Universitets- og høgskoleutdanning

Over halvparten av studentene fra land utenfor EU og EØS forlater Norge i årene etter fullført utdanning. Blant dem som blir boende i Norge, er jobb en viktig årsak.

Formålet med rapporten er å belyse utdanningsinnvandrere fra tredjeland som etter innføringen av studieavgift fra høsten 2023 ville ha måttet betale for utdanningen sin ved universiteter og høgskoler i Norge.

Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder. Differansen i forekomst av psykiske plager mellom studenter og yrkesaktive øker med alderen. Det er imidlertid unge utenfor studier og arbeid som har dårligst psykisk helse.

Kvinner er i flertall i høyere utdanning, og fullfører i større grad enn menn. Menn med høyere utdanning har likevel bedre uttelling i arbeidsmarkedet enn kvinner.

Hvordan går det egentlig med de som studerer samtidig som de har barn?

3 av 4 studenter oppgir å ha god helse. Likevel har en betydelig andel studenter psykiske lidelser eller føler seg isolert fra medstudenter. Kvinnelige studenter har i snitt dårligere fysisk og psykisk helse enn mannlige studenter.

Psykiske lidelser er den vanligste funksjonsnedsettelsen blant studenter i Norge og i flere andre europeiske land.

De fleste studenter planlegger ikke å dra på utveksling i løpet av studietiden. Økonomiske og sosiale grunner er de største hindringene.

Blant kvinnelige studenter er det mer vanlig med praksis enn blant mannlige studenter. Flere land har større andel studenter som har hatt praksis enn Norge.

I Norge og i andre europeiske land opplever en betydelig andel studenter å ikke kunne dekke større uforutsette utgifter. I motsetning til andre land, er det små forskjeller mellom yngre og eldre studenter i Norge.

Formålet med denne rapporten har vært å kartlegge personlige kjennetegn ved studentene som mottar mange år med stipend og lån, samt kjennetegn ved utdanningsløpene deres. Rapporten tar utgangspunkt i studenter som var nye i universitets- og høgskoleutdanning i studieåret 2011/2012 og følger dem frem til studieåret 2022/2023.

Innvandrere som tar bachelor- eller integrert mastergrad bruker lengre tid på å fullføre utdanningen enn studenter fra den øvrige befolkingen. Fem år etter oppstart i bachelorutdanning står to av fem innvandrere uten fullført grad.

Det var totalt 93 241 søkere som hadde barnehagelærerutdanning på søkerlisten til høyere utdanning i løpet av studieårene 2013/2014 til 2023/2024. Av disse begynte en av tre på en barnehagelærerutdanning samme høst.

Det er vanlig blant studenter i de nordiske landene å jobbe ved siden av studiene. Jo mer studentene jobber, jo mindre tid bruker de på studiene. Hvilke studentgrupper som jobber mest og hvor mye studentene kan jobbe uten å bruke mindre tid på studier, varierer mellom landene.

Andel nye studenter som fullførte en bachelorutdanning i løpet av 3 år økte fra 51 prosent for de som startet på et studium av denne typen i 2014 til i overkant av 56 prosent for de med oppstart i 2018.

For å styrke kompetansen blant barnehageansatte, er et av regjeringens mål å øke andelen barnehagelærere med masterutdanning. Ved utgangen av 2023 var 28 prosent av barnehagelærerutdannede med mastergrad ansatt i en barnehage. Av disse hadde 1 av 4 en lederrolle i barnehagen. Dette reiser spørsmål om hvor barnehagelærerutdannede med mastergrad jobber dersom de ikke er ansatt i barnehagesektoren, hvilke mastergrader de tar, og hvilke funksjoner de fyller i barnehagen.

Antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning økte fra 2022 til 2023. Likevel var det en nedgang i antall studenter innenfor lærerutdanningene og bachelor i sykepleie.

Det tar typisk 12 måneder for innvandrere som fullfører mastergrad å få jobb i et relevant yrke. Det er lengre tid enn for både norskfødte med innvandrerforeldre (10 måneder) og befolkningen ellers (8 måneder).

Formålet med denne rapporten har vært å kartlegge bosettingsmønstre blant velferdskandidater som er oppvokst i Troms og Finnmark.

Blant barnehagelærere som har vokst opp i Troms og Finnmark er det vanlig å bosette seg i oppvekstkommunen etter fullført utdanning. Studenter fra Troms og Finnmark som tar lærer-, sykepleier- eller psykologiutdanning bor oftere i andre fylker etter fullført utdanning.

Det er avlagt nesten 41.000 doktorgrader ved norske læresteder siden 1817. Men hva er egentlig en doktorgrad?

Yngre heltidsstudenter har lavest inntekt, men opplever i mindre grad betalingsproblemer sammenlignet med eldre og mer etablerte heltidsstudenter.

Er det forskjeller i levekår mellom studenter i ulike studiebyer? Denne artikkelen viser at heltidsstudentenes bosituasjon, timebruk på jobb og økonomiske situasjon varierer mellom ulike studiebyer.

