Forekomsten av psykiske lidelser har vært økende blant studenter (Sivertsen et al., 2023). Det har hittil ikke blitt sett opp mot forekomsten av psykiske plager i den øvrige befolkningen i samme alder som studentene er i. Som et grunnlag for å eventuelt utrede, utforme og iverksette tiltak for å bedre studentenes helse ser vi i denne artikkelen nærmere på forekomst av psykiske plager og helsetilstand blant studenter og i befolkningen i samme alder. Er psykiske plager i hovedsak et studentproblem, eller et mer generelt folkehelseproblem for unge voksne?
For å skille ut personer som er studenter basert på Livskvalitetsundersøkelsen har vi basert oss på spørsmål om arbeid, hovedaktivitet og skole/studier. Personer som svarer at de har studier som hovedaktivitet blir i denne analysen kategorisert som studenter. For å utelate elever ved videregående skoler fra gruppen har vi utelukket personer som var 18 år ved inngangen til året, da disse ved datainnsamlingen på vårhalvåret med størst sannsynlighet fortsatt var i videregående utdanning. Til sammenligning ser vi på befolkningen i samme aldersgruppe som ikke studerer (de har ikke studier som hovedaktivitet, og svarer nei på spørsmål om de går på skole eller studerer). Denne gruppen blir i noen av analysene videre inndelt i personer som har yrkesaktivitet som hovedaktivitet og personer som har en annen hovedaktivitet. Gruppene er som følger: ‘Student’ omfatter personer som oppgir at de har studier som sin hovedaktivitet, og som jobber under 32 timer per uke. ‘Ikke student’ omfatter personer som ikke studerer/går på skole. Gruppen ‘ikke student’ er for noen av analysene videre inndelt i to grupper, som beskrevet under. ‘Yrkesaktive’ omfatter personer som har svart nei på spørsmål om de går på skole eller studerer, og enten jobber 32 timer eller mer per uke, eller som jobber mindre enn dette, men likevel oppgir yrkesaktivitet som hovedaktivitet. ‘Andre hovedaktiviteter’ omfatter personer som har svart nei på spørsmål om de går på skole eller studerer, og som heller ikke har oppgitt yrkesaktivitet som sin hovedaktivitet. Gruppen omfatter blant annet vernepliktige, personer som er uføre eller ikke i stand til å arbeide, og arbeidsledige. Både studentene og ikke-studentene deles videre opp i tre aldersgrupper: 19-24 år, 25-29 år, og 30-35 år. Analysen er basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023. Datamateriale fra de to årene er sammenslått for å øke datagrunnlaget for analysene, da analysene omfatter relativt små grupper i befolkningen, som både er avgrenset etter alder og studie-/ yrkesaktivitet. Livskvalitetsundersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Både i 2022 og 2023 var utvalget i undersøkelsene 40 000 personer. Livskvalitetsundersøkelsen 2022 hadde en svarprosent på 38 prosent, og et nettoutvalg på 15 090 personer (Pettersen & Engvik, 2022), mens Livskvalitetsundersøkelsen 2023 hadde en svarprosent på 45 prosent, og et nettoutvalg på 18 000 personer (Grimstad & Støren, 2023). Sammenslått omfatter datamaterialet 33 090 personer.
Forskjell i andel med psykiske plager mellom studenter og personer som ikke studerer øker med alder
For å undersøke om studenters psykiske helse skiller seg fra unges psykiske helse ellers, har vi først hentet ut tall på andelen med symptomer på psykiske plager blant Gruppen består av personer som oppgir at de har studier som sin hovedaktivitet, og som jobber under 32 timer per uke sammenlignet med personer i samme alder som Gruppen består av personer som svarer at de ikke studerer/går på skole i aldersgruppene 19-24 år, 25-29 år og 30-35 år. Resultatene vises i Figur 1. Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter er på 42 prosent for aldersgruppene 19-24 og 25-29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30-35 år. Dette er omtrent på samme nivå som ble funnet i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse i 2022 (studenthelse.no).
