Universitets- og høgskoleutdanning er et naturlig neste steg for mange elever som fullfører videregående med Elever som har fullført og bestått videregående opplæring på et studieforberedende utdanningsprogram får studiekompetanse som kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning ved universiteter og høgskoler. Studiekompetanse kan også oppnås gjennom påbygg på Vg3 for elever fra yrkesfaglige utdanningsprogram.. Mens noen begynner direkte i universitets- og høgskoleutdanning etter endt videregående, velger noen å ta seg ett eller flere friår fra utdanning. Noen begynner heller aldri i universitets- og høgskoleutdanning.
Blant de som fullførte videregående med studiekompetanse i 2016, hadde ni av ti vært registrert i universitets- eller høgskoleutdanning i perioden fra 2016 til 2021. 42 prosent hadde direkte overgang fra oppnådd studiekompetanse til universitets- og høgskoleutdanning i 2021. Kan elevenes valg om å begynne direkte eller avvente oppstart i universitets- og høgskoleutdanning variere med hvor de kommer fra? Vil det å vokse opp i distriktet ha noe å si for om og når den enkelte begynner i universitets- og høgskoleutdanning? Vil det være variasjoner i flyttemønstre som følge av hvor man har vokst opp? Fortsetter urbaniseringstendensen, at unge søker seg til studiemiljøene i de store byene? (NOU 2008: 3, s. 6 og s. 37)
I denne artikkelen ser vi på overgangen fra videregående opplæring til universitets- og høgskoleutdanning. Formålet er å avdekke hvorvidt bosted i oppveksten er med på å forme den enkeltes overgang til universitets- og høgskoleutdanning. Mens noen har utdanningstilbud tilgjengelig i nærområdet, vil det for andre være nødvendig å flytte for å kunne studere det de ønsker.
Denne artikkelen er en del av en serie artikler som utforsker distriktsdimensjonen i utdanningsløpet. For å si noe om hvor den enkelte har vokst opp, tar vi utgangspunkt i den enkeltes oppvekstkommune ved 16 års alder. Vi ser også til hvilken kommune universitetet eller høgskolen ligger i. Det er ikke sikkert at alle studenter flytter til skolekommunen, men vi bruker likevel denne informasjonen for å si noe om hvor studenter finner studietilbudet sitt. Vi benytter SSB sin 6-delte sentralitetsindeks, hvor alle norske kommuner er plassert i en sentralitetskategori.
Statistisk sentralbyrås (SSB) sentralitetsindeks er et mål på hvor sentrale norske kommuner er. Sentralitet beregnes basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Verdiene går fra 1 til 6, fra det mest sentrale til det minst sentrale. En oversikt over alle norske kommuners sentralitetsverdi finnes i Standard for sentralitet. I denne artikkelen påfører vi sentralitet på den enkeltes oppvekstkommune, samt skolekommunen til høgskolen eller universitetet. Oppvekstkommune regnes som den kommunen man bodde i ved 16 års alder. Elever som ved 16 års alder bodde i en kommune med sentralitet 5 og 6 regnes som å ha vokst opp i "distriktet". Dersom en person mangler kjent verdi for oppvekstkommune, vil vedkommende holdes utenfor hele analysen. Om personen mangler gyldig skolekommune, vil personen holdes utenfor de deler av artiklene hvor vi snakker om flytting. Dette fører til at datagrunnlaget vil ha noen færre observasjoner enn sammenlignbare statistikkbanktabeller, som ikke deler populasjonen på sentralitet. Slik fordeles kommuner etter sentralitet eksempelvis:
70 prosent av elever fra sentrale kommuner begynner i studieforberedende løp i Vg1 refererer til det første året i videregående opplæring, og omtales som trinn 1. Vg1 fullføres vanligvis på ett skoleår.. I distriktene er det omvendt, hvor 7 av 10 velger yrkesfaglige løp i Vg1. Forskjellene i elevenes retningsvalg gjør at man i utgangspunktet har en større andel elever fra sentrale steder som er klare for universitets- og høgskoleutdanning etter endt videregående enn i distriktene.
