Spørreundersøkelser om befolkningens utsatthet for lovbrudd har vist at personer med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for enkelte typer lovbrudd, særlig vold (Egge-Hoveid 2017, 2018, Frøyland m.fl. 2023). Mens det har blitt gjort en rekke undersøkelser av innvandrere som registrerte gjerningspersoner (Andersen m.fl, 2017), er det tidligere bare gjort én studie av innvandrere som ofre for anmeldte lovbrudd, basert på data fra slutten av 1990-tallet (Gundersen 2000). Den pekte, i likhet med spørreundersøkelsene, på større utsatthet for vold blant innvandrere.
Siden den gang har det skjedd mye med både størrelsen og sammensetningen av befolkningen med innvandrerbakrunn i Norge. Andelen Personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Alle som er definert som innvandrere er registrert bosatt i Norge, og har tenkt å oppholde seg i Norge minst 6 måneder. og Bosatte som er født i Norge og som har to foreldre som er innvandrere. Alle som er definert som norskfødte med innvandrerforeldre er registrert bosatt i Norge, og har tenkt å oppholde seg i Norge minst 6 måneder. i befolkningen har økt fra henholdsvis 5 og 1 prosent ved starten av år 2000, til 16 og 4 prosent ved starten av 2023. Samtidig er antallet anmeldte lovbrudd, og ofrene i disse anmeldelsene, betydelig redusert de siste 20 årene.
Med utgangspunkt i statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre, gir vi her en oppdatert beskrivelse av det registrerte offerbildet for Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre omtales samlet som personer med innvandrerbakgrunn, og hvordan deres utsatthet varierer med kjønn, alder, bosted, og tilknytningen til arbeid og utdanning. Den innledende utviklingsbeskrivelsen gis for perioden 2012-2022, mens hovedanalysen baserer seg på gjennomsnittet for årene 2017-2022 (se tekstboks). I beskrivelsene av hvilke lovbrudd ofrene i den Personer som har fast opphold eller har tenkt å bli minst 6 måneder selv om oppholdet er midlertidig. befolkningen er utsatt for er det Personer som er registrert som offer for flere lovbrudd i løpet av et år, er gruppert ut fra hovedlovbruddet – det vil si det lovbruddet som ifølge loven kan straffes strengest.som ligger til grunn, der ikke annet er presisert. Vi sammenligner innvandrere, samt norskfødte med innvandrerforeldre der det er relevant, med Omfatter personer i Norge unntatt innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. Omfatter dermed de som er født i Norge med to norskfødte foreldre, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én utenlandsfødt foreldre, og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre..
Innledningsvis ser vi på noen grunnleggende trekk ved lovbruddsfordelingen i ulike deler av befolkningen, deretter innvandreres over- og underrepresentasjon for ulike typer lovbrudd, og avslutningsvis sammenligner vi offerbildet for innvandrere som tegnes av de anmeldte lovbruddene opp mot selvrapportert utsatthet i henhold til Levekårsundersøkelsen blant innvandrere.
Denne artikkelen baserer seg på statistikken over Anmeldte lovbrudd og ofre, som omfatter alle anmeldte lovbrudd, og ofrene for disse, registrert i politiets sentrale registreringssystem i løpet av et år, uavhengig av gjerningsår. Statistikken gir oversikt over hvilke lovbrudd ofrene er utsatt for, der lovbruddene er gruppert i ni lovbruddsgrupper, med underliggende typer av lovbrudd. Personer som er registrert som offer for flere lovbrudd i løpet av et år, er gruppert ut fra hovedlovbruddet – det vil si det lovbruddet som ifølge loven kan straffes strengest. Alder beregnes ut fra fødselsdato og gjerningstidspunktet for lovbruddet. Se mer i Om statistikken. Som følge av endringer i kriminalstatistikkene etter innføring av ny straffelov i oktober 2015, er 2017 valgt som startår der ofrenes lovbrudd beskrives mer detaljert. Det er så beregnet gjennomsnittstall for perioden. Vi ser også på omfanget av ofre i en gitt befolkningsgruppe per 1 000 bosatte i denne befolkningsgruppa, for på den måten å ta hensyn til at størrelsen på de ulike gruppene man sammenligner med varierer. Opplysningene om innvandringskategori og landbakgrunn er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. Vi deler innvandrerbefolkningen i om de har landbakgrunn fra Europa (utenom Norge) eller fra verden ellers (verden utenom Europa). Dette er én av mange måter å dele inn innvandrere på, og det er viktig å være klar over at det først og fremst er store variasjoner i utsatthet mellom enkeltland og enkeltgrupper. For innvandrere er landbakgrunn bestemt ut fra eget fødeland, og for norskfødte med to innvandrerforeldre er landbakgrunn bestemt ut fra foreldrenes fødeland. I de tilfellene mor og far har forskjellig fødeland, er det mors som er bestemmende. Se Slik definerer SSB innvandrere. Innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers har ulik alders- og kjønnssammensetning, der særlig norskfødte er en relativt liten befolkningsgruppe med mange barn og svært få eldre. For å få et riktig bilde av tallene for norskfødte med innvandrerforeldre ser vi derfor på avgrensede aldersgrupper, som gir mer sammenlignbare tall mot de andre befolkningsgruppene. Opplysningene om ofrenes arbeidsstyrkestatus baserer seg på statistikken over Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Den omfatter alle bosatte i alderen 15 år eller eldre, og viser deres arbeidsstyrkestatus per november i statistikkåret. I beskrivelsen av ofrenes arbeidsstyrkestatus utelater vi ofrene som er under 15 år. For 2022 er foreløpige tall brukt. Se egen tekstboks.