Studenter har en noe høyere andel med psykiske plager enn ikke-studenter i alle de tre aldersgruppene, men forskjellen er bare statistisk signifikant for studenter i aldersgruppene 25-29 år og 30-35 år. Forskjellen i andelen med psykiske plager mellom studenter og ikke-studenter i aldersgruppen 25-29 år er på 6 prosentpoeng, og enda større i aldersgruppen 30-35 år, hvor 9 prosentpoeng flere har psykiske plager blant studenter (41 %) enn blant ikke-studenter (32 %). For studenter i alderen 19-24 år, som utgjør den største andelen av studentene, er forskjellen mellom studenter og ikke-studenter på 3 prosentpoeng, og ikke stor nok til at vi med sikkerhet kan si at studenter i denne alderen i større grad har symptomer på psykiske plager enn ikke-studenter i samme alder. Den økende differansen mellom studenter og personer som ikke studerer skyldes at andelen med psykiske plager blant dem som ikke studerer synker med alderen, mens den er mer stabil på tvers av alder for studenter.
Måleinstrumentet som er brukt for å kartlegge psykiske plager er Hopkins Symptom Check-List (HSCL), som baserer seg på 5 spørsmål om symptomer på angst og depresjon siste 14 dager. Spørsmålene er stilt på følgende måte i Livskvalitetsundersøkelsen: «Nedenfor finner du ulike plager og problemer som man av og til har. Hvor mye har hvert enkelt problem plaget deg eller vært til besvær i løpet av de siste 14 dagene? - Nervøsitet eller indre uro Svaralternativene er (1) ‘Ikke plaget’, (2) ‘Litt plaget’, (3) ‘Ganske mye plaget’, og (4) ‘Veldig mye plaget’, og det lages et gjennomsnitt av svarene på de fem spørsmålene. Personer som skårer over terskelverdien på 2,0 kategoriseres som at de har symptomer på psykiske plager (Strand, Dalgard, Tambs & Rognerud, 2003). I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse i 2022 ble samme måleinstrument brukt. De kategoriserte imidlertid også de med gjennomsnitt på 2,0 i kategorien med psykiske plager, i tillegg til de med skårer over 2,0 (Sivertsen & Johansen, 2022). Det vil si at de har medregnet noen flere i kategoriseringen av psykiske plager enn vi har gjort i vår definisjon, som følger Strand et at. (2003).
- Stadig redd eller engstelig
- Følelse av håpløshet med tanke på fremtiden
- Nedtrykt eller tungsindig
- Mye bekymret eller urolig»
Resultatene i Figur 1 tyder på at det å ha psykiske plager for personer i alderen 19-24 år kanskje ikke er et problem relatert til å være student, men derimot kan være et mer generelt helseproblem i denne aldersgruppen. For studenter i de to eldre aldersgruppene er symptomer på psykiske plager mer utbredt enn blant likealdrende som ikke studerer, som tyder på at psykiske plager for disse aldersgruppene kan være relatert til å være student.
Det kan hende at det å være student i den yngste aldersgruppen ikke er relatert til en signifikant høyere andel med psykiske plager enn blant personer som ikke studerer, fordi mange i denne alderen er i en lignende livsfase, uavhengig av om de for tiden er i jobb, studier eller har en annen hovedaktivitet. Samtidig er det sannsynlig at sammenligningsgruppen - de som ikke studerer – er ganske sammensatt i aldersgruppen 19-24 år, hvor noen av de yrkesaktive kan være ferdige med en yrkesrettet utdanning eller høyere utdanning på lavere nivå, men også kan bestå av personer utenfor studier og jobb, eller personer i jobb men som ikke har bestemt seg for en yrkes- eller utdanningsretning enda. At vi ikke finner noen signifikant forskjell mellom studenter og de som ikke studerer i aldersgruppen 19-24 år kan altså komme av at ikke-studentene er en sammensatt gruppe. Yrkesaktive og personer utenfor arbeid og utdanning er grupper vi vet har svært ulikt nivå av psykiske plager (Støren & Rønning, 2021). Det er mulig at studentene skiller seg fra de yrkesaktive i forekomst av psykiske plager selv om de ikke skiller seg fra ikke-studenter i alt.
For de eldre studentene er det mulig at de har en opplevelse av å ‘henge etter’ der andre personer er ute i yrkesliv og har begynt å etablere seg i jobb og økonomisk. På den måten kan studiene kanskje være en årsak til psykiske plager blant en del av de eldre studentene, slik at vi ikke ser mønsteret med mindre og mindre forekomst av psykiske plager med økende alder i studentgruppen, som vi ser for de som ikke studerer. Basert på dataene fra Livskvalitetsundersøkelsen kan vi imidlertid ikke fastslå noe om årsaksforholdet mellom å være student og å ha symptomer på psykiske plager.