Skjevheten i retningsvalg mellom studieforberedende og yrkesfaglige løp i videregående korrigeres noe ved at opp mot en av tre som starter på yrkesfaglig opplæring velger Påbygg er et ettårig program som gir generell studiekompetanse, tilpasset elever som har oppnådd yrkeskompetanse eller som har fullført de to første årene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Påbygg består av de seks fellesfagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie. i Vg3 eller på et senere tidspunkt. Disse får da studiekompetanse, og kan også søke seg videre til universitets- og høgskoleutdanning.
I tillegg er det mulig å få opptak til universitets- og høgskoleutdanning uten studiekompetanse gjennom Opptak basert på en vurdering av formell, ikke-formell og uformell kompetanse for søkere som er 25 år eller eldre. Realkompetanse vurderes av institusjonen., For noen kurs i universitets- og høgskoleutdanning er yrkesfaglig kompetanse tilstrekkelig. eller Om institusjonen ikke anser det som mulig for søkeren å oppnå studiekompetanse, pga. for eksempel varig sykdom eller funksjonshemming, kan det gis dispensasjon (Forskrift om opptak til høgare utdanning, 2017, §3–2).. Det er dermed ikke slik at alle som oppnår studiekompetanse eller starter på universitets- og høgskoleutdanning, har gått et 3-årig studieforeberedende Videregående opplæring består av 15 ulike utdanningsprogrammer, hvor 5 av disse er studieforberedende. i videregående.
I denne artikkelen ser vi på tre ulike grupper av elever/studenter for å belyse mønstre i overgang til og videre studier ved universitet og høgskoler. De tre populasjonene er plukket fra NUDB (Nasjonal Utdanningsdatabase), og har blitt beriket med informasjon om befolkningens høyeste utdanning. De tre populasjonene vi opererer med inneholder følgende personer: Det er ikke noen lavere grense for mengden studiepoeng man må være meldt opp til, el. for å bli førstegangsregistrert, ha direkte overgang, eller regnes som å ha vært igangværende på universitets- og høgskoleutdanning. Men for å regnes som å ha fullført universitets- og høgskoleutdanning, må det fullførte studiet være minst to år langt, og gi minst 120 studiepoeng.
Førstegangsregistrerte studenter er studentene som er registrert som student i universitets- og høgskoleutdanning for første gang. Man kan kun bli førstegangsregistrert én gang, men det er ingen begrensning på hvor sent i livet det kan være.
Dette inkluderer alle som er registrert med oppnådd studiekompetanse for første gang i 2021. Vi undersøker også andelen i denne gruppen som har hatt direkte overgang til universitets- og høgskoleutdanning, det vil si at de begynte å studere samme år som de fikk studiekompetanse fra et videregåendekurs, for første gang.
Dette inkluderer alle som er registrert med oppnådd studiekompetanse for første gang i 2016. Vi følger denne gruppen frem til 2021 (5 år), fordi det er relativt normalt å ta ett eller to år med noe annet - «friår», før man begynner i universitets- og høgskoleutdanning, spesielt i de nordiske landene. Ved å følge dem i en femårsperiode, kan vi si noe om hvor mange som har rukket å fullføre eller starte på universitets- og høgskoleutdanning.
Senere i gang med utdanning i distriktene
Totalt var det 48 100 førstegangsregistrerte i universitets- og høgskoleutdanning i 2021 i Norge. Dette inkluderer alle studenter, også de som startet på annet grunnlag enn studiekompetanse. Førstegangsregistrerte er en svært sammensatt gruppe, da man kan begynne i universitets- og høgskoleutdanning i alle aldre. Disse studentene vil kunne ha svært ulikt utgangspunkt og bakgrunn.
Gjennomsnittsalderen blant alle førstegangsregistrerte høsten 2021 var 22 år. Dette tilsier at den gjennomsnittlige førstegangsstudenten begynner i universitets- og høgskoleutdanning 3 år etter at man vanligvis fullfører videregående opplæring. Figur 1 viser hvordan gjennomsnittsalderen på førstegangsstudentene øker jo mindre sentralt studentene er oppvokst.
