SSB analyse

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Mikrofon foran folkemengde

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. Har inntektsforskjellene fått større betydning for valgdeltakelsen? Analyse 6. september

    I 1965, som er stortingsvalget med høyest deltakelse noen gang, var deltakelsen 8 prosentpoeng høyere enn i 2021. Mens deltakelsen blant dem med relativt gode økonomiske levekår har holdt seg relativt høy, har den sunket blant dem med dårligere levekår.

  2. Lavere livskvalitet hos dem med forbruksgjeld Analyse 21. februar

    Livskvalitetsundersøkelsene viser at det å ha gjeld i form av forbrukslån eller kredittgjeld øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet, særlig hos unge. Men tallene viser også at det å ha vanlig pantsikret gjeld har lite å si for opplevd livskvalitet.

2023

  1. Mange vendte ikke tilbake til overnatting og servering etter koronapandemien Analyse 6. november

    Overnatting og servering ble hardt rammet da koronapandemien brøt ut og mange mistet jobben eller ble permitterte. Mer enn 3 av 4 av disse var likevel sysselsatt i november 2022, mange i andre næringer.

  2. Gode prestasjoner på 5. trinn har betydning for videre utdanning Analyse 31. august

    Gode prestasjoner allerede på 5. trinn har betydning for videre prestasjoner i grunnskolen og videregående. Elever som presterer på det høyeste mestringsnivået på alle de nasjonale prøvene på 5. trinn fortsetter i stor grad å prestere godt, med betydelig bedre grunnskolekarakterer og høyere grad av gjennomføring av videregående.

  3. Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde? Analyse 24. august

    Kvinner gjør en større andel av husarbeidet enn menn. Det er vanligst å dele omsorgsoppgaver likt, men i tilfeller hvor det ikke er likedelt er det kvinnen som gjør mest. Sammenhengen mellom fornøydhet og likedeling av oppgaver er sterkest for de som gjør mest av husarbeidet og barneomsorgen, nemlig kvinner.

  4. Rekruttering er viktig for å dekke kompetansebehov Analyse 2. juni

    Hovedstrategien for å dekke framtidens kompetansebehov var i 2020 å tilby opplæring til nåværende ansatte. Sammenlignet med 2015 økte imidlertid andelen foretak som var åpne for å dekke behovet ved å rekruttere nye ansatte.

  5. Fagskolestudentene fra distriktet fullfører oftere utdanningen Analyse 9. mars

    Antallet studenter i fagskole har mer enn doblet seg de siste 10 årene. Nettbasert undervisning og høyere fullføring kjennetegner fagskolestudenter oppvokst i distriktet sammenlignet med de mest sentrale kommunene. Fagvalgene i distriktet følger også gjerne mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

  6. Lavere andel fra distriktet tar høyere utdanning Analyse 13. februar

    Tall for 2021 viser at personer oppvokst i mindre sentrale strøk valgte i mindre grad universitets- og høgskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder. Studentene i distriktene tok også i større grad utdanninger innen helse- og lærerutdanning. Mannlige studenter oppvokst i distriktene kom dårligst ut i gjennomføring av universitets- og høgskoleutdanning.

  7. Distriktsungdommen begynner senere i høyere utdanning Analyse 3. februar

    Studenter fra distriktet har høyere gjennomsnittsalder når de begynner i universitets- og høgskoleutdanning sammenlignet med studenter fra mer sentrale steder.

  8. Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted Analyse 26. januar

    Stadig flere foreldre velger delt bosted for barna etter samlivsbrudd, i 2020 så mange som 43 prosent. Delt-bostedsforeldre har et lavere konfliktnivå og de samarbeider bedre om barneoppdragelsen og barnas fritidsaktiviteter enn foreldre uten delt bosted.

  9. Elever i distriktene velger oftere yrkesfag Analyse 24. januar

    De fleste begynner direkte i videregående etter endt grunnskole, men elever fra distriktet tar andre valg i videregående opplæring enn elever fra mer sentrale steder. Flertallet av elevene fra distriktene går yrkesfag, mens flertallet fra sentrale steder går studieforberedende.

2022

  1. Varmepumper reduserer utgiftene til strømavhengige nordmenn Artikkel 21. desember

    Nordmenn er mer avhengig av strøm enn de fleste andre europeere. Mens over 80 prosent av energien vi bruker i boliger i Norge er strøm, så er denne andelen kun rundt 25 prosent i gjennomsnitt i EU.

  2. Botidskrav i kontantstøtteordningen ser ikke ut til å ha påvirket fødselstallene blant innvandrere Analyse 20. desember

    Frem til innføringen av botidskrav i kontantstøtteordningen i juli 2017, har småbarnsforeldre fra land utenfor EU/EØS relativt hyppig brukt denne ytelsesordningen. Vi finner ingen økning i andelen lavinntektshusholdninger blant dem som er berørt av endringen i denne ordningen. Heller ikke nedgangen i fruktbarhet blant innvandrere de siste årene ser ut til å henge sammen med innføringen av botidskravet i kontantstøtteordningen.

  3. Negative livshendelser – hvem rammes mest? Analyse 14. september

    Mest utsatt for negative livshendelser er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, enkelte grupper blant skeive og de som har nedsatt funksjonsevne. Økonomiske problemer og psykisk vold er livshendelsene som er forbundet med størst risiko for psykiske helseproblemer på kort sikt. I tillegg ser det ut til at psykisk vold og andre voldshendelser også har langsiktige konsekvenser, knyttet til økt risiko for utenforskap og nedsatt psykisk helse.

  4. Økt bruk av skatteparadis Artikkel 3. mai

    Siden 2014 har antallet konsern i Norge med tilhørighet til et skatteparadis økt med 78 prosent. I samme periode er det foretak i konsern med morselskap i Nederland som har stått for de største inntektene i Norge, med nesten 560 milliarder i samlede inntekter.

Utgaver

Eldre arkiv

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.