Flere psykiske helseproblemer blant studenter enn yrkesaktive i samme alder
I Figur 1 var gruppen av ikke-studenter sammensatt av både personer som er yrkesaktive og personer som av ulike grunner er utenfor arbeid og studier, for eksempel på grunn av uførhet eller arbeidsledighet. Ikke-studentene er en sammensatt gruppe, med store forskjeller i forekomst av psykiske plager og langvarige helseproblemer. For å nyansere resultatene om studentenes helsetilstand sammenligner vi i Figur 2 studentenes forekomst av psykisk helse med Gruppen består av personer som ikke går på skole eller studerer, og enten jobber 32 timer eller mer per uke, eller som jobber mindre enn dette men likevel oppgir yrkesaktivitet som hovedaktivitet. og personer som har Gruppen består av personer som ikke går på skole eller studerer, og som heller ikke har oppgitt yrkesaktivitet som sin hovedaktivitet. Gruppen omfatter blant annet vernepliktige, personer som er uføre eller ikke i stand til å arbeide, og arbeidsledige., som altså er utenfor arbeid og studier av ulike årsaker.
Når vi sammenligner studenter med yrkesaktive, finner vi at det blant studenter er signifikant større andel som opplever symptomer på psykiske plager enn blant yrkesaktive i samme alder, og dette gjelder i alle aldersgrupper. Forskjellen øker med alder. Der differansen mellom studenter og yrkesaktive er på i underkant av 9 prosentpoeng i alderen 19-24 år, er den på henholdsvis 11 og 14 prosentpoeng for aldersgruppene 25-29 år og 30-35 år. Dette indikerer enda tydeligere at psykiske plager kan være et problem relatert til å være student, heller enn et generelt problem knyttet til å være ung. Også her er den økende differansen mellom studenter og yrkesaktive knyttet til at andelen med psykiske plager synker mer med alderen for yrkesaktive enn for studenter.
Det er verdt å merke seg at studenter har en langt lavere andel med symptomer på psykiske plager enn personer i samme alder som verken har studier eller yrkesaktivitet som hovedaktivitet. I aldersgruppen 19-24 år skårer 42 prosent av studenter over terskelverdi for symptomer på psykiske plager, mens det samme gjelder hele 58 prosent av dem som verken har studier eller yrkesaktivitet som hovedaktivitet. En stor andel av disse svarer at de er uføre/ikke i stand til å arbeide eller arbeidsledige, som er grupper som er assosiert med lav livskvalitet (Støren & Rønning, 2021).
Kvinner har i større grad psykiske plager enn menn, på tvers av hovedaktivitet
Det er en større andel kvinner enn menn med psykiske plager blant studenter (Sivertsen & Johansen, 2022). For å se nærmere på eventuelle sammenhenger mellom kjønn, psykiske plager og hovedaktivitet presenterer vi i Figur 3 og 4 andelene som har psykiske plager blant studenter, yrkesaktive og de med andre hovedaktiviteter for både menn og kvinner. Vi har i Figur 3 avgrenset datamaterialet til dem i aldersgruppen 19-24 år, mens Figur 4 viser tilsvarende resultater for aldersgruppen 25-29 år. Aldersgruppen 30-35 består av for få personer til å kunne dele videre inn etter kjønn.
Figur 3 viser at andelen med psykiske plager er større for kvinner enn menn både for gruppene studenter, yrkesaktive og for de som har en annen hovedaktivitet i aldersgruppen 19-24 år. Forskjellen mellom kjønnene er imidlertid større blant studenter og yrkesaktive, hvor kvinner har en 16 prosentpoeng større andel med psykiske plager enn menn. For gruppen som har andre hovedaktiviteter er kjønnsforskjellen mindre, på 6 prosentpoeng. Forskjellen mellom kjønn er imidlertid statistisk signifikant for alle gruppene. Kvinner i alderen 19-24 år har altså i større grad har psykiske plager enn menn, på tvers av hovedaktivitet, men kjønnsforskjellen er noe mindre for gruppen ‘annen hovedaktivitet’.