Nesten ett av fem ofre har innvandrerbakgrunn
Mens omfanget av ofre i den bosatte befolkningen i Norge er noenlunde stabilt den siste elleveårsperioden, har offerfordelingen mellom de tre befolkningsgruppene endret seg en del siden 2012. Da utgjorde innvandrere 13 prosent og norskfødte med innvandrerforeldre nærmere 2 prosent, av alle ofre. Disse andelene har imidlertid økt, og innvandrere utgjør 19 prosent av ofrene i 2022, mens andelen norskfødte med innvandrerforeldre er doblet i perioden. Andelen innvandrere fra land utenfor Europa har økt mest, slik figur 1 viser. Fra og med 2018 utgjør personer med innvandrerbakgrunn årlig mer enn ett av fem ofre for anmeldte lovbrudd i Norge.
Færre tyveriofre, også blant innvandrere
Siden anmeldelsestoppen på starten av 2000-tallet har statistikkene over anmeldte lovbrudd og ofre vist en kraftig nedgang i antall lovbrudd som anmeldes, og i omfanget av ofre for disse lovbruddene. Denne utviklingen, som hovedsakelig er drevet av fallet i anmeldte tyverier, har ikke bare bidratt til en stor nedgang i antall registrerte ofre for lovbrudd, men også til endringer i fordelingen av lovbruddene befolkningen utsettes for (Drager, 2021). Det gjelder alle de tre befolkningsgruppene, som vist i figur 2.
Trenden med stadig færre registrerte ofre for eiendomstyverier i befolkningen ser vi også blant innvandrere, og omfanget er redusert med nær en tredel de siste ti årene. Nedgangen i tyveriofre er imidlertid størst i den øvrige befolkningen, hvor antallet er mer enn halvert i samme periode. I 2022 viser anmeldelsene til politiet derimot en økning i tyverier, og ofrene for disse, og dette gjelder i samtlige befolkningsgrupper.
Samtidig som antall ofre for tyverier har sunket i de tre befolkningsgruppene, er det registrert stadig flere ofre for annet vinningslovbrudd siden 2012, og samlet sett er antall ofre omtrent doblet i perioden. Antall ofre for vold og mishandling er imidlertid relativt stabilt.
Mange likhetstrekk mellom befolkningsgruppene
Ser vi samlet på perioden 2017–2022 er det i et gjennomsnittlig år registrert 136 750 ofre i befolkningen, og blant disse er 18 prosent innvandrere og drøyt 3 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Disse andelene varierer imidlertid mye etter hvilke typer lovbrudd man ser på, og mellom ulike aldersgrupper. Mange av hovedtrekkene vi kjenner fra kriminalstatistikken generelt gjelder også for innvandrere. På samme måte som unge innvandrere oftere blir siktet for lovbrudd enn personer i andre aldersgrupper, er unge voksne også oftest ofre for lovbrudd.
De eldste og de yngste er ofre for ulike typer lovbrudd, og mønsteret er relativt likt for de med innvandrerbakgrunn og befolkningen ellers. For de yngste barna er det i de fleste tilfeller snakk om et seksuallovbrudd eller vold og mishandling, mens med økende alder er det de vinnings- og eiendomsrelaterte lovbruddene som dominerer. Blant de aller yngste med innvandrerbakgrunn er det imidlertid en større andel utsatt for vold og mishandling og en mindre andel utsatt for seksuallovbrudd sammenlignet med befolkningen ellers. Samtidig ser vi at voksne innvandrere i større grad utsettes for annet vinningslovbrudd, enn voksne i befolkningen ellers (se figur 3).
Menn med innvandrerbakgrunn er mest utsatt
I snitt er 79 300 menn og 60 900 kvinner registrert som ofre for lovbrudd anmeldt til politiet hvert år, og kjønnsfordelingen er noenlunde lik i de tre befolkningsgruppene. Det er en overvekt av menn som ofre i de fleste lovbruddsgrupper. Menn med innvandrerbakgrunn er også mer utsatt sammenlignet med kvinner med innvandrerbakgrunn når vi tar høyde for at det er flere menn enn kvinner iblant innvandrere i befolkningen. Dette gjelder for de aller fleste typer av lovbrudd, men seksuallovbrudd er et klart unntak.
Det er forskjeller i hvilke lovbrudd menn og kvinner i de ulike befolkningsgruppene utsettes for, slik figur 4 viser. Høyest andel ofre for annet vinningslovbrudd finner vi blant innvandrermenn, mens en høyere andel av ofrene blant innvandrerkvinner er utsatt for vold og mishandling, sammenlignet med andelen blant kvinner i befolkningen ellers. Menn uten innvandrerbakgrunn er mest utsatt for eiendomstyveri, og minst utsatt for vold og mishandling, om man sammenligner med de andre befolkningsgruppene. Norskfødte med innvandrerforeldre utpeker seg med en høyere andel utsatt for vold og mishandling. Det må ses i lys av at denne gruppen består av mange barn og unge, og svært få eldre. Dermed er de i mindre grad utsatt for eiendomstyverier og annet vinningslovbrudd som typisk er lovbrudd eldre utsettes for og anmelder.
Høyere andel ofre for vold- og seksuallovbrudd blant innvandrere utenfor arbeid og utdanning
Det å være i arbeid er i seg selv forbundet med høy livskvalitet (Lande With 2018, Barstad 2014). Ifølge omfangsundersøkelser er personer med levekårsutfordringer også mer utsatt for vold og overgrep (Dale m.fl. NKVTS, 2023). Vi vil her se på lovbruddsfordelingen blant innvandrere og øvrig befolkning ut ifra hvilken tilknytning de har til arbeid, utdanning og en del velferdsordninger, der de med tilknytning enten er sysselsatte, under utdanning eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak.