Førstegangsstudentene fra sentralitet 1 (mest sentralt, Oslo og omkringliggende kommuner) har lavest gjennomsnittsalder, med 21 år. Blant førstegangsstudenter fra sentralitet 6 (minst sentralt, de minste distriktskommunene) er gjennomsnittsalderen ved start i universitets- og høgskoleutdanning 23 år. Det er altså nærmere 2 års forskjell i når man begynner i universitets- og høgskoleutdanning basert på hvor sentralt man har vokst opp.
Hovedvekten av førstegangsregistrerte, rundt 88 prosent, hadde studiekompetanse når de søkte seg inn på universitets- og høgskoleutdanning. Andelen med studiekompetanse varierer klart med hvor sentralt studentene har vokst opp. Mens 90 prosent av førstegangsstudentene fra sentralitet 1 (mest sentralt, Oslo og omkringliggende kommuner) hadde studiekompetanse, gjelder dette 81 prosent av studentene fra sentralitet 6 (minst sentralt, de minste distriktskommunene).
Andelen førstegangsregistrerte med yrkeskompetanse varierer også med hvor man har vokst opp, 19 prosent av de førstegangsregistrerte fra sentralitet 6 (minst sentralt) har yrkeskompetanse, mot 5 prosent blant førstegangsregistrerte oppvokst i sentralitet 1 (mest sentralt). Det er altså, en større andel med Dersom en søker ikke har studiekompetanse, kan man søke opptak til universitets- og høgskoleutdanninger med bakgrunn i realkompetanse. Realkompetanse er kunnskap og ferdigheter søkeren har skaffet seg gjennom arbeid, organisasjon- eller fritids-aktiviteter. En annen mulighet er «Y-veien», eller alternativt kan det også gis dispensasjon fra kravet om studiekompetanse om oppnåelse ikke ansees som mulig (NOU 2022:17, s. 27). mindre sentralt.
Dette kan ses i lys av hvordan en større andel blant distriktselevene starter på yrkesfag i Vg1 sammenlignet med elever fra sentrale steder. Forskjellen speiler også at gjennomsnittsalderen for førstegangsregistrering er høyere mindre sentralt. Har man blitt tatt opp med realkompetanse, er man gjerne over 25 år. Flere personer med annet opptaksgrunnlag, mindre sentralt, kan føre til høyere gjennomsnittsalder ved førstegangsregistrering der.
For å se på en mer homogen gruppe er det nyttig å se til de som har Dersom man er registrert som student ved et universitet eller en høgskole samme år som man fikk studiekompetanse i videregående, regnes det som en direkte overgang. et gitt år. Videre i artikkelen ser vi derfor til direkte overganger blant kullene som oppnådde studiekompetanse i 2016 og 2021.
Kvinner raskere i gang med høyere utdanning
Flertallet av elevene i Norge som fullfører videregående med studiekompetanse, har ikke direkte overgang til høyere utdanning. Tall fra OECD viser at 32,5 prosent av de som starter på en bachelorgrad i Norge kommer rett fra videregående (oecd-library.org). Tall fra de andre nordiske landene forteller noe lignende, med en andel på 30 prosent i Finland og 27 prosent i Sverige. De nordiske landene skiller seg fra for eksempel USA, hvor 91 prosent har direkte overgang til høyere utdanning. En forklaring er at det er mer normalt å ta friår eller gjøre noe annet i de nordiske landene, før man starter på videre utdanning.
SSB har tidligere vist at det ikke er store forskjeller i andelen med direkte overgang mellom elever som har tatt studieforberedende fag og de som har gått yrkesfag og påbygg. Vi skiller dermed ikke på elevene basert på hvordan de oppnådde studiekompetansen.
I 2021 var det 19 400 elever som hadde direkte overgang fra videregående til universitets- og høgskoleutdanning. Dette utgjorde 42,3 prosent av de som oppnådde studiekompetanse i 2021. Forskjellen mellom OECDs tall (to avsnitt opp) og SSBs kan forklares ved at OECD kun ser på bachelorgrader, og at det kan være andre, ulike kriterier til oppbygging av gruppen man ser på.