Resultatene for aldersgruppen 25-29 år i Figur 4 følger en del av det samme mønsteret som det vi fant i Figur 3, med at kvinner på tvers av hovedaktivitet har en høyere andel med psykiske plager enn menn. For denne aldersgruppen er forskjellen mellom kjønnene imidlertid kun statistisk signifikant for de yrkesaktive. Noe av grunnen til at vi ikke finner signifikant forskjell mellom kjønnene i de andre gruppene kan være at utvalget er relativt lite i denne aldersgruppen.
Ingen signifikant forskjell i langvarige helseproblemer mellom studenter og ikke-studenter
For å også se på helseproblemer mer generelt, sammenligner vi andelen som svarer at de har Gruppen består av personer som oppgir at de har helseproblemer eller sykdommer som har vart eller forventes å vare i minst 6 måneder, og hvor dette skaper begrensninger i å utføre hverdagsaktiviteter. blant studenter med befolkningen i samme alder som ikke studerer i Figur 5.
Der studenter i alderen 25-29 og 30-35 år hadde en større andel med symptomer på psykiske plager enn ikke-studenter, ser vi her at studenter derimot har en noe lavere andel med langvarige helseproblemer enn ikke-studenter i alle aldersgrupper, men forskjellen er ikke statistisk signifikant for noen av aldersgruppene. Forskjellen er altså ikke stor nok til at vi med sikkerhet kan si at studenter i mindre grad har langvarige helseproblemer enn befolkningen i samme alder som ikke studerer.
Slik som analysene har vist for forekomsten av psykiske plager, kan det også for forekomsten av langvarige helseproblemer være at de ikke-signifikante resultatene skyldes at vi i denne analysen har sammenlignet studenter med ikke-studenter bestående av både yrkesaktive og personer med øvrige hovedaktiviteter.
Flere med langvarige helseproblemer blant studenter enn yrkesaktive i alder 19-29 år
I Figur 6 sammenliknes andelen med langvarige helseproblemer blant dem som har studier som hovedaktivitet med personer i samme aldersgruppe som enten har yrkesaktivitet som hovedaktivitet, eller øvrige hovedaktiviteter (arbeidsledig, ufør eller ute av stand til å arbeide, vernepliktig, annet), da de yrkesaktive og de med øvrige hovedaktiviteter har stor forskjell i forekomst av langvarige helseproblemer.
Når vi sammenlignet studenter med ikke-studenter i alt i Figur 5, så vi at det for alle aldersgruppene var noe færre med langvarige helseproblemer blant studenter enn ikke-studenter, selv om forskjellen ikke var signifikant. Når vi i Figur 6 i stedet sammenligner studenter med yrkesaktive i samme alder, finner vi at det blant studenter er signifikant flere som har langvarige helseproblemer enn blant yrkesaktive, i de to yngste aldersgruppene (19-24 år og 25-29 år). I den eldste aldersgruppen er også andelen med helseproblemer noe større blant studenter enn yrkesaktive, men forskjellen er ikke statistisk signifikant i denne aldersgruppen. Dette tyder på at studenter også generelt har noe dårligere helsetilstand enn yrkesaktive, i aldergruppene 19-24 år og 25-29 år.
Figuren viser imidlertid også at studenter har en langt lavere andel med langvarige helseproblemer enn personer som verken har studier eller yrkesaktivitet som hovedaktivitet. I aldersgruppen 19-24 år har 20 prosent av studenter langvarige helseproblemer, mens det samme gjelder 46 prosent av dem som verken har studier eller yrkesaktivitet som hovedaktivitet.
Nivået av psykiske plager blant studenter kan delvis knyttes til studentgruppens sammensetning
Vi har i analysene over sett at studenter i større grad har psykiske plager og langvarige helseproblemer enn yrkesaktive i samme alder. Men er den større forekomsten av psykiske plager og langvarige helseproblemer knyttet til studietilværelsen i seg selv, eller har den en sammenheng med studentgruppens demografiske sammensetning?
