Av i alt 527 000 Politiet og påtalemyndigheten må ha registrert en endelig avgjørelse mot en gjerningsperson for at SSB skal definere en siktelse og en siktet person. De som siktes under etterforskningen, men som ikke har status som gjerningsperson ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. SSBs bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse er dermed ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82. for lovbrudd avgjort i rettsvesenet i årene 2020–2023 var 20 prosent mot Innvandrere er formelt bosatte personer som er født i utlandet med begge foreldre og alle fire besteforeldre født i utlandet. og 5 prosent mot norskfødte med innvandrerforeldre. Omfatter personer i Norge unntatt innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. Omfatter dermed de som er født i Norge med to norskfødte foreldre, utenlandskfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én utenlandsfødt forelder, og utenlandskfødte med to norskfødte foreldre. sto for nærmere 68 prosent av siktelsene, mens Ikke-bosatte er de som per definisjonen til befolkningsstatistikken ikke er inkludert i tallet for innbyggere i Norge. Dette inkluderer som hovedregel personer på kortere opphold enn 6 måneder, samt asylsøkere og andre som venter på søknad om opphold og personer som oppholder seg ulovlig i landet sto for drøyt 7 prosent. Det viser nye tabeller over siktelser og Siktede er de personene som politiet og påtalemyndigheten, i sin endelige avgjørelse, anser å ha begått et straffbart lovbrudd. personer etter Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre omtales samlet som personer med innvandrerbakgrunn, som er en oppdatering av tilsvarende tabeller for 2015–2018.
Enheten "siktelser mot person" omfatter i statistikken over etterforskede lovbrudd hvert enkelt av de oppklarte lovbruddene der den siktede personen er utpekt som antatt gjerningsperson gjennom påtalemyndighetens avgjørelse. Hvis ett lovbrudd er begått av to eller flere personer sammen vil det i statistikken telles en siktelse for hver av personene. I saker der mange personer har vært med på å begå lovbrudd sammen mot mange personer, vil dette kunne generere veldig mange siktelser og påvirke statistikken for enkeltland i stor grad. Et tenkt tilfelle av bedrageri med 10 ofre begått av 10 gjerningspersoner med en gitt landbakgrunn vil i statistikken kunne bli til 100 bedragerisiktelser mot personer med denne landbakgrunnen. Ulike praksiser for registrering av saker i ulike politidistrikt vil også lettere kunne påvirke denne statistikkenheten enn når siktede personer telles uavhengig av antall lovbrudd.
Siktelsesrater, ikke andeler siktede personer
I likhet med en rekke tidligere analyser gjort av SSB over flere tiår, viser de oppdaterte tallene en samlet Ved å dele per 1000 tall for siktede/siktelser med ulik innvandringsbakgrunn på per 1000 tallet for øvrig befolkning finner man et tall for over-/underrepresentasjon for registrert kriminalitet blant innvandrere og store ulikheter med tanke på landbakgrunn. Det er også betydelig variasjon mellom ulike typer lovbrudd.
Tabellene over antallet siktelser knyttet til personer med innvandrerbakgrunn angir vel å merke ikke andelen personer i ulike befolkningsgrupper som har blitt siktet i årene 2020–2023, men antallet straffbare forhold knyttet til personer i de ulike befolkningsgruppene. Det er derfor mulig med flere siktelser enn det er personer i en angitt befolkningsgruppe samlet for disse fire årene. Få personer kan også stå for majoriteten av lovbruddene (se tekstboks over). Det er også oppdaterte tabeller over siktede personer i løpet av ett år, og antall lovbrudd per siktede i løpet av ett år (årlig gjennomsnitt for 2021–2023).
Mens det var nærmere 130 siktelser per 1 000 innbyggere for henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i 2020–2023, var raten litt over 80 per 1 000 for øvrig befolkning. Det er dermed en overrepresentasjon på i underkant av 60 prosent for personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn. I disse ratene er det imidlertid ikke tatt hensyn til demografiske ulikheter – det vil si ulik fordeling av kjønn og alder i de ulike befolkningsgruppene, som man vet er av betydning når man ser på kriminalitetsrater.
