbeidsledige 3,9 prosent av arbeidsstyrken. Mye av økningen kom blant menn i alderen 25 år og over.

Sysselsettingen i kommunal forvaltning økte med 1,9 prosent fra 4. kvartal 2022 til 4.kvartal 2023. For hele landet var veksten 1 prosent, som tilsvarer 27 000 flere sysselsatte.

Talet på ledige stillingar har vore høgt i 2023, med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal. Nivået var rekordhøgt i første kvartal og har deretter avtatt.

Fra 2022 til 2023 ble det 11 000 flere arbeidsledige i Norge. Omtrent halvparten av de nye ledige var under 25 år.

51 prosent av de syriske flyktningene som ble bosatt 2015/2016, var sysselsatt i 2022, mens flyktninger fra Eritrea i samme kull hadde 75 prosent i arbeid. For hele 2015/2016-kullet lå sysselsettingen på 57,8 prosent.

Det er minimale endringar på arbeidsmarknaden mellom november og desember. Arbeidsløysa låg stabilt på 3,7 prosent i begge månadene, samstundes som talet på lønnstakarar òg var tilnærma uendra.

Arbeidsledigheten har økt svakt over lengre tid og var på 3,7 prosent i november. Økningen henger sammen med at flere personer forsøker å få seg jobb.

Norge står overfor utfordringer i å dekke den forventede økningen i behovet for sykepleiere i årene som kommer. Vi finner at sykepleiere i snitt har høy stillingsandel. Effekten av å øke stillingsandelene blant deltidsansatte sykepleiere er derfor begrenset. En betydelig andel av disse ønsker trolig heller ikke å utvide sine stillinger. Sannsynligheten for å få sykepleiere utenfor helse- og omsorgstjenestene tilbake synes også begrenset.

Lønnstakere som har fullført en videreutdanning bytter jobb i større grad enn lønnstakere som ikke har tatt videreutdanning. Hvor vanlig det er å bytte arbeidsgiver og yrke, varierer også etter hvilket yrke en hadde før videreutdanningen.

I perioden fra 2010 til 2015 var det en gjennomgående negativ sammenheng mellom ledige stillinger og den økonomiske utviklingen. Fra 2016 har derimot denne sammenhengen vært påfallende sterk positiv, særlig for noen utvalgte næringer.¹

Andelen i arbeid eller utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre er kun 2,6 prosentpoeng lavere enn i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. I de ulike aldersgruppene er imidlertid denne avstanden noe større blant de eldre enn de yngre.

I denne rapporten ser vi på forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i alderen 16-39 år.

Sammenlignet med mange andre europeiske land har Norge en nokså høy andel sysselsatte som oppgir at de i stor grad kan bestemme både rekkefølgen og innholdet i arbeidsoppgavene sine.

Arbeidsledigheten har økt svakt gjennom året, og var på 3,6 prosent i oktober. Samtidig økte antall jobber i oktober, etter en nedgang to måneder på rad.

Det tar typisk 12 måneder for innvandrere som fullfører mastergrad å få jobb i et relevant yrke. Det er lengre tid enn for både norskfødte med innvandrerforeldre (10 måneder) og befolkningen ellers (8 måneder).

I 3. kvartal 2023 var arbeidsstyrken på i overkant av 3 millioner personer. Det er en økning på 51 000 personer siden tredje kvartal 2022. Økningen var størst blant de sysselsatte.

Tall for 3. kvartal viser en lønnsvekst på 6,4 prosent. Lønnsveksten var høyest for de som var i samme jobb to år på rad. Veksten i antall lønnstakere var 1,0 prosent.

Det sesongjusterte talet på ledige stillingar var stabilt frå 2. til 3. kvartal 2023. Samstundes er talet på ledige stillingar i prosent av alle jobbar uendra.

Flere sluttet i utleie av arbeidskraft mellom 1. og 3. kvartal 2023, enn samme periode året før. Samtidig kom også færre nye inn i næringen.

Overnatting og servering ble hardt rammet da koronapandemien brøt ut og mange mistet jobben eller ble permitterte. Mer enn 3 av 4 av disse var likevel sysselsatt i november 2022, mange i andre næringer.

Foreløpige tall for september antyder et relativt stabilt arbeidsmarked, med uendret arbeidsledighet på 3,5 prosent og en liten nedgang i antall jobber fra august. De som pendler til Norge for å jobbe står for nær 40 prosent av nedgangen i jobber.

Dette er en oversikt over variabler tilknyttet Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå. Variabellisten er et tillegg til dokumentasjon av Arbeidskraftsundersøkelsen etter omleggingen i 2021. Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.

Antall jobber falt med 0,5 prosent, eller omtrent 16 850, fra juli til august. Arbeidsledigheten var samtidig uendret på 3,5 prosent.

I dette notatet beskrives arbeidet som ble gjort for å bistå Helsepersonellkommisjonen med beregninger av behovet for helse- og omsorg-sysselsetting mot 2060, og av ubalanser i arbeidsmarkedet for helsepersonell i dag og fremover mot 2040.

I 2022 var det om lag 141 000 personer som oppga at de i løpet av de siste 12 månedene hadde drevet med en eller annen type inntektsbringende aktivitet gjennom en digital plattform.

Dette notatet er den tekniske dokumentasjonen av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

9,7 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 4. kvartal 2022, viser foreløpige tall. Året før var andelen 9,5 prosent.

Etter at det har vore rekordmange ledige stillingar i over eitt år, ser vi no ein nedgang på 10 prosent frå førre kvartal.

Arbeidsledigheten forble uendret på 3,4 prosent i juli. Samtidig økte antallet jobber med 11 500 fra juni til juli.

