Straffereaksjoner

Straffereaksjon: Den enkelte strafferettslige avgjørelsen mot en enkelt fysisk eller juridisk person, rettskraftig avgjort og registrert i løpet av året. En person som er ilagt reaksjoner flere ganger i løpet av året, vil således inngå i statistikken like mange ganger som personen har fått en reaksjon.

Begrepet straffereaksjon omfatter i statistikken forelegg eller forenklet forelegg på bot, overføring til konfliktråd, påtaleunnlatelse, dom på bot, fengselsstraff, samfunnsstraff, særreaksjon, ungdomsstraff, rettighetstap, straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall.

Straffbare forhold: Det enkelte lovbrudd som en reaksjon er ilagt for (tilsvarer enheten siktelse i statistikken over etterforskede lovbrudd). Forenklede forelegg har ikke informasjon om antall straffbare forhold og det gjennomsnittlige antallet straffbare forhold for aller reaksjoner samlet sett kan derfor ikke beregnes.

Straffet person: Den enkelte fysiske person registrert med minst én straffereaksjon i løpet av året. Personer med flere reaksjoner i løpet av et år telles dermed bare én gang. Selskaper, organisasjoner, offentlige virksomheter og andre juridiske personer er ikke inkludert.

Utmålt straff: Målt i antall dager for subsidiær, betinget eller ubetinget fengselsstraff, antall kroner for bøter og antall timer for samfunnsstraff.

Inndeling av lovbrudd

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I grunnlagsregistrene for statistikken er det frem til i dag anvendt mer enn 1260 forskjellige koder, hvor om lag 660 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag. Som følge av ikrafttredelsen av straffeloven 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven 1902. Som følge av dette anvender SSB den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, til å klassifisere både gamle og nye lovbrudd. Fra og med utgivelsen av årgang 2015 inneholder derfor statistikkene følgende grupperinger av lovbrudd (se også «Standard klassifikasjoner» i KLASS):

Lovbruddsgruppe, hvor lovbrudd er delt inn i ni hovedgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd (se Type lovbrudd).

Type lovbrudd, hvor lovbrudd er delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Likeartede typer av disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av de ni lovbruddsgruppene.

Lovbruddskategori var en fordeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser på bakgrunn av politiets registreringer i statistikken over straffereaksjoner i hovedsak fra 1997 og fram til og med 2014. For mer om denne utgåtte klassifiseringen, se beskrivelsen av versjonen Lovbruddstyper 2006 i KLASS Om statistikkenfor statistikkårganger før 2015.

Hovedlovbrudd: Dersom reaksjonen er forårsaket av flere lovbrudd, registreres den med det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff, det såkalte hovedlovbruddet. Hvis flere lovbrudd har lik strafferamme prioriteres lovbruddet med senest gjerningsdato.

Personer med flere reaksjoner i løpet av statistikkåret inngår bare én gang i statistikken over straffede personer, og blir da representert med det hovedlovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff.

Egenskaper ved straffereaksjonene

Rettsinstans er den myndigheten som har ilagt den endelige rettskraftige straffereaksjonen. Statistikken fordeler mellom påtalemyndigheten og domstolen, videre fordelt på tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.

Type reaksjon er i statistikken en kategorisering av de ulike straffereaksjonene basert på straffens innhold og rettsinstans.

De reaksjonstypene som kan ilegges av påtalemyndigheten eller tjenestepersoner med foreleggsmyndighet er:

• forenklet forelegg (på bot, kun for mindre alvorlige trafikk- og tollovbrudd)
• forelegg (på bot)
• påtaleunnlatelse (straffeprosessloven §69)
• overføring til konfliktråd (straffeprosessloven §71a)

De fem hovedtypene av reaksjoner idømt av domstolen er

• bot
• samfunnsstraff
• betinget fengsel
• ubetinget fengsel
• særreaksjon eller annen type reaksjon

«Særreaksjon eller annen type reaksjon» inkluderer reaksjonstypene forvaring, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, ungdomsstraff samt «annen reaksjon». «Annen reaksjon» omfatter rettighetstap (der det ikke er gitt i kombinasjon med annen reaksjon), straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsutsettelse.

