Fengslinger

Tabeller i statistikken over fengslinger har følgende enheter:

Innsatte per 1. januar

Gir en oversikt over de innsatte ved årets begynnelse i statistikkåret, og gir, sammen med tall for gjennomsnittlig antall innsatte (se egen definisjon), en beskrivelse av hvem som til en hver tid er fengslet i Norge.

Tilganger

Omfatter nyinnsettelser og gjeninnsettelser. Tabellen over tilganger viser omfanget av nyinnsettelser i varetekt og nyinnsettelser til soning av ubetinget fengselsdom samt de ulike typene av gjeninnsettelser i anstaltene. Gjeninnsettelser kan skje etter rømning, uteblivelse etter endt permisjon, soningsavbrudd eller av andre grunner.

Nyinnsettelser

Gir en oversikt over alle påbegynte varetektsopphold og alle påbegynte soninger av dom i løpet av statistikkåret. Påbegynt soning av dom kan skje etter ileggelse av straff på ubetinget fengsel, forvaring eller bøter.

Overføringer fra varetekt til soning av dom

Gir en oversikt over antallet avganger fra varetekt hvor den innsatte overføres direkte til soning av fengselsdom eller forvaringsdom i løpet av statistikkåret.

Avganger

Omfatter løslatelser og andre typer avganger fra en fengsling. Fordelingen på type avgang viser omfanget av løslatelser fra varetekt, løslatelser etter soning av dom og andre typer avganger. Løslatelser er videre fordelt på antallet løslatte etter endt tid, benådning eller prøveløslatelse. Andre typer avganger registreres ved rømning, uteblivelse etter endt permisjon, soningsavbrudd og av andre årsaker.

Løslatelser

Gir en oversikt over alle avsluttede varetektsopphold og alle typer løslatelser etter soning av dom (se avganger).

Fengslingsdager

Summen av antall dager de innsatte har tilbrakt i fengselsanstaltene i løpet av statistikkåret, inkludert antall dager som de innsatte har sonet ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel, enten i behandlingsinstitusjon, sykehus eller under permisjon. Soning med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikken over fengslingsdager.

Gjennomsnittlig antall innsatte

Er et mål som viser antall innsatte i fengselsanstaltene på en gjennomsnittsdag i statistikkåret, og er beregnet ut fra det totale antall fengslingsdager (se over. For beskrivelse av metode for beregning, se Datainnsamling, editering og beregninger under Produksjon).

Enheter i statistikken over fengslinger fordeles på følgende variable, og gruppering av disse:

Lovbrudd

Er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I grunnlagsregistrene for statistikken er det frem til i dag anvendt mer enn 1260 forskjellige koder, hvor om lag 660 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag. Som følge av ikrafttredelsen av straffeloven 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven 1902. Som følge av dette anvender SSB den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, til å klassifisere både gamle og nye lovbrudd. Fra og med utgivelsen av årgang 2015 inneholder derfor statistikkene følgende grupperinger av lovbrudd (se også se også Standard klassifikasjoner i KLASS):

Lovbruddsgruppe

Lovbrudd er delt inn i ni hovedgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd (se Type lovbrudd)

Type lovbrudd

Lovbrudd er delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Likeartede typer av disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av de ni lovbruddsgruppene.

Lovbruddskategori

Dette var en fordeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser som ble brukt i statistikkens årganger i perioden 1992-2014. For mer om denne utgåtte klassifiseringen, se beskrivelsen av versjonen Lovbruddstyper 2006 i KLASS.

Hovedlovbrudd

Dersom en fengsling skjer på bakgrunn av flere forskjellige lovbrudd, grupperes enheten på hovedlovbruddet, det vil si det lovbruddet som etter loven kan ilegges strengest straff. Når hovedlovbrudd grupperes etter standardene for klassifisering av lovbruddstyper, brukes begrepene type hovedlovbrudd og hovedlovbruddsgruppe. I grunnlagsdataene fra Reaksjonsregisteret (til og med 1.10.2015 Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister) (SSP) er hovedlovbruddet allerede valgt for den enkelte enheten (se også Feilkilder og usikkerhet under Nøyaktighet og pålitelighet).

Type fengsling

En fordeling av enhetene på de forskjellige fengslingstypene, det vil si varetekt, fengselsdom (både i anstalt og med elektronisk kontroll), forvaring og bøtesoning. Type fengsling er en ny benevnelse fra og med årgang 2012, og er synonym til «type reaksjon» i tidligere publiserte statistikker over fengslinger. Statistikken inneholder fra og med årgang 2012 også langt mer detaljerte fordelinger på de enkelte typene av fengslinger.