Psykiske plager og langvarige helseproblemer er mer utbredt blant kvinner, og er vanligere blant personer med lav inntekt og enslige (Støren & Rønning, 2021). Psykiske plager er mer utbredt hos unge, mens langvarige helseproblemer er mindre utbredt blant unge enn eldre. Kvinner, personer med lav inntekt, unge og enslige er overrepresentert i studentpopulasjonen, som kan være med å bidra til forskjellene vi ser mellom studenter og yrkesaktive. For å undersøke i hvor stor grad det er det å være student i seg selv som er relatert til den større forekomsten av psykiske plager, eller om det henger sammen med at studentpopulasjonen består av grupper vi vet har større forekomst av psykiske plager og langvarige helseproblemer, har vi gjort en logistisk regresjonsanalyse hvor vi har sett på effekten av det å være student på forekomst av psykiske plager og langvarige helseproblemer, når vi kontrollerer for effekten av kjønn, alder, inntekt og om man er enslig.
Vi har valgt å gjøre en logistisk regresjonsanalyse. Logistisk regresjon er en metode som modellerer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer, for eksempel lav tilfredshet med livet, som en funksjon av ulike variabler. Logistisk regresjon gjør det mulig å si om det i snitt er større eller mindre sannsynlighet for å ha symptomer på psykiske plager eller langvarige helseproblemer når det kontrolleres for andre faktorer som kan ha betydning. Livskvalitetsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse og følger ikke de samme personene over tid. Det gjør at vi ikke kan si noe om kausalitet, altså årsak og virkning. I analysen kontrollerer vi for kjønn, alder, inntektskvartil, og om man er enslig eller ikke.
Resultatene fra regresjonsanalysen av psykiske plager i Tabell 1 viser at når vi ikke kontrollerer for kjønn, alder, inntekt og om man er enslig, har studenter signifikant høyere sannsynlighet for å ha psykiske plager sammenlignet med yrkesaktive.
Når vi kontrollerer for kjønn, alder, inntekt og om man er enslig, viser resultatene fra regresjonen at studenter fortsatt har signifikant større sannsynlighet for å ha psykiske plager enn yrkesaktive, men at sannsynligheten for å ha psykiske plager synker noe når vi kontrollerer for disse variablene. Det betyr at kjønn, alder, inntekt og om man er enslig forklarer noe av forskjellen i forekomst av psykiske plager mellom studenter og yrkesaktive. Siden studentene fortsatt har signifikant større sannsynlighet for å ha psykiske plager, er det i tillegg noe mer som bidrar til at studenter har høyere forekomst av psykiske plager enn yrkesaktive. Dette kan enten være noe relatert til å være student i seg selv, eller noe annet som kjennetegner studenter som vi ikke har kontrollert for i analysen.
| Helsevariabel | Modell uten kontrollvariabler | Modell med kontrollvariabler (alder, kjønn, inntekt og om man er enslig) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oddsrater | 95% konfidensintervaller | Oddsrater | 95% konfidensintervaller | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Psykiske plager | 1,752* | 1,555-1,974 | 1,256* | 1,084-1,456 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Langvarige helseproblemer | 1,239* | 1,073-1,430 | 1,116 | 0,931-1,337 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Oddsrate med 95 % konfidensintervaller, sammenlignet med yrkesaktive (referansegruppe) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Odds er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i forhold til sannsynligheten for at den ikke inntreffer. Oddsraten er forholdet mellom to odds.
Oddsraten regnes ut ved at oddsen for at en hendelse inntreffer i en gruppe deles på oddsen for at det inntreffer i en annen gruppe. En oddsrate nær 1 betyr at det er liten forskjell mellom gruppene. Er oddsraten større enn 1 er oddsen for at en hendelse inntreffer større for gruppen man ser på sammenlignet med referansegruppen. En oddsrate mindre enn 1 betyr at oddsen er mindre i gruppen man ser på sammenlignet med referansegruppen.
Desto større en oddsrate er enn 1, desto større er oddsen for gruppen man ser på sammenlignet med referansegruppen. Jo lavere verdi oddsraten er under 1, desto mindre er oddsen for gruppen man ser på sammenlignet med referansegruppen.
Når det kommer til langvarige helseproblemer, viser resultatene fra regresjonsanalysen hvor vi ikke kontrollerer for kjønn, alder, inntekt og om man er enslig, at studenter signifikant høyere odds for å ha langvarige helseproblemer sammenlignet med yrkesaktive.
Når vi derimot kontrollerer for kjønn, alder, inntekt og om man er enslig eller ikke, er det ikke lengre signifikant forskjell mellom studenter og yrkesaktive i sannsynligheten for å ha langvarige helseproblemer. Det vil si at mye av grunnen til at studentene i større grad har langvarige helseproblemer enn yrkesaktive kan forklares av at studentpopulasjonen i større grad består av kvinner, personer med lav inntekt og enslige.