Domstolene ilegger ofte flere reaksjonstyper i kombinasjon, for eksempel fengselsstraff i kombinasjon med bot, og de vanligste kombinasjonene framgår av statistikken.

Straffeutmåling er i statistikkene oppgitt med antall dager ubetinget og betinget fengsel samt kroner i bøtestraff. Fra og med 2019-årgangen er også dager subsidiær fengselsstraff og timer samfunnsstraff inkludert. Straffeutmåling er både presentert med tall for gjennomsnitt og fordelinger i grupperte tidslengder og pengebeløp. I disse tabellene er det også mulig å hente ut tall for noen flere kombinasjoner av bøtestraff, samfunnsstraff og fengselsstraff enn i tabellene som fordeler på type reaksjoner.

I eldre tabeller, med tall tilbake til 1997, er ungdomsstraff oppgitt med verdi for utmålt betinget fengsel som tilsvarer gjennomføringstid. I nyere tabeller, med tall tilbake til 2019, er forvaring oppgitt med verdi for utmålt ubetinget fengsel som tilsvarer tidsramme.

Mer om de ulike typene reaksjon

Avgjort i konfliktråd vil si at påtalemyndigheten har avgjort saken som overføring til konfliktråd (straffeprosessloven §71a) og at saken har fått vært gjennom konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven kapittel IV). Dette inkluderer de tre typene konfliktrådbehandling: 1) megling, 2) oppfølging og 3) ungdomsoppfølging.

Påtaleunnlatelse uten vilkår, eller ubetinget påtaleunnlatelse, vil si at påtalemyndigheten velger ikke å straffeforfølge en person selv om straffeskyld «anses bevist» (straffeprosessloven §69, 1. ledd). Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse (straffeprosessloven §70) er ikke inkludert i denne kategorien.

Betinget påtaleunnlatelse vil si at påtalemyndigheten velger ikke å straffeforfølge en person selv om straffeskyld «anses bevist», men på gitte betingelser (straffeprosessloven §69, 2. og 3. ledd). En grunnbetingelse er at det ikke begås nye lovbrudd i en fastsatt prøvetid, som regel to år. Ytterligere vilkår kan blant annet omfatte overføring til ungdomsoppfølging i konfliktråd eller ulike narkotikaprogram (se «undertype reaksjon»).

Bøtestraff kan gis som bot ved dom, forelegg, eller forenklet forelegg og innebærer at den straffede plikter å betale et oppgitt beløp som skal tilfalle statskassen. Bot ved dom idømmes av domstol, forelegg ilegges av påtalejurist og forenklet forelegg av tjenestepersoner i politi og tollvesen. Bot kan i særlige tilfeller også gjøres betinget, med eller uten særvilkår (se «undertype reaksjon»).

Samfunnsstraff erstattet fra 1. mars 2002 reaksjonen samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn. Samfunnsstraffen idømmes i antall timer, mellom 30 og 420, og kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, ulike program, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre relevante tiltak eller vilkår. I tillegg settes en subsidiær fengselsstraff. Dommer på samfunnstjeneste kan forekomme i senere årganger enn 2002 og kategoriseres i gjeldende tabeller som samfunnsstraff.

Betinget fengsel (fullbyrdingsutsettelse) innebærer at den dømte slipper å sone den utmålte straffen dersom de betingelser domstolen fastsetter blir overholdt. En grunnbetingelse er at det ikke begås nye lovbrudd i en fastsatt prøvetid, som regel to år. Ytterligere særvilkår kan blant annet omfatte ungdomsoppfølging i konfliktråd eller ulike narkotikaprogram (se «undertype reaksjon»).

Ubetinget fengsel innebærer soning av utmålt fengselsstraff, primært som frihetsberøvelse i en anstalt under Kriminalomsorgen. I noen tilfeller regnes hele eller deler av den utmålte fengselsstraffen å være sonet i en forutgående varetektsfengsling. Som en hovedregel åpner straffegjennomføringsloven for løslatelse på prøve når to tredeler av straffen er sonet, men minimum to måneder. Kriminalomsorgen kan også beslutte om soningen skal gjennomføres helt eller delvis utenfor fengsel (se også statistikken over fengslinger).