Blant studentene som har vokst opp mindre sentralt, var det i 2021 en noe større andel med direkte overgang sammenlignet med elever fra mer sentrale steder. Selv om forskjellen kun utgjør 3 prosentpoeng, er det en tydelig tendens, også fra tidligere år, at elevene som har vokst opp mindre sentralt, oftere begynner direkte i universitets- og høgskoleutdanning etter å ha oppnådd studiekompetanse.
Figur 3 viser at det er større andel med direkte overgang blant eleversom har vokst opp mindre sentralt. Det er en noe større andel kvinner enn menn som har direkte overgang til universitets- og høgskoleutdanning, og dette gjelder uansett hvor sentralt elevene har vokst opp. Det er størst forskjell mellom kjønnene i sentralitet 5 (distriktene med tettsteder), med over 10 prosentpoeng. De siste 20 årene har kjønnsfordelingen i universitets- og høgskoleutdanning ligget stabilt på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Man vil derfor kunne forvente at det er en noe lavere andel menn som begynner i universitets- og høgskoleutdanning. En annen mulig forklaring på kjønnsforskjellene kan være at menn i større grad tar førstegangstjeneste i militæret (folkogforsvar.no, 2021).
Blant de førstegangsregistrerte studentene fant vi at de som har vokst opp minst sentralt har høyest gjennomsnittsalder for oppstart i universitets- og høgskoleutdanning (Figur 1). Når vi nå finner at de som bodde minst sentralt da de var 16 år, har en større andel med direkte overgang, kan det forklares av at vi nå kun ser til de med studiekompetanse. Det vil si at blant elevene som fullfører med studiekompetanse er det mer vanlig å begynne direkte i universitets- og høgskoleutdanning mindre sentralt. Men siden flertallet av elevene fra mindre sentrale steder, starter på yrkesfag og ikke studieforberedende, vil flertallet ha en lengre vei mot universitets- og høgskoleutdanning og dermed kunne ha en høyere alder ved start. Høyere alder ved andre innganger enn studiekompetanse til universitets- og høgskoleutdanninger er noe som går igjen i den internasjonale undersøkelsen Eurostudent (Eurostudent, 2023).
I figur 4 ser vi til andelen med direkte overgang blant de som fikk studiekompetanse for første gang i hvert av årene i perioden 2016-2021. Det er på det meste 9 prosentpoeng forskjell i andelen med direkte overgang mellom elevene fra de mest og minst sentrale stedene. Elever fra de minst sentrale stedene har i perioden 2016-2019 i større grad hatt direkte overgang til universitets- og høgskoleutdanning enn elever fra mer sentrale kommuner.
Mellom 2016 og 2019 har det vært en klar nedgang i andelen elever med direkte overgang til universitets- og høgskoleutdanning.
Fra 2020 blir forskjellene så å si borte, og andelen med direkte overgang øker fra året før (2019) uansett hvor elevene er oppvokst. Blant elevene fra sentrale områder er det vært størst endring fra 2019 til 2020, hvor andelen med direkte overgang økte med hele 6 prosentpoeng. Perioden 2020-2021 har de jevneste andelene med direkte overgang mellom strøkene. Dette er årene hvor søknadsprosessen har foregått under pandemi og nedstenging av samfunnet.
Vi finner altså en utjevning av forskjellene i direkte overgang mellom elever med ulik sentralitet på oppvekstkommune i 2020-2021. Og det er sannsynlig at samfunnstilstanden kan ha påvirket valget mot mer direkte overgang til universitets- eller høgskoleutdanning. Det vil være interessant å se hvordan andelen med direkte overgang endrer seg i dataene post-pandemi. Vil vi returnere til en situasjon hvor vi ser en synkende andel direkte overganger i de sentrale stedene igjen?
