Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

I denne statistikken beregnes det én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. For personer som er aktive i flere statuser samtidig, synliggjøres den høyest prioriterte statusen (for sysselsatte de to høyest prioriterte statusene). Statusen er basert på en prioritering som tar hensyn til følgende kriterier:

• Arbeidsstyrken blir prioritert høyest ved beregning av en status. På denne måten sikres konsistens med andre registerbaserte sysselsettingsstatistikker. Dette er også i tråd med den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) anbefalinger om arbeidsmarkedsstatistikk.
• Blant personer utenfor arbeidsstyrken skal grad av nærhet til arbeidsstyrken synliggjøres, og midlertidige aktiviteter/ytelser skal synliggjøres foran mer varige aktiviteter/ytelser.
• Plasseringen på én status skal bygge på god datakvalitet.

Les mer om begrunnelsen for prioriteringsrekkefølgen i den eksterne dokumentasjonen for System for persondata (SFP) (PDF) som er grunnlagsfilen som brukes i statistikken.

Tabellen nedenfor viser prioriteringsrekkefølgen av de ulike aktivitetene og ytelsene. Under tabellen beskrives hva som inngår i hver av dem.

0808 Lønnstaker heltid

0816 Lønnstaker deltid

0824 Lønnstaker basert på kun LTO (t.o.m årgang 2014)

0832 Oppdragstaker, frilanser (f.o.m. årgang 2015)

1608 Selvstendig næringsdrivende

2408 Registrert helt arbeidsledig

3208 Ordinære tiltaksdeltakere

3216 Individstønad

3224 Dagpenger

3232 Ventestønad (t.o.m. årgang 2008)

3240 Introduksjonsordning

4008 Ordinær utdanning

4808 Sykepenger

4816 Nedsatt arbeidsevne, på tiltak

4848 Arbeidsavklaringspenger (erstattet 4824 Attføringspenger, 4832 Rehabiliteringspenger og 4840 Tidsbegrensa uførestønad f.o.m 2010)

4856 Foreløpig uførepensjon (t.o.m. årgang 2013)

4864 Varig uføretrygd (varig uførepensjon t.o.m. årgang 2014)

5608 Etterlattepensjon inkl. barnepensjon

5616 AFP-pensjon

5624 Supplerende stønad

5632 Alderspensjon

5640 Pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden

6408 Kontantstøtte

6416 Enslig forsørgerstønad/overgangsstønad

6424 Sosialhjelp

6432 Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak

7208 Ukjent status

Lønnstakere

Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Dette innebærer arbeidsforhold av typen ordinære (skatteetaten.no) og maritime (skatteetaten.no), samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn (skatteetaten.no). Lærlinger regnes også som lønnstakere. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Frilansere, oppdragsforhold og personer som mottar honorar

Dette er lønnstakere som ikke er ansatte. Kravene til rapportering for denne gruppen gir ikke grunnlag for å knytte alle disse arbeidsforholdene til en gitt referanseuke, slik som for ordinære (skatteetaten.no) og maritime (skatteetaten.no). Det er bare de med fastlønn og timelønn som inngår i lønnstaker- og sysselsettingstallene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». I stedet er det laget egne tabeller for hele gruppen «Frilansere, oppdragsforhold og personer som mottar honorar» hvor kalenderår er brukt som referanseperiode i stedet for én bestemt uke. Disse tabellene ligger under overskriften «Oppdragstakere» i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende er definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemelding.

Summen av inntekt og underskudd for selvstendig næringsdrivende er brukt for å identifisere om personen skal regnes som lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende har et lønnstakerforhold i tillegg til å være selvstendig. Opplysninger om selvstendig næringsdrivende hentes fra Skattemeldingen.

Registrert helt arbeidsledig

Registrerte arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak

Omfatter arbeidssøkere hos NAV som deltar på arbeidsmarkedstiltak.

Individstønad/tiltakspenger

Personer som deltar i et arbeidsmarkedstiltak kan ha rett til tiltakspenger (nav.no).

Dagpenger

Dagpenger (nav.no) er en pengestøtte for arbeidsledige og permitterte.