For å beskrive ofrene som er i og utenfor arbeid og utdanning bruker vi opplysninger fra statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Her fordeles alle bosatte som er 15 og eldre etter følgende statuser: Sysselsatte: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, eller som er på sysselsettingstiltak, regnes som sysselsatte. Under ordinær utdanning: Opplysninger om hvem som er under ordinær utdanning (fra avsluttet grunnskole til doktorgradsstudier), per 1. oktober. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak: Arbeidssøkere som deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere (inkluderer blant annet individstønad, dagpenger og introduksjonsordningen). Registrerte arbeidsledige hos NAV: Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV. Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP): AAP skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Mottakere av uføretrygd: Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Andre: Inkluderer bl.a. mottakere av kontantstøtte, enslig forsørgerstønad, sosialhjelp og pensjoner fra andre enn NAV. Ukjent status: Personer som er bosatte i Norge og registrert i Folkeregisteret, men som vi mangler informasjon for om deres aktivitet i eller utenfor arbeidsmarkedet. Grunner til dette kan for eksempel være utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret, at noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen, samt at noen ordninger ikke er inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring. For personer som er registrert i flere aktiviteter/ytelser samtidig er statusen prioritert ut ifra hvor langt unna sysselsetting de er. For mer informasjon, se Om statistikken. Ofrenes arbeidsstyrkestatus måles i november i det året lovbruddet ble anmeldt. I og med at det særlig for enkelte typer lovbrudd kan ha gått lang tid fra lovbruddet begås til det anmeldes, vil beskrivelsen av offerets arbeidsmarkedsstatus ikke nødvendigvis vise offerets tilknytning til arbeid og utdanning da lovbruddet skjedde. Det er en litt høyere andel som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring blant de bosatte ofrene (14 prosent blant ofre 15-29 år og 19 prosent blant ofre 30-61 år) enn i den bosatte befolkningen (11 prosent blant bosatte 15-29 år og 17 prosent blant bosatte 30-61 år). I statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger er i snitt 23 prosent av innvandrere i alderen 15-29 år og 17 prosent av innvandrere 30-61 år utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Blant befolkningen eksklusive innvandrere er tilsvarende andeler henholdsvis 12 og 17 prosent. Se også Olsen m.fl. 2023.
Personer med innvandrerbakgrunn har en høyere andel utenfor arbeid og utdanning (Olsen m.fl.2023). Om vi sammenligner de registrerte ofrene i og utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak blant innvandrere og øvrig befolkning, ser vi at lovbruddsfordelingen deres er noe ulik hverandre. Andelene som er utsatt for vold og mishandling og seksuallovbrudd –de mest alvorlige lovbruddene – er høyere blant ofrene som er utenfor arbeid og utdanning enn blant de som er i arbeid og utdanning. Andelene er også høyere blant innvandrere enn blant øvrig befolkning. Hele 43 prosent av innvandrere i alderen 15-29 år som er utenfor arbeid og utdanninger er utsatt for vold og mishandling, mot 22 prosent blant jevnaldrende i øvrig befolkning som er i arbeid eller opplæring. Vi ser et lignende mønster for ofrene i alderen 30-61 år. Motsatt ser vi blant annet at ofrene med tilknytning til arbeid og opplæring i større grad er utsatt for eiendomstyverier. Det gjelder særlig for befolkningen uten innvandringsbakgrunn (se figur 5).
Innvandrere mest overrepresentert som voldsofre
Hittil har vi sett på fordelingen av lovbruddsgrupper blant registrerte ofre i forskjellige befolkningsgrupper, hvor ofre med innvandrerbakgrunn blant annet ser ut til å ha en høyere andel utsatt for vold enn ofre i øvrig befolkning. For å avgjøre mer presist i hvilken grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er mer eller mindre utsatt for de ulike lovbruddsgruppene må vi i stedet se på andelen i hver av befolkningsgruppene som er registrert som ofre.
I alt utgjør de årlige gjennomsnittlig 24 570 innvandrerne som er ofre for anmeldte lovbrudd 32 ofre per 1000 innbyggere i denne befolkningsgruppen. De 4 500 ofrene som er norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 25 per 1000 innbyggere. De 107 700 ofrene i øvrig befolkning utgjør også 25 per 1000 innbyggere i denne gruppen. Det vil si at innvandrere i snitt har en 29 prosent høyere offerrate enn øvrig befolkning.
I figur 6 er denne prosentvise forskjellen, eller overrepresentasjonen, beregnet for hver hovedlovbruddsgruppe, samt for ulike aldersgrupper. Vi ser her at innvandrere særlig peker seg ut med langt flere ofre for vold og mishandling (84 prosent overrepresentasjon) og annet vinningslovbrudd (78 prosent overrepresentasjon). Blant innvandrere er det også betydelig færre ofre for seksuallovbrudd, særlig når vi kun ser på aldersgruppen 15-29 år.
Innvandrere sjeldnere frastjålet sykkel, men oftere utsatt for biltyverier
I snitt er 9 400 innvandre, 1 300 norskfødte med innvandrerforeldre og 51 000 i befolkningen ellers årlig registrert som ofre for anmeldte tyveri. Sett i forhold til befolkningsstørrelsen er det omtrent like mange tyveriofre blant innvandrere (12,3 per tusen) og øvrig befolkning (11,7 per tusen). Det er likevel større forskjeller om vi ser nærmere på underliggende typer av tyverier, slik figur 7 viser. Blant annet er innvandrere, relativt til befolkningsstørrelsen, i mindre grad enn befolkningen ellers utsatt for sykkeltyverier, tyveri fra fritidsbolig, og tyverier fra bod, garasje ol. Innvandrere er derimot i større grad utsatt for tyverier i det offentlige rom.