I figur 5 ser vi at gjennomsnittsalderen ved direkte overgang ser ut til å være lavere i mer sentrale områder, noe vi kan kjenne igjen fra figur 1 som omhandlet førstegangsregistrerte. I figur 5 ser vi kun på de som oppnådde studiekompetanse hvert år, og hvor gamle de var når de samme år startet i universitets- og høgskoleutdanning. Høyere gjennomsnittsalder betyr da både at gruppen gjennomsnittlig oppnådde studiekompetanse senere, og at de startet senere i livet på universitets- og høgskoleutdanning. Fordi vi finner lavest gjennomsnittsalder blant elever fra sentrale steder, spesielt sentralitet 1 (Oslo og omkringliggende kommuner), tilsier dette at flere fullfører studiespesialiserende videregåendekurs på For studieforberedende utdanning er normert tid 3 år. For yrkesfag med lærlingtid/fagbrev er dette gjerne 4 år. Det er altså den tiden ett utdanningsløp er planlagt at skal ta, om det ikke tas pauser. blant dem med direkte overgang i disse områdene. Mens de fra de mindre sentrale strøkene, ser ut til å være eldre når de oppnår studiekompetanse og går oftere direkte over i universitets- og høgskoleutdanning derfra.
Merkbart blir gjennomsnittsalderen lavere i alle sentraliteter i 2020, ett av koronaårene, men dette virker å justere seg noe tilbake (eldre) i 2021.
Halvparten av studentene flytter mer sentralt for å studere
Mange av de større universitetene og høgskolene befinner seg i de store byene, som Oslo, Trondheim, Bergen, Tromsø, Kristiansand og Stavanger. Disse regnes ofte innenfor sentrale strøk, og det er langt færre utdanningsinstitusjoner på de mindre sentrale stedene i Norge. De større studentbyene tiltrekker seg naturligvis studenter fra hele landet. Hvor store er tilstrømmingene blant de med direkte overgang til universitets- og høgskoleutdanning?
Figur 6. Studenters flyttemønstre ved direkte overgang til universitets- og høgskoleutdanning, etter sentralitet på oppvekstkommune og skolekommune. 2021
¹ Pga. personvernhensyn er størrelser mindre enn 3 satt til 0. Dvs. at de minste flyttingene som blir representert i grafen er 3 personer.
Last ned tallgrunnlaget til Figur 6 som Excel-fil.
Figur 6 viser at mange velger å studere mer sentralt enn de har vokst opp. Det er en større forflytning fra de mindre sentrale stedene til de mer sentrale (se også tabell 1, nedenfor). Blant de som er oppvokst i sentralitet 3 og 4 (de mellomsentrale kommunene) ser vi at en stor andel flytter til kommunene med sentralitet 2 (hvor mange store studiebyer ligger). 2021 var et år fortsatt preget av pandemi-nedstenginger under søknadsprosessen. Det er mulig at dette har dempet noe på hvor langt unna studentene vil flytte.
Merk at denne figuren kun forteller hvor sentralt studiestedet ligger, og ikke nødvendigvis om studentene har flyttet dit eller ikke. En student kan være oppvokst i Bergen, men flyttet til Trondheim for å studere. Da vil vedkommende være registrert med samme sentralitet i både oppvekst og skolekommune, siden både Bergen og Trondheim er i sentralitet 2. Tilflyttingsstrømmene viser kun hvor sentralt studiestedene ligger kontra oppvekstkommunen, vi kan ikke si med sikkerhet at studentene har flyttet dit heller. Det vil være noen studenter som pendler til studiestedet eller tar fjernstudier via nettet. Ved å bruke kommunen til universitetet eller høgskolen, forteller vi altså hvor studentene bodde før de begynte å studere, opp mot hvor de finner studietilbudet sitt.