Ventestønad

Ventestønad (regjeringen.no) var en stønad til livsopphold til personer som hadde avsluttet en lang dagpengeperiode. Denne ordningen ble avviklet fra 1. januar 2008 med en overgangsperiode fram til 1. juli 2008 for løpende stønader.

Introduksjonsordning

Introduksjonsprogrammet, som inngår i introduksjonsordningen, for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 11. juni 2020 nr. 127). For de som ble bosatt før 1. januar 2021 er det fremdeles introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80) som gjelder.

Målgruppen for introduksjonsprogrammet er personer mellom 18 og 55 år som:

• har fått asyl og dermed status som flyktninger
• er overføringsflyktninger
• har fått opphold på humanitært grunnlag etter en søknad om asyl
• er familiegjenforente til de gruppene som er nevnt over
• er personer som etter samlivsbrudd har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling

Ordinær utdanning

Personer under ordinær utdanning omtales også som personer med igangværende utdanning. Dette er elever og studenter som er registrert per 1. oktober ved utdanningsinstitusjoner som videregående skoler (inkluderer også lærlinger/lærekandidater), fagskoler, universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

Siden SSB ikke har opplysninger om igangværende utdanning på ungdomsskolenivå, gjøres følgende bearbeidinger av grunndataene:

• 15- og 16-åringer som mangler igangværende utdanning og som ikke har fullført ungdomsskole, settes som i gang med utdanning. Dette vil medføre at noen 15–16-åringer feilaktig klassifiseres som i gang med utdanning (hvis de har droppet ut av ungdomsskolen), men i de fleste tilfeller vil dette være riktig en riktig bearbeiding, slik at dette gir færre feil totalt sett blant 15–16-åringene.
• 15- og 16-åringer som mangler igangværende utdanning og som har fullført ungdomsskole, settes som ikke i gang med utdanning

Sykepenger

Sykepenger (nav.no) erstatter inntekten for personer som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.

Nedsatt arbeidsevne, på tiltak

Personer i denne gruppen er registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne for å få ekstra oppfølging for å få eller beholde arbeid på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer. I tillegg deltar de på arbeidsrettede tiltak.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

AAP (nav.no) skal sikre inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

Den 1. mars 2010 ble attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger (AAP). I denne statistikken representerer derfor antall mottakere av AAP summen av mottakere av disse tre ytelsene i årene før 2010.

Uføretrygd

Uføretrygd (nav.no) skal sikre inntekt for personer som har fått inntekten sin varig redusert på grunn av sykdom eller skade.

I årene 2008–2009 inkluderer uføretrygd både foreløpig og varig uførepensjon. Etter endringer i uføreordningen fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. I denne statistikken brukes betegnelsen «uføretrygd» i hele tidsserien og omfatter også uførepensjon i årene før 2015. Dette er for å unngå brudd i grupperingen av statuser.

Etterlattepensjon/gjenlevendepensjon inkl. barnepensjon

Gjenlevendepensjon (nav.no) og barnepensjon (nav.no) er ytelser som skal bidra til å sikre ektefelle/samboer og barn inntekt til livsopphold etter dødsfall.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er tidligpensjonsordning som kan tas ut fra fylte 62 år i offentlig og deler av privat sektor.

Supplerende stønad

Supplerende stønad (nav.no) kan gis til personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon grunnet kort botid i Norge.

Alderspensjon

Alderspensjon gjennom folketrygden skal sikre inntekt til livsopphold i alderdommen, samt gi mulighet for gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Utbetalingen av alderspensjon avhenger av inntekten gjennom livet og hvor mange år man har bodd i Norge. Samtidig er alle sikret minste pensjonsnivå selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Etter innføringen av pensjonsreformen 1.1.2011 gjelder ulike regelverk for forskjellige årskull. Se NAV sine hjemmesider for mer informasjon om regelverk for alderspensjon (nav.no).

Pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden

Denne gruppen er en samlekategori av følgende ytelser:

• pensjon i og utenfor arbeidsforhold og livrenter i arbeidsforhold (skatteetaten.no)
• pensjon og livrenter i arbeidsforhold m.v. Medfører arbeidsgiveravgift.
• skattepliktig etterlønn og etterpensjon etter dødsfall (skatteetaten.no)
• føderåd (skatteetaten.no)
• nye livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) (skatteetaten.no) (inngår ikke fra og med 2022)
• uførepensjon fra andre enn folketrygden (skatteetaten.no)

Kontantstøtte

Kontantstøtte (nav.no) er penger man kan få hvis man har barn mellom 1 og 2 år som ikke har fått tildelt fulltidsplass i barnehage. Kontantstøtte gis til husholdningen, og i parforhold kan det dermed være mer eller mindre tilfeldig hvem av ektefellene/samboerne som står registrert som mottaker.

Overgangsstønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad (nav.no) sikrer inntekt i inntil 3 år for enslige mødre og fedre til barn under 8 år.

Sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp (nav.no) fra NAV skal sikre midlertidige inntekter til et forsvarlig livsopphold. Sosialhjelp gis til husholdningen, og i parforhold kan det dermed være mer eller mindre tilfeldig hvem av ektefellene/samboerne som står registrert som mottaker.

Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak

Personer i denne gruppen er registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne for å få ekstra oppfølging for å få eller beholde arbeid på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer. De deltar ikke på arbeidsrettede tiltak samtidig.

Ukjent status

Å ha ukjent status i statistikken vil si at vi mangler opplysninger om personen i registrene som er benyttet. Grunner til dette kan for eksempel være:

• utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret (les mer om dette i notatet «Uregistrert utvandring fra Norge» (PDF))
• noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen
• noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring

Betydning av prioritert arbeidsstyrkestatus

Prioriteringsrekkefølgen som beskrevet ovenfor betyr at en person som for eksempel både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning. Etter prioriteringen av status er gjort i tråd med rekkefølgen ovenfor, deler vi de prioriterte arbeidsstyrkestatusene inn i fire ulike nivåer som illustrert i tabellen nedenfor:

Nivåinndeling av prioritert arbeidsstyrkestatus
	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3*	Nivå 4
0808 Lønnstaker heltid 0816 Lønnstaker deltid 0824 Lønnstaker basert på kun LTO (t.o.m årgang 2014) 0832 Oppdragstaker, frilanser (f.o.m. årgang 2015) 1608 Selvstendig næringsdrivende	I arbeidsstyrken	Sysselsatte	Kun sysselsatte	I arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak
			Sysselsatte og under ordinær utdanning
			Sysselsatte og mottar arbeidsavklaringspenger
			Sysselsatte og mottar uføretrygd
			Sysselsatt og mottar AFP/alderspensjon
			Sysselsatte ellers
2408 Registrert helt arbeidsledig		Registrerte arbeidsledige	Registrerte arbeidsledige	Utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak (inkl. NEET for personer 15–29 år)
3208 Ordinære tiltaksdeltakere 3216 Individstønad 3232 Ventestønad (t.o.m. årgang 2008) 4816 Nedsatt arbeidsevne, på tiltak	Utenfor arbeidsstyrken	Deltakere på arbeidsmarkedstiltak	Deltakere på arbeidsmarkedstiltak	I arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak
3240 Introduksjonsordning			Introduksjonsordning
4008 Ordinær utdanning		Under ordinær utdanning	Under ordinær utdanning
4848 Arbeidsavklaringspenger (erstattet 4824 Attføringspenger, 4832 Rehabiliteringspenger og 4840 Tidsbegrensa uførestønad f.o.m 2010)		Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd	Mottaker av arbeidsavklaringspenger	Utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak (inkl. NEET for personer 15–29 år)
4856 Foreløpig uførepensjon (t.o.m. årgang 2013) 4864 Varig uføretrygd (varig uførepensjon t.o.m. årgang 2014)			Mottaker av uføretrygd
5616 AFP		Mottakere av AFP/alderspensjon	Mottaker av AFP
5632 Alderspensjon			Mottaker av alderspensjon
3224 Dagpenger 4808 Sykepenger 5608 Etterlattepensjon inkl. barnepensjon 5624 Supplerende stønad 5640 Pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden 6408 Kontantstøtte 6416 Enslig forsørgerstønad/overgangsstønad 6424 Sosialhjelp 6432 Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak		Andre	Andre ordninger
7208 Ukjent status			Ukjent status
*I noen tabeller med nivå 3 av prioritert arbeidsstyrkestatus er kategoriene for deltakere på arbeidsmarkedstiltak og deltakere på introduksjonsordningen slått sammen til deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Tabell 12837 inneholder bare lønnstakere og ikke selvstendig næringsdrivende, siden månedslønn bare gjelder for dem med en arbeidsgiver.