At kjønn, alder, inntekt og at man er enslig er med på å forklare en del av forskjellen i psykiske plager og langvarige helseproblemer mellom studenter og yrkesaktive, er viktig informasjon for hvilke grupper man kan rette tiltak mot, og hvilke typer tiltak som kan utredes for å bedre helsesituasjonen for studenter.
Oppsummering
Har studenter dårligere psykisk helse enn øvrig befolkning? Svaret er at det avhenger av hvilke grupper vi sammenligner med. Sammenligner vi studenter med ikke-studenter i samme alder, uavhengig av hvilken hovedaktivitet disse har, finner vi ingen signifikant forskjell i forekomst av psykiske plager mellom studenter og ikke-studenter i aldersgruppen 19-24 år, som utgjør den største delen av studentene. For de eldre aldersgruppene (25-29 og 30-35 år) finner vi at studentene har signifikant større forekomst av psykiske lidelser enn ikke-studenter. For langvarige helseproblemer er det ingen signifikant forskjell mellom studenter og ikke-studenter.
Sammenligner vi derimot studentene med yrkesaktive i samme alder, for å utelate de unge utenfor studier og arbeid som i stor grad har psykiske plager og helseproblemer fra sammenligningsgruppen, finner vi at studenter har signifikant større forekomst av psykiske lidelser og langvarige helseproblemer enn yrkesaktive. Unntaket er for langvarige helseproblemer i aldersgruppen 30-35 år, hvor forskjellen ikke er statistisk signifikant. Studenter i denne aldersgruppen utgjør imidlertid en liten andel av studentpopulasjonen. Studenter har altså flere psykiske helseproblemer og langvarige helseproblemer generelt enn yrkesaktive.
Logistiske regresjonsanalyser viser at for psykiske plager er noe av forskjellen i forekomst mellom studentene og de yrkesaktive forklart av at en del grupper som vi vet har større forekomst av psykiske plager er overrepresentert i studentpopulasjonen (kvinner, unge, personer med lav inntekt og enslige). Det er imidlertid fortsatt signifikant større sannsynlighet for å ha psykiske plager om man er student enn yrkesaktiv selv når vi kontrollerer for alle disse variablene, som tyder på at det er noe mer knyttet til å være student som er relatert til dårligere psykisk helse. Hvorvidt det er en årsakssammenheng mellom å studere og å utvikle psykiske plager er derimot ikke mulig å konkludere basert på datamaterialet fra Livskvalitetsundersøkelsen.
Når det kommer til langvarige helseproblemer, henger studentenes større forekomst av dette sammenlignet med yrkesaktive i hvert fall delvis sammen med at studentpopulasjonen i større grad består av kvinner og enslige, siden kvinner og enslige generelt har større forekomst av langvarige helseproblemer.
For både psykiske plager og langvarige helseproblemer er det i alle aldersgrupper de som har andre hovedaktiviteter enn studier eller yrkesaktivitet, enten på grunn av uførhet, arbeidsledighet, eller andre årsaker, som i størst grad har både psykiske plager og langvarige helseproblemer.
Kilder:
Grimstad, S. og Støren, K. S. (2023). Livskvalitetsundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat. (Notater 2023/50). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-ogkriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2023
Pettersen, A. M. og Engvik, M. (2022). Livskvalitetsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat. Notater 2022/35. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-ogkriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2022.dokumentasjonsnotat
Sivertsen B, og Johansen MS. (2022). Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022. Oslo: Studentsamskipnaden SiO. Hentet fra https://studenthelse.no/
Sivertsen, B., Knudsen, A. K. S., Kirkøen, B., Skogen, J. C., Lagerstrøm, B. O., Lønning, K. J., ... & Reneflot, A. (2023). Prevalence of mental disorders among Norwegian college and university students: a population-based cross-sectional analysis. The Lancet Regional Health–Europe, 34.
Strand, B. H., Dalgard, O. S., Tambs, K. & Rognerud, M. (2003). Measuring the mental health status of the Norwegian population: A comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nordic Journal of Psychiatry, 57(2), 113-118. doi: 10.1080/08039480310000932
Støren, K. og Rønning E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. Rapporter 2021/27. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitet-i-norge-2021