Formålet med denne rapporten er å se på den sosioøkonomiske profilen til studenter som velger å ta hele bachelorgrader (gradsstudenter i utlandet) eller deler (utvekslingsstudenter) av bachelorutdanningen sin utenlands.

7 av 10 studenter fullfører påbegynt bachelor- eller masterutdanning. Kvinner fullfører i større grad enn menn, og bachelorstudenter fullfører i størst grad uten forsinkelser sammenlignet med studenter i andre utdanninger.

I denne rapporten presenteres deskriptiv statistikk som belyser kjennetegn ved kvalifiserte søkere uten studieplass i hovedopptaket til Samordna opptak. Rapporten gir også informasjon om arbeids- og studiesituasjon hos denne søkergruppen samme høst og året etter.

42 prosent av studentene oppgir at korona har påvirket deres motivasjon til å studere negativt. Blant studenter som tar profesjonsstudier er det en større andel som er mindre motiverte enn blant studenter på kortere studier.

Gjennom koronapandemien var det en stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler. Høsten 2022 var det totalt 298 000 studenter i Norge – en nedgang på 7 000 studenter fra året før.

The survey Eurostudent 8, 2022 was conducted spring 2022. The purpose with the survey Eurostudent 8, 2022 was to find out how it is to be a student in Norway.

Tall for 2021 viser at personer oppvokst i mindre sentrale strøk valgte i mindre grad universitets- og høgskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder. Studentene i distriktene tok også i større grad utdanninger innen helse- og lærerutdanning. Mannlige studenter oppvokst i distriktene kom dårligst ut i gjennomføring av universitets- og høgskoleutdanning.

Studenter fra distriktet har høyere gjennomsnittsalder når de begynner i universitets- og høgskoleutdanning sammenlignet med studenter fra mer sentrale steder.

Sysselsettingsgraden blant unge voksne med en universitets- og høgskoleutdanning var høyere i Norge enn noe annet OECD-land i 2021.

Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning.

Denne rapporten har som formål å gi en oppdatert oversikt over studenters levekår per 2021. Studentmassen er i konstant endring, og det er behov for oppdatert kunnskap om levekårene til samtlige av studenttypene som finnes i dag.

En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt fem timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber.

Levekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble gjennomført i november og desember 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne gi oppdatert kunnskap om levekår blant studenter.

Gjennom pandemien har det vært en stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler, og nå er det for første gang over 300 000 studenter i Norge. Økningen er størst blant de eldste studentene.

Omorganiseringer og fusjoner i universitet- og høgskolesektoren påvirker statistikkene som går på lærested og skoleslag da det blir større/mindre enheter og noen enheter endrer skoleslag. Her finner du en oppdatert oversikt over institusjoner som inngår i ulike skoleslag, samt en oversikt over endringer.

Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidatenes studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet.

Blant studentene som begynte på en gradsutdanning i 2012, byttet 20 prosent til en ny utdanning. De fleste gjennomførte byttet i løpet av første studieår.

Denne rapporten har som formål å gi innsikt i omfanget av frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning.

1 av 4 som begynte på en universitets- og høgskoleutdanning i 2012 falt fra. Over halvparten returnerte til studiene på et senere tidspunkt, men svært mange endte opp med å aldri fullføre en grad likevel.

Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

En rekke nyere studier finner at forskjellige tiltak i skolen kan ha viktige varige konsekvenser for elevene, samt at vesentlige forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring.

Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem resultatene fra den europeiske studentundersøkelsen EUROSTUDENT VII. Se direkte fra klokken 11.00-11.45.

En av fire studenter i Norge har barn. Norge har større andel studenter med barn enn mange andre land – også når vi tar hensyn til studentenes alder.

Studenter som har hatt praksisopphold eller en studierelevant jobb under studiene føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det. Studenter som tar en profesjons- eller integrert masterutdanning føler seg også oftere godt forberedt på arbeidsmarkedet enn andre studenter.

I europeisk sammenheng er Norge blant landene med størst andel studenter som finansierer studieoppholdet i utlandet ved offentlig studiestøtte, og lavest andel som bruker midler fra foreldre eller EU-stipend.

Studenter i Norge tjente i snitt 9 950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016.

4 av 10 studenter i Norge opplever studierelaterte vanskeligheter, som høye arbeidskrav og organisatoriske utfordringer, i studieprogrammet sitt. Dette gjelder spesielt de yngste studentene.

De seks største studiestedene tiltrekker seg halvparten av alle som tar universitets- og høgskoleutdanning i Norge.

Selv om en stadig høyere andel velger å ta en universitets- eller høgskoleutdanning, har foreldrenes utdanningsnivå fortsatt stor betydning både for hvem som velger å studere og også for hvordan det går med studentene. Jo høyere utdanning minst én av foreldrene har, jo større andel fullfører en grad.

Flest studenter tar en treårig bachelorutdanning i sykepleie, men det er klare forskjeller mellom menn og kvinner i hvilke studier som er populære.