Nivå 1

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive).

Personer utenfor arbeidsstyrken er dermed personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuken.

Nivå 2

Sysselsatte

Sysselsatte, som omfatter lønnstakere, oppdragstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Dette inkluderer personer som er:

• inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste
• på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver
• på ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager
• lærlinger

Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Lærlinger vil med andre ord både være regnet som sysselsatte, men også være under utdanning. Sysselsetting prioriteres over utdanning, så dermed vil lærlingene være del av tallene for sysselsatte på nivå 2 av prioritert arbeidsstyrkestatus. Dersom vi ser på kombinasjon av sysselsetting med andre aktiviteter i nivå 3, vil de regnes som del av gruppen «Sysselsatte og under ordinær utdanning».

I praksis vil de fleste som mottar sykepenger få sysselsetting som prioritert arbeidsstyrkestatus, i tråd med ILO sin definisjon av sysselsatte. Det er imidlertid også noen registrert helt arbeidsledige som mottar sykepenger, og noen personer utenfor arbeidsstyrken. Denne lille andelen kan dreie seg om spesielle grupper av ikke-sysselsatte som likevel har rett på sykepenger. Dette kan for eksempel være personer med opptjent rett på sykepenger som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn 1 måned.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. I tabell 12837 med informasjon om lønn og stillingsprosent for lønnstakere gjelder dette i det viktigste arbeidsforholdet, mens gjennomsnittlig arbeidstid og stillingsprosent i tabellene 12580 og 12838 oppgis per person, altså for alle arbeidsforhold.

Registrerte arbeidsledige

Gruppen med registrerte arbeidsledige er personer som er registrert som helt ledige hos NAV og har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Omfatter personer som har en av følgende prioriterte statuser:

• ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak
• individstønad/tiltaksstønad
• ventestønad
• introduksjonsordning
• nedsatt arbeidsevne, på tiltak

Deltakere på introduksjonsordningen inngår blant «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak» på nivå 2 av prioritert arbeidsstyrkestatus, men er skilt ut som en egen kategori i noen tabeller på nivå 3.

De som regnes som deltakere på arbeidsmarkedstiltak kombinerer ikke deltagelsen med sysselsetting. I så fall ville de blitt regnet som sysselsatte da det er en høyere prioritert status. Personer med nedsatt arbeidsevne og er på tiltak, kombinerer heller ikke dette med utdanning, siden utdanning prioriteres høyere enn «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak».

Under ordinær utdanning

Kategorien inkluderer personer med ordinær utdanning som prioritert arbeidsstyrkestatus. Det betyr at de ikke kombinerer utdanning med en høyere prioritert status, slik som sysselsetting, registrert arbeidsledighet, arbeidssøking på tiltak, eller deltakelse på introduksjonsordningen. Lærlinger regnes som sysselsatte, og ikke som under ordinær utdanning, etter denne prioriteringen.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd

Denne gruppen omfatter mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, og som ikke kombinerer ytelsen med en høyere prioritert status, som for eksempel nedsatt arbeidsevne og på tiltak, ordinær utdanning eller sysselsetting.

Nedsatt arbeidsevne er en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Personer som samtidig er på tiltak, vil ha «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som prioritert arbeidsstyrkestatus, og dermed være regnet som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er registrert med nedsatt arbeidsevne og ikke er på tiltak, får derimot arbeidsavklaringspenger som prioritert arbeidsstyrkestatus. Dette skyldes at «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» er prioritert lavere enn «Arbeidsavklaringspenger».

Som med de andre kategoriene er ikke «Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd» en fulltelling av alle mottakere.