Innvandrere mer utsatt for bedragerier
I tillegg til tyverier, blir også mange registrert som ofre for bedragerier. Denne lovbruddstypen utgjør godt over 90 prosent av ofrene for det SSB grupperer som «annet vinningslovbrudd». I perioden 2017–2022 er det hvert år registrert i gjennomsnitt 15 500 ofre for bedragerier. Blant disse utgjør innvandrere med bakgrunn fra Europa 9 prosent, innvandrere fra land utenfor Europa 14 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre 2 prosent.
Anmeldelsene til politiet i perioden viser at innvandrere er overrepresentert blant ofrene for bedrageri. Mens det er 4,8 bedrageriofre per tusen innvandrere, er tilsvarende andel 2,6 for befolkningen ellers. Offerraten blant innvandrere er dermed 82 prosent høyere enn blant øvrig befolkning. Menn er mer utsatt for bedragerier enn kvinner, slik figur 8 viser, og aller mest utsatt er innvandrermenn fra land utenfor Europa mellom 25 og 29 år, der 10,2 per tusen innbyggere er ofre. Tilsvarende andel blant øvrig befolkning er 3,7 per tusen innbyggere.
I tillegg er innvandrere også oftere utsatt for ID-krenkelser, som er en lovbruddstype gruppert under ordens- og integritetskrenkelser. Ifølge anmeldelsene til politiet var det i snitt 1 900 ofre årlig for lovbrudd som i statistikken er kategorisert som «ID-krenkelser, bruk» det vil si lovbrudd der gjerningspersonen opptrer med en annens identitet. Av disse var drøyt 150 innvandrere fra Europa, 280 innvandrere fra land utenfor Europa og 1 400 i befolkningen ellers. Offerraten er dermed 75 prosent høyere blant innvandrere enn blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
De fleste ofre for anmeldte hatefulle ytringer er innvandrere
Vi har tidligere sett at innvandrere er betydelig overrepresentert som ofre for anmeldte orden- og integritetskrenkelser, og det gjelder for de fleste underliggende typer av lovbrudd.
Hatefulle ytringer og diskriminering er en av typene under orden- og integritetskrenkelser med relativt mange ofre, og der innvandrere ikke bare er overrepresentert men utgjør flertallet av ofrene. I snitt er 120 innvandrere og 30 norskfødte med innvandrerforeldre hvert år registrert som ofre for anmeldte hatefulle ytringer og diskriminering, hvorav om lag ni av ti er fra land utenfor Europa. I tillegg er det i snitt 50 ofre i befolkningen ellers som er utsatt per år. Sett i forhold til folketallet er dermed langt flere med innvandrerbakgrunn utsatt sammenlignet med befolkningen ellers. Om lag 60 prosent av ofrene er menn, og mest utsatt er innvandrere mellom 20 og 39 år.
Innvandrere underrepresentert som ofre for seksuallovbrudd
I snitt er 470 innvandrere, 220 norskfødte med innvandrerforeldre og 4 700 personer i øvrig befolkning registrert som ofre for anmeldte seksuallovbrudd hvert år i perioden 2017-2022.
Seksuallovbrudd som lovbruddsgruppe omfatter mange forskjellige handlinger og overgrep, med stor variasjon i både strafferammer og utmålt straff. Seksuallovbrudd kan deles inn i hovedtypene voldtekt, annen seksuell omgang, seksuell handling, seksuelt krenkende atferd og annet eller uspesifisert seksuallovbrudd. Nærmere seks av ti ofre for de lovbruddene som kategoriseres som «annet eller uspesifisert seksuallovbrudd», har vært utsatt for fremvisning og fremstilling av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn, og det gjelder både innvandrere og øvrig befolkning. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er denne andelen noe lavere. Relativt til befolkningsstørrelsen, er innvandrere mindre utsatt for så å si alle typer seksuallovbrudd sammenlignet med øvrig befolkning.
Seksuallovbrudd er samtidig den gruppen av lovbrudd der straffeloven i størst grad avgrenser ofrene i alder, og der det er en høy andel unge ofre (Dyrstad og Stene 2023). Om vi ser nærmere på utvalgte typer av lovbrudd med ofre over og under 15 år (figur 9 og 10), ser vi at innvandrere mellom 15 og 29 år er underrepresentert, og spesielt som ofre for anmeldte voldtekter. Ser vi derimot på barn under 15 år er innvandrere noe mer utsatt enn befolkningen ellers.
Innvandrere utgjør mer enn hvert femte offer for vold og mishandling
Hvert år i perioden 2017-2022 er i snitt 29 500 personer registrert som ofre for anmeldt vold og mishandling. Av disse er drøyt 6 700 innvandrere og om lag 2 000 er norskfødte med innvandrerforeldre. Samlet sett har dermed tre av ti ofre for vold og mishandling innvandrerbakgrunn.
I tillegg er om lag 1 000 personer som Ikke-bosatte inkluderer alle som ikke var registrert bosatt per 1. januar og dermed ikke en del av innbyggertallet i SSBs befolkningsstatistikk. Denne gruppen består av blant annet sesongarbeidere, tjenestereisende, turister og andre besøkende, asylsøkere og personer med ulovlig opphold i Norge.. registrert som ofre hvert år i perioden, som utgjør rett over 3 prosent av antallet ofre for anmeldte volds- og mishandlingslovbrudd samlet sett.
Som vi har sett, er innvandrere, relativt til øvrig befolkning, mest overrepresentert som ofre for vold og mishandling. Overrepresentasjonen gjelder for de aller fleste typer av vold- og mishandlingslovbrudd. Innvandrere fra land utenfor Europa er mest overrepresentert, og det gjelder for begge kjønn.
Blant lovbruddene kategorisert under vold og mishandling er innvandrere, i likhet med ofrene i befolkningen ellers, mest utsatt for ulike voldslovbrudd, og i aller størst grad for kroppskrenkelser. Innvandrere utsatt for denne type voldslovbrudd, i snitt 2 300, utgjør nesten seks av ti voldsofre blant innvandrere hvert år. Av disse har over dobbelt så mange bakgrunn fra land utenfor Europa, som med bakgrunn fra Europa, slik vi ser i figur 11. Det gjelder for de aller fleste typer av vold og mishandling.
