Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Definisjon av viktige begrep

Utsatt for vold: vi spør intervjupersonene om de «i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskader», og om «vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade». Vi spør deretter om hvor mange ganger hver av disse to typene av hendelser har skjedd.

Utsatt for trussel om vold: vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for «trussel som var så alvorlig at du ble redd». Spørsmålet er stilt i forlengelsen av spørsmålene om utsatthet for vold, og omtales derfor som «trussel om vold». Vi spør deretter om hvor mange ganger dette har skjedd.

Tilfeller av vold og trusler: for inntil seks tilfeller av vold og trusler i alt spør vi om helsekonsekvenser, politianmeldelse, type vold og trussel, samt tid, sted og flere andre egenskaper ved hendelsene og gjerningspersonene.

Utsatt for tyveri eller skadeverk: etter kartleggingen av utsatthet og alle tilfeller av vold og trusler spør vi om intervjupersonene om de i løpet av de siste 12 månedene «er blitt utsatt for tyveri eller skadeverk». Vi spør deretter om hvor mange ganger denne type hendelse har skjedd.

Tilfeller av tyveri og skadeverk: for inntil fem tilfeller av tyveri og skadeverk i alt spør vi om skadeomfang, politianmeldelse, type tyveri og skadeverk, samt tid, sted og flere andre egenskaper ved hendelsene.

Urolig for å bli utsatt for vold eller trusler: vi spør intervjupersonene om de «den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når du går ute alene på stedet der du bor». Vi spør da om de har vært svært, noe eller ikke urolige.

Urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk: vi spør intervjupersonene om de «den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk». Vi spør da om de har vært svært, noe eller ikke urolige.

Definisjoner i tabeller om tilfeller

Tabellene om tilfeller viser andelene som har svart på de ulike alternativene, for hver type lovbrudd og innenfor grupper av alder og kjønn. Alle tilfelle tabellene inneholder også opplysninger om det maksimale antallet av tilfeller som kan inngå i beregningene av andelene. I tillegg er antallet kartlagte tilfeller av alle typer lovbrudd presentert i egne tabeller med fordeling på henholdsvis alder og kjønn.

Hvilke svaralternativ som har vært mulig å bruke, fremgår av spørreskjema gjengitt i dokumentasjonsnotatene for den enkelte undersøkelsen – se punkt om Relevant dokumentasjon – og tabellene inneholder i stor grad en presentasjon av disse. I noen tabeller er flere svaralternativ gruppert sammen i felles kategori, og det er noe ulikt hvordan uoppgitte verdier er inkludert i tabellene. Der hvor ukjent verdi er inkludert i andelsberegningene skal dette normalt være synlig i tabellen, slik for eksempel gjerningssted er angitt som «Annet sted eller ukjent».

Relasjon til gjerningsperson: for alle tilfeller av vold og trusler spørres det om «Ble denne handlingen utført av en ukjent person eller av noen du kjente? Hvilket av følgende svaralternativer passer best?». Fra og med 2023 ble «Kjæreste, partner, samboer (ev. tidligere)» lagt til som ett nytt svaralternativ, og «Familiemedlem (ev. tidligere) eller slektning» ble samtidig gjort om fra to til ett alternativ. I statistikken er disse fra og med 2023 årgangen gruppert sammen i en ny kategori «Familie, samboer, kjæreste (ev. tidligere)». Svaralternativene og kategoriene i statistikken er ellers nærmest identiske for alle år. Etter at det i 2023 ble mulig å svare «Kjæreste, partner, samboer (evt. tidligere)» antas det imidlertid at noe færre enn før velger alternativet «Nabo, venn, kollega».

Gjerningspersonens kjønn, alder og ruspåvirkning: for alle tilfeller av vold og trusler spørres det om kjennetegn ved gjerningspersonen. Hvis det var flere gjerningspersoner etterspørres kjennetegn til «dem mest aktive». Hvis alder er vanskelig å oppgi i hele år, gis det mulighet for å anslå alder innenfor de aldersgruppene som er brukt i statistikken.

