Kriminalitet og rettsvesen

Oppdaterte tabeller for siktelser fordelt etter innvandrerbakgrunn, landbakgrunn og type lovbrudd viser de samme tendensene som tidligere, men i perioden 2020–2023 var overrepresentasjonen av siktelser mot personer med innvandrerbakgrunn høyere enn for perioden 2015–2018.

Av 287 000 straffereaksjoner i 2023 ble 15 200 ilagt av en domstol. Det er 2,3 prosent færre dommer enn året før, og for samfunnsstraff var nedgangen på 7,5 prosent.

På en gjennomsnittsdag i 2023 var det 2 210 innsatte på soning av ubetinget dom i norske fengsler. Dette er 7 prosent færre enn året før, og det laveste antallet på 20 år. For andre år på rad ble flere varetektsfengslet.

Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen for drøyt 298 000 lovbrudd i 2023, som er 6,6 prosent flere enn året før. Det er 1 prosent færre oppklarte lovbrudd og 12,3 prosent flere uoppklarte lovbrudd. I en lengre periode, og av flere grunner, har omfanget av henleggelser økt – og antallet siktede gjerningspersoner blitt færre.

Til sammen 328 000 lovbrudd er anmeldt til politiet og påtalemyndigheten i løpet av 2023. Det er 7,7 prosent flere enn året før, og omfanget er nå tilbake på nivået i 2018. En stor del av økningen skyldes flere anmeldelser fra foretak.

10,2 prosent oppgir i 2023 å ha vært utsatt for minst ett tilfelle av tyveri, skadeverk, vold eller trusler. Det er noe flere enn i 2018, da 9 prosent var offer for ett eller flere av disse lovbruddene. Omfanget av vold og trusler er nå noe større enn i det foregående tiåret, mens personers utsatthet for tyveri holder seg på et nivå som er betydelig lavere enn tidligere.

Innvandrere og deres norskfødte barn er samlet sett oftere registrert som ofre for anmeldt kriminalitet enn befolkningen ellers. Overrepresentasjonen varierer imidlertid mye, og gjelder heller ikke for alle typer av lovbrudd og landbakgrunn.

Det totale omfanget av fengsling i Norge i 2022 er på nivå med året før, men for de ulike typer fengsling er det enkelte brudd med trender vi har sett de siste årene. Etter åtte år med nedgang, er det flere som settes i varetekt, og for første gang siden 2018, er det nedgang i fotlenkesoning.

Domstolene idømte til sammen 15 600 straffereaksjoner i 2022, hvorav nærmere halvparten var en ubetinget fengselsdom. Det er 33 prosent færre ubetingede dommer enn i 2015.

Det siste året har 3 prosent flere lovbrudd blitt ferdig etterforsket av politi og påtalemyndigheten, men nedgangen i oppklarte lovbrudd og siktede personer fortsetter.

Notatet gir en oversikt over hvilke myndigheter som kan ilegge administrative sanksjoner for brudd på hvilke lover og omfanget av slike sanksjoner for senere år, med fokus på overtredelsesgebyrer i perioden 2014-2021.

De 304 600 lovbruddene som er anmeldt i 2022 er 9 prosent flere enn i året før, men fortsatt færre enn alle år før koronapandemien.

I dag blir det anmeldt mer enn dobbelt så mange seksuallovbrudd som på begynnelsen av 2000-tallet, og mye av denne økningen skjedde etter 2014. Hvilke seksuallovbrudd kommer inn i rettssystemet, og hvorfor varierer antallet så mye i årene etter 2014? Ved bruk av utvalgte SSB kriminalstatistikker og datagrunnlag, skal vi her gi noen nærmere beskrivelser av de seksuallovbruddene som har kommet inn i rettssystemet.

For de fleste typer lovbrudd er det en nedgang i straffereaksjoner i 2021. Reaksjoner for bruk av narkotika og ordensforstyrrelser i rus er omtrent halvert fra året før. Men bøter for smittevernlovbrudd øker.

Etterforskningen ble avsluttet for 271 500 lovbrudd og medførte 135 800 siktelser overfor 64 900 gjerningspersoner i 2021. Dette er færre enn noe tidligere år i den sammenliknbare statistikken tilbake til begynnelsen av 1990-tallet.

Det er flere som soner en ubetinget fengselsdom i 2021, både i fengslene og med fotlenke, enn i året før. Stor nedgang i varetekt bidrar imidlertid til å dempe økningen av det totale antallet fengslinger.

I løpet av 2021 registrerte politiet og påtalemyndigheten totalt 278 800 lovbrudd, som er drøyt 7 prosent færre enn året før. Mens nedgangen gjelder for de fleste lovbruddsgrupper, er den klart størst for narkotikalovbrudd, som reduseres med en tredel.

Sannsynligheten for at et fengselsopphold starter med varetekt påvirkes særlig av hvorvidt den fengslede har fast opphold i Norge. Statsborgerskap påvirker også, men har mer å si for lengden på varetektsoppholdet.

Det mest utbredte alternativet til både bot og fengsel som straff er helt å slippe noen form for oppfølging eller kontroll. De fleste alternative reaksjoner erstatter milde straffer. Nyere alternativer som ungdomsstraff og narkotikaprogram erstatter i stedet relativt lange fengselsdommer.

Omfanget av domssoning i fengsel er særlig preget av smittevernstiltak i pandemiåret 2020. Nesten tusen færre soninger i fengsel ble avsluttet enn året før, samtidig som det aldri har vært flere fotlenkesoninger. Periodevis stengte landegrenser har også påvirket hvem som blir varetektsfengslet.

Etterforskningen ble avsluttet for 297 500 lovbrudd i 2020. Dette medførte 145 800 siktelser overfor 69 900 gjerningspersoner. Et år med annerledes samfunnskontakt har hatt betydning, men flere av utviklingstrekkene fra de foregående årene er samtidig blitt tydeligere.

Både påtalemyndighet og domstol ila et normalt antall straffereaksjoner i pandemiåret 2020. Men det ble gitt 76 prosent flere betingede påtaleunnlatelser og halvparten så mange forenklede tollforelegg.

Politiet og påtalemyndigheten registrerte 300 600 lovbrudd i løpet av 2020, 3 prosent færre enn året før. Nedgangen drives i hovedsak av færre tyverier, men samfunnsendringene som fulgte av covid-19-pandemien påvirket også befolkningens utsatthet og anmeldelsene av andre typer lovbrudd.

Nye tabeller for siktelser mot personer kategorisert etter innvandrerbakgrunn viser flere nyanser når det gjelder type lovbrudd og personenes landbakgrunn. Tabellene viser også andeler av siktelser og siktede personer for Oslo som bosted eller gjerningssted.