Kjønn og alder påvirker ratene mye
Særlig norskfødte med innvandrerforeldre har en spesiell demografisk struktur, med mange veldig unge og nesten ingen veldig gamle. De samlede ratene uten noen kontroll for kjønn og alder gir derfor et lite relevant sammenligningsgrunnlag hvis man ønsker å si noe om hva innvandrerbakgrunn i seg selv har å si for registrert kriminalitet. I tabellene publisert her er det ikke gjort en fullstendig justering for kjønn og alder, men egne rater er oppgitt for menn i alderen 15–24 år, som gir mer sammenlignbare tall.
I de oppdaterte tabellene over siktelser i årene 2020–2023 har unge mannlige innvandrere samlet sett en rate på drøyt 550 siktelser per 1 000 innbyggere. Det utgjør en overrepresentasjon på nesten det dobbelte av raten for øvrig befolkning, der det var drøyt 280 siktelser per 1 000 menn i alderen 15–24 år. Tilsvarende rate for norskfødte med innvandrerforeldre (om lag 630 per 1 000) er mer enn dobbelt så høy sammenlignet med øvrig befolkning.
Sammenlignet med siktelsene i perioden 2015–2018 har innvandreres overrepresentasjon samlet sett økt. Det er en motsatt tendens til nedgangen i overrepresentasjon i tiåret fram til 2015. For menn 15–24 år var overrepresentasjonen i siktelsesrater i perioden 2015–2018 på 53 og 59 prosent for henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I 2020–2023 var overrepresentasjonen økt til 96 og 124 prosent.
Forskjellene mellom de med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning er enda større for bosatte i Oslo. Her har unge menn i øvrig befolkning lavere rater enn i resten av landet, på i alt 210 siktelser per 1 000 innbyggere i årene 2020–2023, mens tilsvarende rater for både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er betydelig høyere, på henholdsvis 820 og 910 siktelser per 1 000 menn i alderen 15–24 år.
Det er verdt å merke seg at sammenligningen av disse siktelsesratene mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ikke gjelder forholdet mellom en gruppe innvandrere og barna deres, men mellom jevngamle unge menn med innvandrerbakgrunn, hvor forskjellen er om de selv er født i utlandet eller i Norge.
Stor variasjon i siktelsesrater for innvandrere og etterkommere
Tallene for 2020–2023 viser at mannlige innvandrere i alderen 15–24 år fra Irak og Somalia peker seg ut med høye rater, på nærmere 1 200 siktelser per 1 000 innbyggere for denne fireårsperioden, mot drøyt 280 per 1 000 i øvrig befolkning. Unge mannlige innvandrere fra blant annet Filippinene (170 per 1 000) og Thailand (270 per 1 000) har derimot lavere rater.
I likhet med siktelsesratene for 2015–2018 viser tallene for 2020–2023 at norskfødte menn i alderen 15–24 år med marokkanske og somaliske innvandrerforeldre peker seg ut med høye rater, på nærmere 1 300 siktelser per 1 000 innbyggere, mot drøyt 280 per 1 000 i øvrig befolkning. Siktelsesraten for unge norskfødte menn med vietnamesiske innvandrerforeldre, som er 160 per 1 000, er derimot lavere enn for øvrig befolkning. Det må understrekes at ratene her er basert på antall hendelser i en fireårsperiode, og angir ikke andelen siktede personer i hver av befolkningsgruppene. Ved å dele disse ratene på fire vil man dermed få et gjennomsnittstall på det årlige omfanget av siktelser i ulike befolkningsgrupper.
Ser vi på siktede menn i alderen 15–24 år, er det registrert 35 siktede per 1 000 innbyggere i øvrig befolkning. Det betyr at 3,5 prosent av unge menn uten innvandrerbakgrunn ble siktet i gjennomsnitt per år i perioden 2021–2023. Tilsvarende tall for innvandrermenn og norskfødte menn med innvandrerforeldre i alderen 15–24 år var henholdsvis 59 og 64 per 1000 innbyggere (5,9 og 6,4 prosent av disse befolkningsgruppene).