I 2. kvartal 2023 var nesten 3 millioner personer i arbeidsstyrken i Norge. Arbeidsstyrkeprosenten var på 73,2. Andelen har ikke vært så høy siden 2. kvartal i 2009.

Veksten i antall nye jobber fortsatte med 1,6 prosent i 2. kvartal 2023, sammenliknet med 2. kvartal i fjor. Jobber innen utleie av arbeidskraft falt derimot med 9,3 prosent, trolig en direkte følge av nye regler.

Denne rapporten analyserer overgang til selvstendig næringsvirksomhet blant innvandrere og andre med innvandrerbakgrunn sammenliknet med befolkningen for øvrig, og i hvilken grad de opprett¬holder sine virksomheter.

Etter en kraftig nedgang i utenlandske pendlere gjennom pandemien, økte antallet gjennom 2022. I 1. kvartal 2023 er antallet utenlandske pendlere tilbake på et noe høyere nivå enn før pandemien, i 2019.

Dette er en dokumentasjon av produksjonsprosessen for data til arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk. Hovedkilden er a-ordningen som SSB mottar fra Skatteetaten hver måned, og det blir gjort en rekke statistiske bearbeidinger og påkoblinger av andre kjennemerker i SSB. Den klargjorte filen for arbeidsmarkeds og lønnsstatistikk benyttes av svært mange statistikker, analyser og til forskning i SSB samt til deling av data på microdata.no.

Prisnedgangen på olje og gass i 2014 og årene som fulgte, førte til nedbemanning i petroleumsnæringene. Få av de som sluttet i petroleumsnæringene i løpet av 2016 vendte tilbake til næringene etter oljekrisen.

I 2022 hadde 13,8 prosent av lønnstakerne i staten innvandrerbakgrunn. I privat sektor var tilsvarende andel 22 prosent, og blant lønnstakere totalt, 20 prosent.

Arbeidsløysa i mai var uendra frå førre månad, med 3,5 prosent ledige. Talet på jobbar auka med 3 600, kor omtrent 3 000 av jobbane var innan helse- og sosialtenesta.

Det er flere innvandrere som jobber i lavtlønnede yrker, som renholdere eller hjelpearbeidere, enn i befolkningen ellers. Innvandrere blir også i større grad værende i disse yrkene i mange år.

7 av 10 unge mellom 15 og 24 år jobbet i løpet av sommermånedene i 2022. Mye tyder på at også sommeren 2023 vil være gunstig for de som ønsker en sommerjobb.

For sysselsatte i alle næringer var det totalt 44 prosent som benyttet seg av hjemmekontor. De aller fleste jobbet på hjemmekontor mindre enn halvparten av arbeidstiden. Det var i aldersgruppen 40 til 49 år at flest jobbet fra hjemmekontor.

Statistisk sentralbyrå og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Hvorfor blir tallene forskjellige?

Blant innvandrere i Norge er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers. Av de som er i jobb er det færre som arbeider heltid.

Butikkmedarbeider er det yrket flest i Norge har, etterfulgt av helsefagarbeider og barnehage- og skolefritidsassistent.

At mange bytter jobb, eller går inn eller ut av arbeidsmarkedet, påvirker den samlede lønnsveksten. Et økt antall unge som kom inn i 2022 bidro til å holde lønnsveksten nede på 4,4 prosent. De som ble i samme jobb hadde derimot en lønnsvekst på 5,2 prosent fra 2021 til 2022.

Det var 57 200 jobber i utleienæringen i 1. kvartal 2023. Det er omtrent samme nivå som i 1. kvartal 2022. De vedtatte innstrammingene i regelverket for utleienæringen har foreløpig ikke ført til at antall jobber er lavere enn tidligere.

Arbeidsløysa i april var på 3,5 prosent, det same som dei to førre månadene.

Veksten i antall jobber fortsetter med en økning på 2,9 prosent i 1. kvartal, sammenliknet med samme tid i fjor. Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,4 prosent i samme periode, hvor de som byttet jobb i løpet av året hadde en lønnsvekst på 7,0 prosent.

Arbeidsledigheten i første kvartal 2023 var på 3,7 prosent. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med tilsvarende periode året før. Mye av økningen kom blant ungdom som ser etter deltidsjobb.

Etter eit rekordår i fjor med over 100 000 ledige stillingar i alle årets kvartal, ser vi no ein ytterlegare auke. Det var 130 400 ledige stillingar i 1. kvartal.

Arbeidsløysa i mars var på 3,6 prosent, uendra frå februar.

I løpet av 2022 var det 1 700 flere utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge sammenlignet med 2021. Arbeidstakere fra nye EU-land etter 2004 sto for 60 prosent av denne økningen.

Arbeidsledigheten i februar var på 3,6 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra januar. Antall jobber gikk samtidig ned med i overkant av 4 500.

En større andel innvandrere enn i hele befolkningen har en midlertidig stilling. I 4. kvartal 2022 var over 14 prosent av innvandrere midlertidig ansatt. For hele befolkningen var andelen 12 prosent.

Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.

De neste 20 årene vil vi kunne øke lærertettheten i barnehager og skoler, dersom vi fortsetter å utdanne like mange lærerkandidater som nå.

68,9 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2022. Dette var samme andel som i 4. kvartal året før. I resten av befolkningen gikk andelen sysselsatte litt opp, fra 79,2 til 79,8 prosent.

I flere av næringene utenfor helse- og sosialtjenestene var både gjennomsnittsalderen og månedslønnen for sykepleiere høyere enn i helse- og sosialnæringene.

Over 331 000 personer hadde en midlertidig stilling i november 2022. Det utgjorde 12 prosent av de sysselsatte.