Tabell 1. Sentralitetsforskjell mellom oppvekstkommune og skolekommune, hos elever med direkte overgang fra videregående til universitets- og høgskoleutdanning i 2021. Andel
| Sentralitet på oppvekstkommune (under) | Blitt i sin sentralitet | Flyttet mer sentralt | Flyttet mindre sentralt |
|---|---|---|---|
| Sentralitet 1 (mest sentralt) | 61,5 | 0,0 | 38,5 |
| Sentralitet 2 | 55,2 | 25,1 | 19,8 |
| Sentralitet 3 | 31,3 | 60,8 | 7,8 |
| Sentralitet 4 | 16,0 | 81,7 | 2,4 |
| Sentralitet 5 | 3,6 | 96,3 | 0,1 |
| Sentralitet 6 (minst sentralt) | 0,7 | 99,3 | 0,0 |
Tabell 1 viser hvordan de fleste studentene med direkte overgang i de fire minst sentrale strøkene, studerer mer sentralt. Hele 96-99 prosent av studentene som er oppvokst i sentralitet 5 og 6 (de minst sentrale distriktskommunene), studerer ved en utdanningsinstitusjon på et mer sentralt sted. Stort sett ser det ut til at de fleste har valgt å studere ved universiteter og høgskoler som ligger mer sentralt, eller like sentralt som der man har vokst opp. Halvparten har flyttet mer sentralt, en av tre har blitt boende like sentralt som de vokste opp, tre av tjue har flyttet mindre sentralt. Det er vanlig å flytte mer sentralt for å studere.
Mange fag tilbys kun noen utvalgte steder, som kanskje kan forklare noe av forflyttingen og urbaniseringseffekten i overgangen til universitets- og høgskoleutdanning.
Flere fra sentrale steder i lengre, høyere utdanning
Det er også interessant å se til en lengre tidsperiode, og andelene som er innom universitets- og høgskoleutdanning etter endt videregående. Vi ser da på de som oppnådde studiekompetanse for første gang i 2016, og hvilke utdanninger de har vært registrert i frem til 2021. Det er viktig å merke seg at man ved å se til studentene i en femårsperiode, ikke tillater nok tid til at alle vil kunne ha fullført en lengre utdanning (for eksempel en femårig master), men de har ofte rukket å starte på det.
Innenfor kortere universitets- og høgskoleutdanninger finner vi oftest bachelorgrader, mens vi innenfor lengre universtitets- og høgskoleutdanninger finner mange mastergrader. Kortere utdanninger varer minst 2 år, og består av minst 120 studiepoeng. Lang universitets- og høgskoleutdanning har en varighet på mer enn 4 år.
Figur 7 viser at flertallet av de som fikk studiekompetanse for første gang i 2016 har vært registrert som student ved et universitet eller en høgskole i perioden 2016-2021. Om vi slår sammen kortere og lengre universitets- og høgskoleutdanninger, så har opp mot 90 prosent startet på en utdanning i perioden. Mens 93 prosent av elevene fra sentralitet 1 (mest sentralt, Oslo og omkringliggende kommuner) har vært i gang med en universitets- eller høgskoleutdanning, gjelder dette 89 prosent av studentene fra sentralitet 6 (minst sentralt, de minste distriktskommunene).
Dette er tall vi kan kjenne igjen fra tidligere undersøkelser. Over 90 prosent av de som var født i 1995, som har oppnådd studiekompetanse, har vært registrert på høyere utdanning før fylte 24 år (SSB, 2019, s. 33- PDF).
Det er vanligere å starte på en lang universitets- og høgskoleutdanning om man er fra mer sentrale steder. Dette gjelder 42 prosent av elevene fra sentralitet 1 (mest sentralt, Oslo og omkringliggende kommuner) mot 28 prosent av elevene fra sentralitet 6 (de minst sentrale distriktskommunene).
Selv om de fleste som oppnådde studiekompetanse i 2016 har startet på en universitets- og høgskoleutdanning, betyr det ikke nødvendigvis at de fullførte utdanningen i løpet av perioden. I figur 8 viser vi høyeste Fullført utdanning: Minimum lengde på fullførte grader er 2 år, og tilsvarende minst 120 studiepoeng. Utdanninger kortere enn dette vil ikke bidra til at studenter anses som å ha <em>fullført utdanning på universitet eller høgskole</em>. Dette er ulikt fra når vi ser på<strong> igangværende </strong>utdanninger, der regnes alle kurs på universitet eller høgskole, som fullverdige til å si at studenten er i gang med en utdanning på universitet eller høgskole. Studenter kan starte på kortere kurs, som leder til en grad senere, eller de kan ta ett kortere kurs, og så ikke fullføre noen grad. i 2021 blant de som oppnådde studiekompetanse for første gang i 2016, fordelt på sentralitet på oppvekstkommune.
