Levekår

Publikasjonen «Seniorer i Norge 2024» er en samling artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorene i Norge. Hvem er de og hvordan går det med dem?

Tilfredsheten med livet fortsetter å øke etter nedgangen under koronapandemien. Økningen skjer i hovedsak for unge, mens tilfredsheten er mer stabil i resten av befolkningen. Unge har likevel lavere livskvalitet enn eldre.

I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en metodisk dokumentasjon av gjennomføringen av Livskvalitetsundersøkelsen 2024.

Hensikten med denne rapporten er å bidra til å forstå bakgrunnen for at personer havner i en lavinntektsgruppe.

Seniorbefolkningen har litt lavere deltakelse i frivillig sektor, like hyppig vennekontakt, og oftere kontakt med familien sammenlignet med yngre. I tillegg er seniorer oftere tilfredse med sine sosiale relasjoner.

Denne publikasjonen er sluttproduktet av et prosjekt hvor Statistisk sentralbyrå har analysert sosial ulikhet i livskvalitet basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023.

7 prosent har svært tyngende boutgifter, mens en av fem svarer at de ikke klarer en uforutsett utgift.

Kunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsundersøkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres levekår ut fra registerdata og andre undersøkelser som gjennomføres i Statistisk sentralbyrå (SSB), og hvilke kunnskapshull som kan dekkes av en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI).

Innvandrere har sjeldnere kontakt med venner og mindre tilgang på sosial støtte enn majoritetsbefolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om en langt bedre sosial integrering.

Livskvalitetsundersøkelsene viser at det å ha gjeld i form av forbrukslån eller kredittgjeld øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet, særlig hos unge. Men tallene viser også at det å ha vanlig pantsikret gjeld har lite å si for opplevd livskvalitet.