Gjerningssted: for alle tilfeller av vold og trusler spørres det om «Hvor hendte dette?», med i alt ni svaralternativ. I statistikken er tre av disse alternativene gruppert «I eller ved egen eller andres bolig», mens tre andre alternativer er samlet i kategorien «På offentlig sted (transport, selskapslokale eller gate)». «Arbeidsplass eller lærested» er en gruppering av to svaralternativ hvor det blant annet presiseres å være «på egen arbeidsplass».

Skadeverdi: for alle tilfeller av tyveri og skadeverk spørres det om «Hva vil du anslå verdien av det som ble stjålet/ødelagt til? Anslå verdien selv om tapet ble dekket av forsikring, og selv om du fikk tilbake det stjålne». Frem til og med 2018 ble beløp oppgitt med verdier til nærmeste hele 1000 kroner. Fra og med 2023 er skadeverdi oppgitt i hele kroner. Statistikken for alle år er gruppert uten avrunding, og offerets avrundinger frem til og med 2018 kan da ha hatt noe betydning for sammenlikningen av tall før og etter 2023. Det er ikke foretatt beregninger eller andre tilpasninger av kroneverdiene i statistikkene.

Definisjon av bakgrunnsvariabler

Alder: personene er gruppert etter oppnådd alder i hele år (ikke avrundet) ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt. Grupperingene av de yngste og opp til 44 år er lik i alle tabeller (16-24 år, 25-44 år). På grunn av små og usikre tall er alle i alderen 45 år og eldre gruppert sammen i noen tabeller, mens de i andre tabeller fordeles i to aldersgrupper (45-66 år, 67 år og eldre).

Kjønn: personene grupperes etter kjønn. Informasjonen er hentet fra befolkningsregisteret. Følger Standard for kjønn (KLASS2) i Statistisk sentralbyrå (SSB) sin presentasjon av offisielle standarder i Klassifikasjoner og kodelister.

Familiefase: kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og yngste barns alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år. Familiefase i denne og andre statistikker basert på levekårsundersøkelsene følger Standard for gruppering av familier (KLASS17). Familiefase inneholder imidlertid flere egne kategorier som kombinerer innholdet fra ulike nivåer av versjonen Grupperinger av familier 2006.

Landsdel: bosted er gruppert i følgende landsdeler (spesifisert med navn til fylkene i 2024 der det ikke fremgår av navn til landsdel): Oslo og Akershus, Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud, Innlandet), Agder og Rogaland, Vestlandet (Vestland, Møre og Romsdal), Trøndelag og Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark).

Noen fylkes- og landsdelsgrenser er ikke identiske i alle år, blant annet 2018 og 2024, men andelene i landsdelene er beregnet med vekting og bostedsfylke for det året undersøkelsene ble gjennomført. Følger Standard for landsdelsinndeling (KLASS106) versjon Landsdelsinndeling 2002, men i denne statistikken er Sør-Østlandet og Innlandet (tidligere Hedmark og Oppland) samlet i kategorien Østlandet ellers.

Bostedsstrøk: bostedsstrøk bestemmes ut fra tettstedet som personen bor i, slik disse er definert i Standard for tettstedsinndeling (KLASS110), og skiller videre mellom spredtbygde og tettbygde strøk. Som spredtbygd strøk regnes all spredt bosetting og husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Tettbygd strøk blir videre inndelt i tre grupper basert på innbyggertall (under 20 000, 20 000-99 999 og 100 000 og over). Frem til 2011 ble denne opplysningen samlet inn i intervjuet, men fra og med 2011 er den hentet fra register. Følger Standard for bostedsstrøk (KLASS567), det vil si nivå 1 og 2 av versjonen Bostedsstrøk 2023. Hvilke tettsteder som inngår i hvilke grupperinger av bostedsstrøk fremgår av korrespondansen mellom Standard for bostedsstrøk og Standard for tettstedsinndeling (KLASS110-KLASS567), samt statistikken over Tettsteders befolkning og areal, i det aktuelle året.

Sosioøkonomisk status: fordeler personer etter yrkesaktivitet og utvalgte yrkesgrupper. Brukt for årene 2001-2007, senere utgått på grunn av manglende opplysninger i grunnlagsdata.

Standard for bostedsstrøk (KLASS567)

Standard for landsdelsinndeling (KLASS106)

Standard for gruppering av familier (KLASS17)

Standard for kjønn (KLASS2)