Forvaring ble innført som særreaksjon fra 1. januar 2002. Forvaring kan idømmes når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, og innebærer en tidsubestemt frihetsberøvelse i tilrettelagt avdeling under Kriminalomsorgen. Ved idømmelse settes en tidsramme, som vanligvis tilsvarer lengden på en ubetinget fengselsstraff hvis det hadde blitt gitt som reaksjon i stedet. I tillegg kan det settes en minstetid som tilsvarer 2/3 av tidsrammen. I nye tabeller for årganger fra og med 2019 er tidsrammen oppgitt som utmålt dager ubetinget fengsel i tabeller for straffeutmåling. Forvaringen kan imidlertid forlenges så lenge det er høy fare for gjentakelse og personen anses som en fare for samfunnet.

Tvungent psykisk helsevern og Tvungen omsorg ble innført som særreaksjoner 1. januar 2002 og kan kun ilegges utilregnelige lovbrytere. Tvungent psykisk helsevern kan gis personer som var psykotiske eller bevisstløse på gjerningstidspunktet. Tvungen omsorg kan gis til personer som er psykisk utviklingshemmet i høy grad. Det regionale helsevesenet har i begge tilfeller ansvar for gjennomføringen. Påtalemyndigheten må senest tre år etter rettskraftig dom begjære opphør, prøveløslatelse eller forlengelse av reaksjonen – og kan kun opprettholdes hvis det er fare for gjentagelse.

Ungdomsstraff ble innført 1. juli 2014 som en egen straffart for lovbrytere under 18 år (straffeloven kapittel 8). Ungdomsstraff kan gis av domstol som alternativ til fengsel når en ungdom har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Retten fastsetter gjennomføringstid (tidsfrist) og subsidiær fengselsstraff. Omfanget og typer av tiltak og oppfølging utformes i regi av Konfliktrådet (konfliktrådsloven kapittel IV).

Annen reaksjon inkluderer rettighetstap (der det er gitt alene), straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall.

Rettighetstap (straffeloven 2005 kapittel 10) er en form for straff som omfatter både tap av retten til retten til å inneha en stilling, utøve en virksomhet eller aktivitet, og forbud mot kontakt med en bestemt person.

Straffutmålingsutsettelse kan ilegges av domstol, tilsvarende fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) men uten at noen straff er utmålt (jf. betinget påtaleunnlatelse).

Straffutmålingsfrafall ble innført som en ny strafferettslig reaksjon i straffeloven av 2005 (i kraft 2015) som kan ilegges av domstol. Dette innebærer ingen reaksjon utover skyldsbekreftelse (jf. påtaleunnlatelse uten vilkår). Straffutmålingsfrafall er kun inkludert i nye tabeller med tall tilbake til 2019.

I saker der den tidligere særreaksjonsformen sikring ble idømt alene og ikke i kombinasjon med ubetinget fengsel, kategoriseres disse som Annen type reaksjon.

Undertype reaksjon:

I nyere tabeller med tall tilbake til 2019 finnes mer detaljerte opplysninger om reaksjonsfastsettelsen som klassifikasjonsvariabel «undertype reaksjon». Undertypene omfatter ulike særvilkår, rettighetstap samt betinget bot. Der en reaksjon har flere undertyper blir en undertype satt i henhold til følgende rangeringen (øverst høyest prioritert):