Som vi har sett er klart flest av norskfødte med innvandrerforeldre registrert som ofre for anmeldte lovbrudd, utsatt for vold og mishandling. Blant disse er flest utsatt for mishandling i nære relasjoner, omtrent 800 hvert år. Det tilsvarer godt over halvparten av alle ofrene for voldslovbrudd i denne befolkningsgruppen. En klar overvekt av disse ofrene er fra land utenfor Europa.
Tre av ti voldsofre blant innvandrere er utsatt for mishandling i nære relasjoner. Samlet sett har i snitt 1 970 av ofrene for mishandling i nære relasjoner innvandrerbakgrunn, en andel på 45 prosent. Det er som ofre for slike lovbrudd, og i enda større grad grov mishandling, innvandrere og deres norskfødte barn utgjør den høyest andelen av ofrene samlet. Til sammenligning gjelder dette ett av fem ofre i befolkningen ellers.
Nesten en av fem innvandrere registrert som ofre for vold og mishandlingslovbrudd er utsatt for ulike typer av trusler, og en tilsvarende andel for hensynsløs atferd og personforfølgelse, som er et noe lavere omfang når vi sammenligner med andelene blant ofrene i befolkningen ellers.
Innvandrerkvinner er nesten dobbelt så ofte utsatt som kvinner i befolkningen ellers
Kvinner og menns utsatthet for vold og mishandling er samlet sett tilnærmet lik blant innvandrere. Hvert år er 3 550 innvandrermenn registrert som ofre for vold og mishandling (8,8 ofre per 1000 innbyggere), mens 3 190 innvandrerkvinner er registrert som ofre (8,6 per 1000 innbyggere). I befolkningen ellers er menn i større grad overrepresentert som ofre, når vi sammenligner med kvinnene. Sammenligner vi offerrater mellom kvinner og menn på tvers av befolkningskategoriene ser vi at innvandrerkvinner er nesten dobbelt så ofte utsatt for vold og mishandling som kvinner i befolkningen ellers.
Ser vi på de underliggende lovbruddstypene er det mer markante forskjeller i menns og kvinners utsatthet, som vist i figur 12.
Innvandrermenn er, relativt til innvandrerkvinner, betydelig overrepresentert som ofre for flere av de mer alvorlige typene av voldslovbrudd, men i mindre grad for de mindre alvorlige voldslovbruddene – et mønster vi ser også for kjønnene i øvrig befolkning.
Når det gjelder mishandling i nære relasjoner er imidlertid innvandrerkvinner utsatt over dobbelt så ofte sammenlignet med innvandrermenn – og over tre ganger så ofte som kvinner i øvrig befolkning. I tillegg er innvandrerkvinner spesielt, men også kvinner i øvrig befolkning, overrepresentert som ofre for hensynsløs atferd og personforfølgelse.
Innvandrerbarn kraftig overrepresentert som ofre for mishandling i nære relasjoner
Innvandrerbarn og unge er kraftig overrepresentert som ofre for mishandling i nære relasjoner, sammenlignet med barn og unge i øvrig befolkning, men også sammenlignet med de norskfødte barna med innvandrerforeldre. Som vist i figur 13, er innvandrergutter i fem års alder aller mest utsatt, 13 ofre per 1000 innbyggere, som er fem ganger så mange som jevnaldrende gutter i befolkningen ellers.
Av de i snitt 300 mannlige innvandrerne registrert som ofre for mishandling i nære relasjoner årlig, er nesten ni av ti barn og unge under 18 år. Den tilsvarende andelen for kvinnelige innvandrere er 35 prosent, altså er en større andel utsatt i voksenalder – og i hovedsak frem til slutten av 40-årene. Overrepresentasjonen for kvinnelige innvandrere er likevel størst i 12-16 års alder, hvor antall ofre er over syv ganger så høyt sammenlignet med de jevnaldrende jentene i øvrig befolkning.
Fra og med tidlig ungdomsalder er innvandrergutter oftest utsatt for kroppskrenkelser, men også trusler, og er også klart overrepresentert som ofre for slik lovbrudd. Ser vi på ofrene for kroppskrenkelser er antallet høyest blant 15-åringer, mot en topp blant 18-åringer i befolkningen ellers. Frem til omkring slutten av 20-årene er menn i begge befolkningsgrupper, relativt til kvinnene, overrepresentert som ofre for slike voldslovbrudd. Innvandrerjenter i ungdomsalder, og frem til midten av 20-årene, er klart overrepresentert som ofre for trusler sammenlignet med jevnaldrende jenter i befolkningen ellers – og også mer utsatt enn jevnaldrende gutter i den øvrige befolkningen.
Nesten alle (93 prosent) ofrene for mishandling i nære relasjoner blant de norskfødte med innvandrerforeldre er barn under 18 år. I likhet med innvandrerbarna, er også de norskfødte barna overrepresentert som ofre relativt til barna i øvrig befolkning, men i noe mindre grad. Blant de yngste ofrene er gutter og jenter omtrent utsatt i like stor grad, men jenter i større grad blant de eldste, som vist i figur 14. Blant ofrene for kroppskrenkelser er seks av ti ofre under 18 år, og gutter er overrepresentert som ofre for kroppskrenkelser i stort sett alle aldre.
To av tre innvandrerkvinner utsatt for voldslovbrudd er ofre for familievold
Familievold er ikke entydig definert som en egen lovbruddstype i de offisielle kriminalstatistikkene. Dette har blant annet sammenheng med at denne type lovbrudd heller ikke er entydig definert i straffelovgivningen, verken i straffeloven av 1902 eller den nye straffeloven av 2005 som ble gjeldende fra og med 1. oktober 2015 (Stene, 2020).
