Våren 2023 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) Livskvalitetsundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet (Hdir). Hovedformålet var å få viktig kunnskap om livskvaliteten til den norske befolkningen, å følge utviklingen over tid og å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper.
Undersøkelsen om livskvalitet har vært gjennomført årlig siden 2020, og bygger på flere års forarbeid for kartlegging av livskvalitet i Norge. Resultatene fra undersøkelsene for 2020–2021 er dokumentert i egne rapporter (Støren, Rønning & Gram, 2020 og Støren & Rønning, 2021). Fra 2022 er Livskvalitet opprettet som en egen statistikk, og sentrale deler av undersøkelsen publiseres som tabeller i SSBs statistikkbank.
Undersøkelsen ble gjennomført som en selvadministrert webundersøkelse. Feltperioden gikk over tre uker, fra 6. mars til 26. mars 2023. Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 40 000 personer i alderen 18 år og over som var bosatt i Norge.
45 prosent av utvalget svarte på undersøkelsen. Det er personer som er 80 år eller eldre som er vanskeligst å få med på undersøkelsen. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanningsnivå, landbakgrunn og landsdel. De største avvikene mellom brutto- og nettoutvalget finner vi når vi ser på alder og utdanningsnivå. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Aldersgruppen 45–66 år er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med andre aldersgrupper. For å korrigere for skjevheter i forbindelse med analyser, anbefaler vi at det brukes vekter.