Figur 8 viser at de fleste med studiekompetanse fra 2016 har fullført enten en utdanning på universitets- og høgskolenivå innen 2021. Dette utgjør 70 prosent.
En noe større andel av studentene fra sentrale steder har fullført høyere utdanning (70 prosent), fem år etter at de oppnådde studiekompetanse, enn hos de fra sentralitet 6 (69 prosent). Med kun en forskjell på 1-2 prosentpoeng på andel fullførte utdanninger, er tendensene mye mer markant blant påbegynte utdanninger i figur 7, enn de fullførte utdanningene i figur 8. Det er også verdt å merke seg at det er en noe høyere andel som har fullført en lang universitets- og høgskoleutdanning blant elevene fra sentralitet 1 (mest sentralt), med 6 prosent, sammenlignet med i underkant av 4 prosent blant studentene fra sentralitet 6 (minst sentralt).
Analysen har vist at nye studenter fra mindre sentrale strøk gjerne er eldre ved oppstart i universitets- og høgskoleutdanning. Hos de med studiekompetanse fra 2016, starter studentene fra mindre sentrale strøk oftere direkte (samme år) i universitets- og høgskoleutdanning, mens de fra mer sentrale steder oftere gjør noe annet før oppstart av studiene. Det var større forskjeller i andelen som tok direkte overgang før 2019. Det er interessant å se at strøkene ble likere hverandre under koronarestriksjonene i 2020 og 2021, når det gjelder direkte overgang. Fem år etter oppnådd studiekompetanse har de fleste, 90 prosent, startet på en universitets- og høgskoleutdanning, det er vanligere blant de fra de sentrale stedene å ha startet på en lengre utdanning på universitet eller høgskole i perioden 2016-2021, enn mindre sentralt. Men studenter fra ulike steder er mer like hverandre når det kommer til hvor stor andel som har rukket å fullføre studier innenfor en femårsperiode.
Relaterte statistikkbanktabeller:
Studenter i universitets- og høgskoleutdanning (tabelliste)
08145: Nye studenter i høyere utdanning i Norge. Kjønn og alder
Videregående opplæring og annen videregående utdanning
Litteraturliste
Education at a Glance 2022: OECD Indicators (2022). Hentet fra https://www.oecd-ilibrary.org/sites/3197152b-en/1/3/3/4/index.html?itemId=/content/publication/3197152b-en&_csp_=7702d7a2844b0c49180e6b095bf85459&itemIGO=oecd&itemContentType=book#figure-d1e15080
Eurostudent. (2023, 18. januar). Age at entry into higher education. Hentet fra https://database.eurostudent.eu/drm/?eust_nr=7&e=age_entry_s&fg=e_traditional&country_list=NO&Curr=NCU
Nilssen, N. (2021, 9. april). Verneplikten i utvikling. Hentet fra https://folkogforsvar.no/verneplikten-i-utvikling/
Forskrift om opptak til høgare utdanning. (2017). Forskrift om opptak til høgare utdanning (FOR-2022-11-29-2086). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13/KAPITTEL_3#%C2%A73-2
NOU 2008: 3. (2008). Sett under ett: Ny struktur i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2022: 17. (2022). Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høgskoler. Kunnskapsdepartementet.
Statistisk sentralbyrå (2019). Utdanningsløpet til personer født i 1975, 1985, og 1995. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/406839?_ts=16f0ede14e8
Statistisk sentralbyrå (2020). Tyngre vei til universitet og høgskole? Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tyngre-vei-til-universitet-og-hoyskole#Frre_pbyggelever_til_hyere_utdanning
Statistisk sentralbyrå (2022). Nå er det over 300 000 studenter i Norge. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning/artikler/na-er-det-over-300-000-studenter-i-norge
Statistisk sentralbyrå (2023). Elever i distriktene velger oftere yrkesfag. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/artikler/elever-i-distriktene-velger-oftere-yrkesfag
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