Vi har likevel sett på informasjonen i datagrunnlaget fra straffesaksregisteret hvor lovbruddene er merket som familievold av politi og påtalemyndighet.
I årene 2017-2022 er i snitt 6 200 av de bosatte personofrene med hovedlovbruddstypen voldslovbrudd merket som familievold i politiets registre. Av disse har litt over 4 300 mishandling i nære relasjoner som hovedlovbrudd. Dermed er 1 880 personer årlig registrert som ofre for andre typer voldslovbrudd merket som familievold – og kvinner utgjør 68 prosent av disse ofrene. Det er en litt høyere kvinneandel enn blant ofrene for mishandling i nære relasjoner.
Ser vi på innvandrerkvinner registrert som ofre for voldslovbrudd i perioden, er 46 prosent utsatt for mishandling i nære relasjoner. I tillegg er ytterligere 20 prosent registrert som ofre for andre typer av voldslovbrudd merket som familievold.
Til sammen er dermed 66 prosent av alle innvandrerkvinner registrert som ofre for voldslovbrudd utsatt for familievold. Tilsvarende gjelder dette tett opptil halvparten av de kvinnelige ofrene i øvrig befolkning, og nesten åtte av ti norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Andelene er noe lavere for mannlige innvandrere og menn i befolkningen ellers, hvor 20 prosent av de registrerte voldsofrene er utsatt for familievold. Andelen blant mannlige norskfødte med innvandrerbakgrunn er imidlertid mye høyere, på hele 57 prosent. Som nevnt må det ses i forhold til at mange i denne gruppen er barn.
Fire av ti ofre for drap og drapsforsøk har innvandrerbakgrunn
I perioden 2017-2022 er det registrert i snitt 29 drapsofre og 77 ofre for drapsforsøk årlig. De aller fleste ofrene er personer i den bosatte befolkningen, og over ni av ti er over 18 år.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør henholdsvis 28 prosent og nær fire prosent av drapsofrene, mens tilsvarende andeler blant ofrene for drapsforsøk er 31 prosent og 13 prosent.
Hele seksårsperioden sett under ett har til sammen 50 drapsofre innvandrerbakgrunn, mens dette gjelder 190 ofre for drapsforsøk – samlet sett har dermed 41 prosent av ofrene for henholdsvis drap og drapsforsøk innvandrerbakgrunn. Av disse har rundt åtte av ti bakgrunn fra land utenfor Europa. Relativt til befolkningsmengden er innvandrere over dobbelt så ofte ofre for drap som personer i befolkningen ellers, og over tre ganger så ofte ofre for drapsforsøk.
Andelen menn og kvinner blant ofre for drap er relativt lik, mens tre av fire ofre for drapsforsøk er menn. Både blant kvinnelige og mannlige drapsofre har om lag én av tre innvandrerbakgrunn. Mens en tredjedel av kvinnene utsatt for drapsforsøk har innvandrerbakgrunn, gjelder dette hele 47 prosent av menn utsatt for drapsforsøk.
Voldsofrenes tilknytning til arbeid og utdanning
Om vi ser på tilknytningen til arbeid og utdanning blant ofrene for vold og mishandling, ser vi at offerratene varierer en del mellom de som er i og utenfor arbeid og utdanning, mellom befolkningsgruppene, og mellom aldersgruppene (se figur 15 og 16). Innvandrere fra land utenfor Europa som er utenfor arbeid og opplæring peker seg ut med høyest offerrater. Av ofrene mellom 15-19 år, som er mest utsatt, er offerraten 33 per 1000 innbyggere, mens tilsvarende rate blant dem i arbeid eller utdanning er 19 per 1000 innbyggere. Blant de i alderen 25-61 år er det knapt forskjell i utsatthet mellom innvandrere fra land utenfor Europa og øvrig befolkning.
Blant ofrene i arbeid eller utdanning er offerraten stort sett noe høyere blant innvandrere fra land i Europa enn blant ofrene i øvrig befolkning. Blant ofrene utenfor arbeid eller utdanning er derimot bildet et litt annet. Ser vi på de ulike aldersgruppene er ofrene i øvrig befolkning jevnt over vesentlig mer voldutsatte sammenlignet med innvandrere fra land i Europa.
Fire av ti blant voksne kvinner utsatt for mishandling i nære relasjoner er utenfor arbeid
Hvert år i perioden er det registrert i snitt 4 340 ofre for mishandling i nære relasjoner. Innvandrere utgjør nær 27 prosent og norskfødte med innvandrerforeldre 19 prosent av ofrene. Til sammen har dermed litt mer enn 45 prosent av ofrene innvandrerbakgrunn, og over halvparten når vi ser på grov mishandling i nære relasjoner.
Samlet sett utgjør kvinner 64 prosent av alle ofre for mishandling i nære relasjoner. Innvandrerkvinner utgjør årlig 845 ofre, mens kvinner blant norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 415 – og til sammen har nesten 74 prosent av disse kvinnene innvandringsbakgrunn fra et land utenfor Europa.
Ser vi på alle bosatte kvinner i alderen 18-61 år, i snitt 1 400 ofre, er fire av ti ofre utenfor arbeid eller utdanning. Denne andelen er relativt lik for kvinnene i de ulike befolkningsgruppene – henholdsvis 37 prosent for alle kvinner med innvandrerbakgrunn, men noe høyere (39 prosent) blant kvinnene i befolkningen ellers.