Varetekt

Er definert som innsatte med anstalttid utover tre dager som ikke er registrert med annen reaksjon (i mangel av opplysninger fra SSP om domstolenes faktiske kjennelser om varetektsfengsling). Innsatte med anstalttid under 3 dager regnes som pågripelser, og inngår ikke i statistikken (jf. Straffeprosessloven Kap. 14, §183; ”Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling.”). Grupperingen av type fengsling ut fra denne definisjonen er allerede gjort i de grunnlagsdataene som SSB mottar fra Politiets IKT-tjenester.

Fengselsdom

Omfatter dom på ubetinget fengsel og foregrepet soning av en ubetinget fengselsdom som ennå ikke er rettskraftig (se også Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder). Under fengselsdom inngår soning både i anstalt og med elektronisk kontroll, noe som er spesifisert i statistikkene som fordeler etter type fengsling.

Forvaring

Kan idømmes en person som rettslig sett anses å være strafferettslig tilregnelig, hvor det er høy fare for gjentakelsesfare og hvor personen anses som en fare for samfunnet. Straffen kan i prinsippet vare livet ut da det ikke er noen øvre grense for forvaring. Forvaring er en av tre typer særreaksjoner som ble innført 1. januar 2002 og erstattet da delvis den tidligere dom på sikring. Sikring kunne idømmes frem til innføringen av de nye særreaksjonene, og etter dette er enheter i statistikkene som inneholder sikringsdømte gruppert i samme type fengsling som de forvaringsdømte.

Elektronisk kontroll (EK)

Innebærer at en ubetinget fengselsstraff helt eller delvis blir sonet med fotlenke utenfor fengselsanstaltene.

Denne formen for soning ble innført 1. september 2008 som en prøveordning i 6 fylker. Ordningen ble gjort landsdekkende i mai 2014, som innebar en utvidelse av kapasiteten fra 130 plasser til totalt 342 plasser. Siden den gang har ordningen blitt ytterligere utvidet og kapasiteten er nå på totalt 500 plasser.

Soning med elektronisk kontroll kan etter straffegjennomføringsloven § 16 a benyttes overfor domfelte med idømt fengselsstraff på inntil seks måneder (helgjennomføring), eller i tilfeller hvor det for en innsatt gjenstår inntil seks måneder igjen til forventet løslatelse (delgjennomføring). Hjemmesoning med fotlenke er unntatt for visse typer lovbrudd.

De som helt eller delvis gjennomfører en ubetinget fengselsstraff med elektronisk kontroll er inkludert i statistikkene over innsatte per 1. januar, tilganger (inkludert nyinnsettelser) og avganger (inkludert løslatelser). Enheter som soner med elektronisk kontroll inngår i kategorien ”Fengselsdom, i alt” i fordelingen på type fengsling. Soning med elektronisk kontroll er ikke inkludert i statistikkene over antall fengslingsdager eller tall for gjennomsnittlig antall innsatte.

Bøtesoning

Gjennomføres av straffedømte som ikke betaler en ilagt bot. Når domstolen avgjør en sak med bot, skal den samtidig fastsette en fengselsstraff fra én dag til tre måneder som skal fullbyrdes dersom boten ikke betales. Dette kalles subsidiær fengselsstraff. Bøtesonere blir innkalt til soning av subsidiær fengselsstraff dersom boten ikke er betalt til rett tid.

Anstalttid

Den samlede tiden som en person har vært fengslet i løpet av det oppholdet som personen løslates eller overføres fra. Variabelen måles i antall dager og er summen av tid i lukket anstalt, åpen anstalt, behandling, refselse, permisjon og frigang. Definisjonen av varetekt i grunnlagsdataene medfører at anstalttid for varetekt er beregnet fra og med fjerde dag etter pågripelse og frem til dato for løslatelse fra varetekt eller overføring til soning.

Type frihetsberøvelse

Viser fordelingen av fengslingsdager på henholdsvis lukket anstalt eller åpen anstalt samt frigang, permisjon, opphold på sykehus eller i behandlingsinstitusjon.

Alder

En persons alder er definert som fylte år per 1. januar i statistikkåret for innsatte ved årets begynnelse, og per dato for tilgang eller avgang fra anstaltene.

Statsborgerskap

Er tillagt ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer er statsborgerskapet tillagt ut fra opplysninger i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger. Eksempelvis ble dette gjort for om lag 80 prosent av alle innsatte per 1. januar 2012 og av alle nyinnsettelsene i løpet av 2012. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger om statsborgerskap som er registrert av politiet i Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP). Eksempelvis ble dette gjort for over to tredeler både av alle utenlandske statsborgere som var innsatt per 1. januar 2012 (66 prosent) og av utenlandske statsborgere som ble nyinnsatte i løpet av 2012 (65 prosent).

Standard for lovbruddstyper: Standard for lovbruddstyper er alle lovbrudd klassifisert i ni Lovbruddsgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd.

Alder: Gruppert etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger, som i de mest spesifiserte versjonene er 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-.

Standard for Statsborgerskap og Verdensdel