Universitets- og høgskoleutdanning

Statistikk

Studenter i universitets- og høgskoleutdanning
Statistikken omfatter alle som er registrert som studenter ved universiteter og høgskoler.
Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning
Statistikk om studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler
Statistikk over i hvor stor grad studentene fullfører utdanningen ved norske universiteter og høgskoler.
Forskerpersonale
Statistikken gir oversikt over menneskelige ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
Fag- og forskingsbibliotek
Statistikk over bruk av norske universitet og høgskolar, offentlege og private spesialbibliotek.
Utdanningsregnskap
Utdanningsregnskapet beskriver Norges utgifter til utdanningsformål
Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren
Statistikken måler forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren.
Folke- og boligtellingen, studenters bosted og boforhold
Tall fra Folke- og boligtellingen 2001.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Universiteter og høgskoler - StatRes
Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle indikatorer om ressursinnsats, aktiviteter/tjenester, og resultater for statlig virksomhet.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 55
  1. Hver fjerde student faller enten fra eller bytter utdanning i løpet av sitt første studieår. 12 prosent hadde frafall og 12 prosent byttet enten utdanningsinstitusjon eller studieprogram. Artikkelen tar for seg frafall og bytter i første studieår gjennom kjennetegn ved studentene og studiene. Deretter analyserer artikkelen hva som skjer med studentene etter deres frafall: Er de returnerte studenter, sysselsatte eller ikke-sysselsatte?

  2. 12 prosent av førsteårsstudentene falt fra utdanningen i løpet av sitt første studieår. De fleste av disse returnerte tilbake til studiene eller arbeid. De færreste ender opp utenfor arbeidslivet eller høyere utdanning året etter frafallet.

  3. Over halvparten av studentene fra land utenfor EU og EØS forlater Norge i årene etter fullført utdanning. Blant dem som blir boende i Norge, er jobb en viktig årsak.

  4. Formålet med rapporten er å belyse utdanningsinnvandrere fra tredjeland som etter innføringen av studieavgift fra høsten 2023 ville ha måttet betale for utdanningen sin ved universiteter og høgskoler i Norge.

  5. Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder. Differansen i forekomst av psykiske plager mellom studenter og yrkesaktive øker med alderen. Det er imidlertid unge utenfor studier og arbeid som har dårligst psykisk helse.

  6. Kvinner er i flertall i høyere utdanning, og fullfører i større grad enn menn. Menn med høyere utdanning har likevel bedre uttelling i arbeidsmarkedet enn kvinner.

  7. Hvordan går det egentlig med de som studerer samtidig som de har barn?

  8. 3 av 4 studenter oppgir å ha god helse. Likevel har en betydelig andel studenter psykiske lidelser eller føler seg isolert fra medstudenter. Kvinnelige studenter har i snitt dårligere fysisk og psykisk helse enn mannlige studenter.

  9. Psykiske lidelser er den vanligste funksjonsnedsettelsen blant studenter i Norge og i flere andre europeiske land.

  10. De fleste studenter planlegger ikke å dra på utveksling i løpet av studietiden. Økonomiske og sosiale grunner er de største hindringene.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet høyere utdanning.