Innvandrere er overrepresentert som ofre i alle fylker
Om vi ser på ofrenes bosted, for alle lovbrudd samlet, ser vi at det relativt til folketallet var klart flest ofre i Oslo, og det gjelder alle befolkningsgrupper. Likevel er det her overrepresentasjonen av innvandrere er minst. Offerraten blant innvandrere bosatt i Oslo er 7 prosent høyere enn offerraten blant befolkningen ellers. Til sammenligning er offerraten blant innvandrere bosatt i Innlandet – der overrepresentasjonen av innvandrere er størst – hele 42 prosent høyere enn offerraten blant befolkningen ellers i Innlandet.
Sammenlignet med øvrig befolkning er innvandrere underrepresentert som ofre for eiendomstyverier i alle fylker, med unntak av Innlandet. Innvandrere er i alle fylker overrepresentert blant ofrene for annet vinningslovbrudd.
Blant innvandrere registrert utsatt for vold og mishandling, er det relativt til folketallet flest som bor i Agder, mens i befolkningen ellers er det flest i Troms og Finnmark. Blant ofrene for vold og mishandling er Oslo imidlertid det bostedsfylket med størst forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning, med en overrepresentasjon blant innvandrere på 98 prosent.
De fleste lovbrudd blir ikke anmeldt
Det er gjennomført flere spørreundersøkelser som kartlegger innvandreres utsatthet for ulike typer lovbrudd. Disse gir et innblikk i utbredelse av utsatthet for lovbrudd utover de tilfellene som blir anmeldt og registrert i politiets registre. I SSBs Levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn (LKI), undersøkes utsatthet blant innvandrere fra 12 forskjellige land og norskfødte med innvandrerforeldre. Her vil vi se på forekomsten av ofre for anmeldte lovbrudd med bakgrunn fra disse landene, og sammenligne med resultatene i LKI.
Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn (LKI) for 2016 er gjort sammenlignbar med levekårsundersøkelsene for hele befolkningen (LKU) for 2015, slik at ratene kan sammenlignes i forhold til hverandre. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er i denne undersøkelsen også definert i tråd med SSB standard definisjon, men utvalget består kun av 12 utvalgte land. I LKI er respondentene i alderen 16-74 år og hadde minst 2 års botid i Norge ved tidspunkt for intervju. Selv om det ikke er mulig å gjøre en eksakt lik sammenligning av ofre for anmeldte lovbrudd når det gjelder befolkningsavgrensning og definisjon av lovbrudd er det mulig å sammenligne med omtrent samme utvalg.
I LKI 2016 svarte 6,4 prosent (altså 64 per 1000) av innvandrerne at de var blitt utsatt for vold eller trusler det siste året. Videre svarte 8,5 prosent at de var blitt utsatt for tyveri eller skadeverk (Egge-Hoveid 2017, tabell 13.1, s.144). Det er flere ganger så store andeler som det vi har vist for anmeldte lovbrudd. Men det gjelder andre befolkningsgrupper også. Hovedforklaring på forskjellen mellom selvrapportert utsatthet og anmeldte lovbrudd er at mange lovbrudd ikke blir anmeldt. Dette vet vi fra tidligere levekårsundersøkelser om hele befolkningens utsatthet for lovbrudd (LKU). I LKU for 2018 oppgis det at 15 prosent av vold og trusler ble anmeldt til politiet og ytterligere 15 prosent kjent for politiet på annen måte. Av tyverier ble 57 prosent anmeldt.
Hovedtrekkene er like for levekårsundersøkelsene og anmeldte lovbrudd
Selv om omfanget av utsatthet for lovbrudd er langt større enn det anmeldte lovbrudd viser, kan innvandreres over- og underrepresentasjon sammenlignes på tvers av disse datakildene. Spørsmålet er da om forskjellene på innvandrere og øvrig befolkning ser like ut når vi ser på anmeldte forhold og all opplevd utsatthet.
Overordnet ser mønsteret fra LKI til å gjenspeiles i registerdata: innvandrere er tydelig overpresentert som ofre for vold og trusler, men ikke for tyveri og skadeverk. Det gjelder også når vi kun ser på de unge mellom 15 og 24 år. Overrepresentasjonen er ikke helt identisk, men mønstrene er likevel veldig like.
For enkelte land spriker ratene for levekårsundersøkelse og anmeldelser
Ved å sammenligne tallene på mer detaljerte nivå trer det imidlertid også fram vesentlige forskjeller i bildene av utsatthet for henholdsvis spørreundersøkelser og registerdata. En slik forskjell gjelder hvilke enkeltland som peker seg ut med høye rater for ulike typer lovbrudd når vi ser på innvandrernes landbakgrunn. I LKI har innvandrere fra Polen størst andel utsatte for vold, og nesten dobbelt så høy rate som for befolkningen i helhet. Blant ofre for anmeldte voldslovbrudd, har derimot innvandrere fra Polen en av de laveste ratene blant disse 12 landene, og er underrepresentert i forhold til snittet i befolkningen.
For norskfødte med innvandrerforeldre fra de fire landene som er inkludert i LKI er det også store sprik i de relative ratene sammenlignet med anmeldte lovbrudd, og særlig når man ser på landbakgrunn. LKI viser at utsatthet for vold er langt mindre vanlig blant unge norskfødte med innvandrerforeldre enn blant unge innvandrere, og knapt mer vanlig enn i befolkningen som helhet. Særlig er dette påvirket av lave andeler voldsutsatte blant kvinner født i Norge som har foreldre fra Pakistan. Snittet trekkes samtidig opp av høye rater utsatthet for vold blant norskfødte menn med foreldre fra Vietnam. Begge deler stemmer dårlig overens med de tilsvarende ratene for anmeldte voldslovbrudd.
Statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre viser at norskfødte med innvandrerforeldre fra de fire landene inkludert i LKI samlet sett er overrepresentert blant ofre for voldslovbrudd. De med pakistansk bakgrunn, også kvinnene, er mest overrepresentert av disse, mens de med vietnamesisk bakgrunn er underrepresentert. Forskjellene i relativ representasjon fra LKI er såpass store at de ikke så lett kan forklares utelukkende med ulikheter i anmeldelsestilbøyelighet, tidsperioder og lovbruddsdefinisjoner. De kan også være knyttet til spørsmål rundt representativitet i utvalgsundersøkelsene: hvem som ønsker å delta og hvordan de har svart.
Flere nyanser for enkeltland i anmeldelsene
Hvis vi kun ser på ofre for anmeldte voldslovbrudd og sammenligner ratene for gruppen av land som er med i LKI og innvandrere i alt, slik de er vist i figurene over, framgår det også at LKI inkluderer en overvekt av innvandrere fra land med høyere rater voldsutsatte. Utvalget av norskfødte med innvandrerforeldre i LKI gir derimot lavere rater enn hvis alle landbakgrunner tas med.
Siden innvandrer fra ulike land kan variere stort i både kjønns- og aldersfordeling, kan det i tillegg være nyttig å se på ratene for unge menn adskilt. Her framgår i figuren under, at særlig innvandrere fra land i EU-området er underrepresentert når vi ser på mannlige ofre for anmeldt vold og mishandling i aldersgruppen 15-29 år. Det samme gjelder land i Øst- og Sørøst-Asia. Mens øvrig befolkning i alt har 5 personofre for anmeldt vold og mishandling per 1000 innbyggere i året, har innvandrere fra Øst- og Sørøst-Asia i alt 6 per 1000. Ser vi kun på menn i alderen 15-29 har øvrig befolkning 10 per 1000 mens innvandrere fra Øst- og Sørøst-Asia 7. Det vil si en underrepresentasjon på rundt 30 prosent for unge menn fra disse landene samlet sett, når vi sammenligner med unge menn i øvrig befolkning.
Overrepresentasjonen er også noe mindre for de landene med størst andeler voldsofre når vi kun ser på unge menn. Det er samtidig for disse at ratene er høyest. Innvandrere fra Syria har årlig 22 ofre for anmeldt vold og mishandling per 1000 innbyggere. Det vil si mer enn fire ganger så stor andel som blant øvrig befolkning. For unge menn fra Syria er raten på 32 per 1000, som er litt over tre ganger så høy som i øvrig befolkning. Overrepresentasjonen er dermed mindre, men fortsatt betydelig når vi kun ser på unge menn fra Syria.
Blant ofre for anmeldte lovbrudd ligner etterkommere innvandrere fra samme land
For norskfødte med innvandrerforeldre er det først og fremst alder som er viktig for å kunne sammenligne med øvrig befolkning. I snitt har norskfødte med innvandrerforeldre litt høyere andeler ofre for vold og mishandling enn innvandrere i aldersgruppen 15-29 år. Og i hovedsak ligger andelen rimelig likt for innvandrere med samme landbakgrunn. Et unntak er nye EU-land, hvor innvandrerne er underrepresentert mens etterkommerne tydelig overrepresentert. Det kan ha med at det er få i denne aldersgruppen blant norskfødte med foreldre fra disse landene. De aller fleste er under 15 år. Og de over 15 er i stor grad barn av innvandrere som kom på et tidligere tidspunkt til Norge enn de fleste innvandrere fra de nye EU-landene som bor i Norge i dag.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Vedlegg
Referanser
Andersen, S. N., Holtsmark, B. & Mohn, S. B. (2017). Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. En analyse av registerdata for perioden 1992-2015. (Rapporter 2017/36). Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/kriminalitet-blant-innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre
Barstad, A. (2014). Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Drager, R. (2021). «Offerbilder i endring». SSB Analyse 2021. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/offerbilder-i-endring
Dyrstad, K og Stene, R.S (2023): Anmeldte seksuallovbrudd i endring? https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/artikler/anmeldte-seksuallovbrudd-i-endring
Egge-Hoveid, K. (2017). «Utsatthet for lovbrudd». I Vrålstad, S. og K. S. Wiggen (Red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. (s. 144-151). (Rapporter 2017/13). Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2016
Egge-Hoveid, K. (2018). «Utsatthet for lovbrudd» Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016 (Rapporter 2018/20, s.90-98): https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-norge-2016
Frøyland, L. R., S. Lid, E. O. Schwencke og K. Stefansen (2023). Vold og overgrep mot barn og unge: Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. (NOVA-Rapport-11-2023): https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3083676
Gundersen, F. (2000). «Innvandrere som ofre». I Gundersen, F., Haslund, U., Hustad, A. E., og Stene, R. J. (Red.) Innvandrere og nordmenn som offer og gjerningsmenn (SSB Rapporter 2000/18) https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/bitstream/handle/11250/2995068/rapp_200018.pdf?sequence=1
Lande With, M. (2018): Arbeidsmiljø. I «Slik har vi det – livskvalitet og levekår: utgave 2017» https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/arbeidsmiljo
Olsen, B og Bye, K (2023), Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning (SSB rapport 2023/42). Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2022 (ssb.no)
Dale m.fl. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2023). NKVTS. Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen
Statistisk sentralbyrå. (2023). Anmeldte lovbrudd og ofre. Statistikkside (sist oppdatert 30. mai 2023): https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/anmeldte-lovbrudd-og-ofre
Statistisk sentralbyrå. (2023). Etterforskede lovbrudd. Statistikkside (sist oppdatert 28.september 2023): https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd
Statistisk sentralbyrå. (2017; 27.januar). Standard for lovbruddstyper. Hentet fra: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/146
Stene, R. J. (2020). Fra overgrep til straff. Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden 2010-2017. Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2020/22. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/422695?_ts=1736c11aec8
Stene, R. J. (2017). De nye kriminalstatistikkene. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/de-nye-kriminalstatistikkene