Mottakere av AFP/alderspensjon

Denne kategorien består av mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) eller alderspensjon, og som ikke har en høyere prioritert status, som for eksempel ordinær utdanning eller sysselsetting.

Andre

Gruppen inkluderer personer med følgende prioriterte arbeidsstyrkestatuser:

• dagpenger
• sykepenger
• etterlattepensjon inkl. barnepensjon
• supplerende stønad
• pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden
• kontantstøtte
• enslig forsørgerstønad/overgangsstønad
• sosialhjelp
• nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak
• ukjent status

I praksis vil de fleste mottakerne av dagpenger eller sykepenger ha prioritert arbeidsstyrkestatus som «Registrerte helt arbeidsledige» eller som «Sysselsatte». På samme måte vil de fleste med nedsatt arbeidsevne og som ikke er på tiltak ha mottak av en ytelse som prioritert status. «Andre»-kategorien er dermed en restgruppering av de som ikke fanges opp av høyere prioriterte statuser.

Nivå 3

Kun sysselsatte

Dette er personer som ikke kombinerer sysselsetting med andre aktiviteter eller ytelser på referansetidspunktet. Se definisjonen av «Sysselsatte» på nivå 2 av prioritert arbeidsstyrkestatus for mer informasjon om hva som defineres som sysselsetting.

Sysselsatte og under ordinær utdanning

Kategorien inkluderer sysselsatte med ordinær utdanning som andre prioriterte status. For eksempel vil lærlinger havne i denne kategorien.

Sysselsatte og mottar arbeidsavklaringspenger

Gruppen inkluderer sysselsatte med mottak av arbeidsavklaringspenger som sin andre prioriterte status.

Som nevnt under definisjonen av «Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd» på nivå 2 er nedsatt arbeidsevne en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Personer som samtidig er på tiltak, vil ha «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som prioritert arbeidsstyrkestatus, og dermed være regnet som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. Personer som kombinerer dette med sysselsetting vil dermed ha «Sysselsetting og nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som sine to høyest prioriterte statuser og regnes som del av «Sysselsatte ellers» på nivå 3. De vil ikke inngå i kategorien «Sysselsatte og mottar arbeidsavklaringspenger», siden «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» er prioritert høyere enn «Arbeidsavklaringspenger».

For personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er registrert med nedsatt arbeidsevne og ikke er på tiltak, får derimot arbeidsavklaringspenger som prioritert arbeidsstyrkestatus. Dette skyldes at «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» er prioritert lavere enn «Arbeidsavklaringspenger».

Sysselsatte og mottar uføretrygd

Gruppen omfatter sysselsatte som har mottak av uføretrygd som sin andre prioriterte status.

Sysselsatte og mottar AFP/alderspensjon

Kategorien består av sysselsatte som har mottak av avtalefestet pensjon (AFP) eller alderspensjon som sin andre prioriterte status.

Sysselsatte ellers

Kategorien «Sysselsatte ellers» omfatter sysselsatte med sin andre prioriterte status som aktiviteter eller mottak av ytelser som ikke er del av gruppene ovenfor. Disse statusene inkluderer:

• ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak
• individstønad/tiltaksstønad
• dagpenger
• ventestønad
• introduksjonsordning
• sykepenger
• nedsatt arbeidsevne, på tiltak
• etterlattepensjon inkl. barnepensjon
• supplerende stønad
• pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden
• kontantstøtte
• enslig forsørgerstønad
• sosialhjelp
• nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak

Som nevnt under definisjonen av «Sysselsatte» på nivå 2 vil de fleste mottakerne av dagpenger eller sykepenger ha «registrert helt arbeidsledig» eller «sysselsatt» som første prioriterte arbeidsstyrkestatus. I sistnevnte tilfelle vil de regnes som «Sysselsatte ellers» på nivå 3.

Registrerte arbeidsledige

Gruppen med registrerte arbeidsledige er personer som er registrert som helt ledige hos NAV og har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Omfatter personer som har en av følgende prioriterte statuser:

• ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak
• individstønad/tiltaksstønad
• ventestønad
• nedsatt arbeidsevne, på tiltak

Deltakere på introduksjonsordningen inngår også blant «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak» i de tabellene der «Introduksjonsordningen» ikke er skilt ut som en egen kategori.