Oppklarte lovbrudd kun et utsnitt av kriminalitetsbildet
Statistikk over siktelser gir et mer helhetlig bilde av mengden og ulike typer lovbrudd som de siktede personene er antatt skyldige i. Siktelsesstatistikken består, i likhet med siktedestatistikken, bare av oppklarte lovbrudd. I hvilken grad lovbrudd blir oppdaget, anmeldt og oppklart varierer mye med ulike typer av lovbrudd og på bakgrunn av faktorer som ikke er mulig å lese ut fra statistikken. For mange lovbruddstyper utgjør de oppklarte sakene kun en liten andel av alle de lovbruddene vi kan anta blir begått.
Av de ni standard lovbruddsgruppene er det for siktelsene i 2020–2023 trafikkovertredelser (omfatter ikke ruspåvirket kjøring), samt vold og mishandling hvor innvandrere står for størst andel, på 23 prosent. Blant voldslovbruddene er andelen begått av innvandrere relativt stor (27 prosent) for drap, inkludert drapsforsøk, hvor oppdagelsesrisiko og oppklaringsprosent er høyere enn for de fleste andre typer lovbrudd. Lovbruddsgruppene med minst andel siktelser mot innvandrere er seksuallovbrudd (12 prosent) og «annet lovbrudd» (14 prosent).
Ikke-bosatte: alt fra transportarbeidere til utvandrere
For drap og drapsforsøk er også andelen siktelser mot ikke-bosatte relativt stor, på 12 prosent. Ikke-bosatte omfatter vel å merke mange ulike personer med ulike oppholdsgrunnlag, også norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som har utvandret fra Norge. Som tidligere studier av de siktedes statsborgerskap (udi.no) har vist utgjør asylsøkere eller personer med ulovlig opphold kun en liten andel av de ikke-bosatte.
De nye tabellene publisert her er ikke tilgjengelig i statistikkbanken, men er et tilrettelagt tabelloppdrag betalt av FrPs stortingsgruppe, som fikk tabellene tilsendt ved månedsskiftet september/oktober 2024. Tabellene er en oppdatering av et tidligere oppdrag som er beskrevet her: Nye tall for siktelser og innvandrerbakgrunn - SSB. Alle tabeller som SSB gir fra seg er som hovedregel offentlig tilgjengelig. For å gjøre tallene mer robuste når det gjelder årlige tilfeldige variasjoner, er det slått sammen fire årganger av siktelser (2020–2023) og brukt et treårig gjennomsnitt for siktede (2021–2023) fra statistikken Etterforskede lovbrudd. I tillegg er noen kategorier slått sammen eller utelatt i de ulike tabellene, både for type lovbrudd og landbakgrunn. I tabellene er raten for antall siktelser per 1 000 innbyggere i ulike befolkningsgrupper beregnet på bakgrunn av gjennomsnittet for befolkningstall per 1. januar i de fire årene 2020–2023. Siktedes alder beregnes fra gjerningstidspunktet for (hoved)lovbruddets start. I befolkningsstatistikken beregnes i stedet alder per 1. januar i statistikkåret. Dette gjør at ratene for siktelser per 1 000 innbyggere fordelt på (siktedes) alder er noe upresise, siden gjerningstidspunktet for etterforskede lovbrudd kan variere fra siste dag i statistikkåret til mange år tilbake i tid. Mer om definisjoner og datagrunnlag for siktede personer kan finnes på statistikksiden til Etterforskede lovbrudd. Hva som inngår i de ulike lovbruddstypene i tabellene er beskrevet i KLASS: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/146. Mer om definisjoner og datagrunnlag for befolkningstall og innvandrerkategoriseringer kan finnes på statistikksiden til Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I de oppdaterte tabellene er Standard for verdensinndeling brukt – og denne skiller seg minimalt fra inndelingen brukt i tabellene for 2015–2018.
Oppdatert 17.12.2024: Tabell 3 er oppdatert med ny fane med siktede per 1 000 innbyggere, samt en beregning av over/underrepresentasjon blant personer med innvandringsbakgrunn mot øvrig befolkning. Det er også lagt til en kort omtale av per 1000-tall for siktede personer, og flere presiseringer av at omfanget av siktelser er for perioden 2020–2023 samlet.