• Ungdomsoppfølging er ikke en egen straffart men kan gis som overføring til konfliktråd eller settes som særvilkår ved annen reaksjon. I innhold og prosess ligner ungdomsoppfølging på ungdomsstraff (konfliktrådsloven kapittel IV), men med kortere gjennomføringstid og mindre inngripende tiltak som del av ungdomsplanen.
• Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er et særvilkår som kan gis ved betinget fengselsdom og reguleres i egen forskrift. For å kunne dømmes til ND må den straffede anses rusmiddelavhengig og ha begått kriminalitet på grunn av, eller for å finansiere rus. Domstolen følger opp den domfelte gjennom straffegjennomføringen og fører kontroll med progresjon i rehabiliteringen.
• Program mot ruspåvirket kjøring (PRK) er et særvilkår som kan gis ved betinget dom og reguleres i egen forskrift. Gjennomføringstiden (tidsfrist) ved PRK er til vanlig på 10 måneder og programmet omfatter individuelle samtaler hver 14. dag, gruppesamlinger (i alt 20-30 timer) og kartlegging av behandlingsbehov.
• Andre særvilkår er listet i straffelovens §§ 35-37 og kan blant annet omfatte betaling av erstatning, besøks- eller oppholdsforbud, krav om avhold og rustesting eller megling i konfliktråd.
• Kontaktforbud er et rettighetstap (straffelovens §57) som kan inkludere forbud mot både opphold på bestemte plasser eller besøk og kontakt med bestemte personer. Slikt forbud kan gjennomføres med elektronisk kontroll (EK), også kalt omvendt voldsalarm (OVA).
• Andre rettighetstap omfatter tap av rett til stilling, virksomhet eller aktivitet (straffelovens §56).
• Betinget bot kan gis ved forelegg eller dom og vil i likhet med andre betingede reaksjoner ha en prøvetid, samt eventuelle særvilkår (straffeloven § 53). Som egen undertype reaksjon i statistikken listes kun tilfeller uten særvilkår, mens de med særvilkår telles under den respektive typen særvilkår (f.eks. ungdomsoppfølging). Med ny straffelov av 2005 var betinget bot vært begrenset til gjerningspersoner under 18 år. Fra juni 2022 åpnes det for betinget bot til personer over 18 år som har begått bruksrelatert narkotikaovertredelse.

Egenskaper ved personene

Alder: Personenes alder er definert som fylte år på gjerningstidspunktet (det siste mulige, gjerningens slutt hvis flere er oppgitt) for hovedlovbruddet. Dersom opplysning om gjerningstidspunkt mangler, beregnes alder på tidspunktet da reaksjonen ble gitt. Ved forenklede forelegg finnes ikke opplysning om gjerningsdato eller reaksjonsdato og alder beregnes da fra tidspunkt for rettskraft (i de fleste saker lik gjerningstidspunkt, men senere i saker basert på automatisk trafikkontroll).

Kjønn: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes kjønn registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. I datagrunnlaget fra registeret for Statens innkrevingssentral, som inneholder forenklede forelegg, inngår det imidlertid ikke opplysninger om kjønn. Det vil si at for alle personer som er ilagt forenklede forelegg, og som ikke kan identifiseres i folkeregisteret, tillegges det ikke opplysninger om kjønn.

Bosted: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes bosted registrert i de ulike grunnlagsregistrene for statistikken. (Se «Standard klassifikasjoner» for liste over verdier og relasjon til andre inndelinger). I statistikken blir bosted oppgitt som fylke.

Statsborgerskap: Blir primært tillagt ut fra opplysninger fra Folkeregisteret. Hvis en person ikke kan identifiseres i folkeregisteret anvendes statsborgerskap registrert i reaksjonsregisteret (SSP). Se også «Feilkilder og usikkerhet», «Sammenlignbarhet over tid og sted» og «Standard klassifikasjoner».

Tidligere registrering i reaksjonsregisteret: Angir hvorvidt en straffereaksjon registrert i SSP (reaksjonsregisteret, tidligere strafferegisteret) er gitt til en person som allerede var registrert i SSP med et tidligere straffeforhold før den siste straffereaksjonen. Kartleggingen er utført kun for straffereaksjoner hentet fra SSP (se «Produksjon»). Populasjonen som får kartlagt straffehistorikk på denne måten betegnes derfor som «Alle med kartlagt registrering i reaksjonsregisteret». Gitt reglene for hvilke straffereaksjoner som føres i SSP (se «Produksjon») utelukker dette personer som kun har blitt straffet for forseelse(r) med påtaleunnlatelse eller bøtestraff, og personer som har fått forenklet forelegg.

På grunn av nye regler for hva som registreres i det nye reaksjonsregister, er tabellene med statistikk over tidligere registrering i reaksjonsregisteret ikke videreført fra 2016-årgangen.

Lovbruddsgruppe (ny versjon fra og med 2015)

Type lovbrudd (ny versjon fra og med 2015)

Fylke (bosted)

Kjønn

Alder: Ettårig eller etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger (i de mest spesifiserte versjonene 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60+).

Statsborgerskap og Verdensinndeling (tidligere Verdensdel)