De som regnes som deltakere på arbeidsmarkedstiltak kombinerer ikke deltagelsen med sysselsetting. I så fall ville de vært del av kategorien «Sysselsatte ellers» på nivå 3. Personer med nedsatt arbeidsevne og er på tiltak, kombinerer heller ikke dette med utdanning, siden utdanning prioriteres høyere enn «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak».

Introduksjonsordning

I noen tabeller i statistikkbanken med prioritert arbeidsstyrkestatus på nivå 3, inngår personer med introduksjonsordning som prioritert status, som en egen kategori. Det betyr at de ikke kombinerer deltakelsen med for eksempel sysselsetting. Kombinerer de derimot med ordinær utdanning vil de ha deltakelse på introduksjonsordningen som sin prioriterte status, siden den er prioritert høyere enn «Under ordinær utdanning».

Under ordinær utdanning

Kategorien inkluderer personer med ordinær utdanning som prioritert arbeidsstyrkestatus. Det betyr at de ikke kombinerer utdanning med en høyere prioritert status, slik som sysselsetting, registrert arbeidsledighet, arbeidssøking på tiltak, eller deltakelse på introduksjonsordningen. Lærlinger regnes som «Sysselsatte og under ordinær utdanning» og ikke som bare «Under ordinær utdanning» etter denne prioriteringen.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Denne gruppen omfatter mottakere av arbeidsavklaringspenger, og som ikke kombinerer ytelsen med en høyere prioritert status, som for eksempel nedsatt arbeidsevne og på tiltak, ordinær utdanning eller sysselsetting.

Nedsatt arbeidsevne er en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Personer som samtidig er på tiltak, vil ha «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som prioritert arbeidsstyrkestatus, og dermed være regnet som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er registrert med nedsatt arbeidsevne og ikke er på tiltak, får derimot arbeidsavklaringspenger som prioritert arbeidsstyrkestatus. Dette skyldes at «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» er prioritert lavere enn «Arbeidsavklaringspenger».

Som med de andre kategoriene er ikke «Mottakere av arbeidsavklaringspenger» en fulltelling av alle mottakere av denne ytelsen.

Mottakere av uføretrygd

Denne gruppen omfatter mottakere av uføretrygd, og som ikke kombinerer ytelsen med en høyere prioritert status, som for eksempel ordinær utdanning eller sysselsetting.

Mottakere av AFP

Kategorien består av mottakere av avtalefestet pensjon (AFP), og som ikke har en høyere prioritert status, som for eksempel ordinær utdanning eller sysselsetting.

Mottakere av alderspensjon

Denne kategorien består av mottakere av alderspensjon, og som ikke har en høyere prioritert status, som for eksempel avtalefestet pensjon (AFP), ordinær utdanning eller sysselsetting. Det betyr at personer som kombinerer AFP i privat sektor med alderspensjon, vil bli regnet som mottaker av AFP etter denne prioriteringen.

Andre ordninger

Gruppen inkluderer personer med følgende prioriterte arbeidsstyrkestatuser:

• dagpenger
• sykepenger
• etterlattepensjon inkl. barnepensjon
• supplerende stønad
• pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden
• kontantstøtte
• enslig forsørgerstønad/overgangsstønad
• sosialhjelp
• nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak

I praksis vil de fleste mottakerne av dagpenger eller sykepenger ha prioritert arbeidsstyrkestatus som «Registrerte helt arbeidsledige» eller som «Sysselsatte». På samme måte vil de fleste med nedsatt arbeidsevne og som ikke er på tiltak ha mottak av en ytelse som prioritert status. «Andre ordninger»-kategorien er dermed en restgruppering av de som ikke fanges opp av høyere prioriterte statuser.

Ukjent status

Å ha ukjent status i statistikken vil si at vi mangler opplysninger om personen i registrene som er benyttet. Grunner til dette kan for eksempel være:

• utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret (les mer om dette i notatet «Uregistrert utvandring fra Norge» (PDF))
• noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen
• noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring

Nivå 4

Utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak (NEET)

NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. I denne statistikken er NEET avgrenset til bosatte i alderen 15–29 år som ikke har følgende prioriterte arbeidsstyrkestatuser:

• sysselsatte
• under ordinær utdanning
• deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Unge utenfor inkluderer dermed følgende prioriterte statuser fra nivå 2:

• registrerte arbeidsledige
• mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd
• andre

Nedsatt arbeidsevne er en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Prioriteringen av arbeidsstyrkestatus gjør at personer som er registrert med både «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» og «Arbeidsavklaringspenger» vil ha førstnevnte som prioritert status, og regnes som del av gruppen med «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak» og dermed «innenfor». Personer som er registrert med «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» og «Arbeidsavklaringspenger» vil derimot ha «Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd» som prioritert status, og dermed være del av NEET-gruppen.

Bruk av registerdata gir noe større NEET-gruppe sammenliknet med data fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Dette omtales nærmere i rapporten «Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning» (PDF).

I statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» brukes samme definisjon som for NEET (15–29 år) til å dele inn alle bosatte 15 år og eldre etter om de er i eller utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak. Da havner også «Mottakere av AFP/alderspensjon» som prioritert status som del av «utenfor»-gruppen:

• Registrerte arbeidsledige
• Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd
• Mottakere av AFP/alderspensjon
• Andre

Personrelaterte kjennemerker

Bosatte

Personer som forventes å oppholde seg sammenhengende i landet i minst seks måneder, blir registrert som bosatte i Folkeregisteret, og har dermed gyldig norsk fødselsnummer.

Innvandrere

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Bosatte personer som ikke er innvandrere omtales som befolkningen eksklusive innvandrere i statistikken.

Landbakgrunn

For innvandrere er landbakgrunn eget utenlandsk fødeland.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Befolkningen eksklusive innvandrere har Norge som landbakgrunn.

Bosted (region), kjønn og alder

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for årgangene 2008–2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden (november).

Fra 2008 er informasjon om alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Fra og med 2015-årgangen er alder beregnet per 16. november.

Høyeste oppnådde utdanningsnivå

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå per 1. oktober trekkes ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for en del innvandrere. For innvandrere som står med uoppgitt i registeret har man beregnet (imputert) utdanningsnivå for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå.

Fagfelt i høyeste oppnådde utdanningsnivå

Informasjon om fagfelt gjelder fagfeltet i høyeste oppnådde utdanningsnivå. SSB har kun imputert tallene for utdanningsnivå, ikke fagfelt. Personer med imputert utdanningsnivå har dermed uoppgitt fagfelt.

Familierelaterte kjennemerker

Antall hjemmehørende barn 0–17 år

Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn.

Familietype

En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie.

Familier med barn er familier der minst ett barn er registrert sammen med foreldre/forelder. Familier uten barn er enten faktisk barnløse eller familier der barn har flyttet ut.

Jobbrelaterte kjennemerker

Arbeidstid

Kjennemerket arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Lønn

Månedslønnen i statistikken baserer seg på samme definisjon som i SSBs årlige lønnsstatistikk. Det vil si at den omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Månedslønnen er før skatt, altså bruttolønn.

Månedslønn omfatter den avtalte månedslønnen, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg og bonus er beregnet som et gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingsmåneden november. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, uke- eller månedslønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.

I statistikken er månedslønnen og den avtalte månedslønnen oppgitt i per heltidsekvivalent, som vil si at de deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres for å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte og for å kunne beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle. Stillingsprosenten brukes som omregningsfaktor.

I denne statistikken benyttes en variant av Standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning i de fleste tabellene er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843. I tabellene 13678, 13679 og 14158 er fagskolenivå skilt ut fra videregående skolenivå, mens sistnevnte nivå er delt inn etter retningene studiekompetanse/studieforberedende/allmennfag, yrkeskompetanse/yrkesfaglig og uoppgitt.

Ellers benyttes følgende standarder i denne statistikken:

Standard for kjønn

Standard for gruppering av familier

Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Standard for verdensinndeling

Standard for fylkesinndeling

Standard for kommuneinndeling

Standard for landsdelsinndeling

Standard for økonomiske regioner

Standard for politidistrikt

Standard for sentralitet

Standard for valgdistrikt