Omtrent uendret andel unge utenfor fra 2021 til 2022

Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet og gjøre tallene tilgjengelige for brukerne på et tidligere tidspunkt.

I motsetning til endelige tall er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Selvangivelsesregisteret har lang produksjonstid. Derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Det betyr at selvangivelsesregisteret fra 2021 blir brukt i de foreløpige tallene for 2022.

Som følge av denne forskyvningen er det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

De foreløpige tallene for 2022 mangler også informasjon om høyeste fullførte utdanningsnivå per 1. oktober 2022 for noen personer. De som hadde et registrert utdanningsnivå per 1. oktober 2021 har fått dette imputert. Det betyr at utdanning fullført mellom 1. oktober 2021 og 2022 ikke kommer med for disse personene. Etter imputeringen er det fortsatt en økning i antall med uoppgitt eller ingen fullført utdanning fra 2021 til de foreløpige tallene for 2022. Hele eller deler av denne økningen kan være en ikke-reell økning på grunn av manglene i utdanningsinformasjonen.

NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning og opplæring. I denne statistikken er NEET avgrenset til bosatte i alderen 15–29 år som er verken:

(1) Sysselsatte: Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

(2) Under ordinær utdanning: Opplysninger om hvem som er under ordinær utdanning hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Her samles all SSBs individbaserte utdanningsstatistikk, fra avsluttet grunnskole til doktorgradsstudier, i én database. Opplysningene om igangværende utdanning gjelder per 1. oktober.

(3) Deltakere på arbeidsmarkedstiltak: Arbeidssøkere som på referansetidspunktet deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere. Dette inkluderer blant annet individstønad, dagpenger og introduksjonsordningen.

NEET-gruppen kan derfor bestå av:

(1) Registrerte helt arbeidsledige hos Nav: Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved Nav og er ellers disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de to siste ukene. Ikke alle unge registrerer seg imidlertid som arbeidsledig hos Nav, da mange kan ha hatt for lav inntekt for å motta dagpenger. Derfor kan det være unge som er arbeidsledige uten at de formelt er registrert som det. Disse vil uansett regnes som del av NEET-gruppen, da de ikke er i arbeid, utdanning eller tiltak.

(2) Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP): AAP skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

(3) Mottakere av uføretrygd: Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.

(4) Andre: Inkluderer bl.a. sosialhjelp, kontantstøtte, overgangsstønad, og personer som er bosatte i Norge og registrert i Folkeregisteret, men som vi mangler informasjon for om deres aktivitet i eller utenfor arbeidsmarkedet.

Tallene i denne artikkelen er registerdata som blant annet er basert på data rapportert av arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er derimot en spørreundersøkelse basert på et utvalg. AKU viser færre i NEET-gruppen enn det registertallene gjør.

Ifølge en rapport fra 2014 fanger ikke de administrative registrene opp all aktivitet i arbeid og utdanning/opplæring. AKU og register viser den samme størrelsen på andel sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år. Der de to statistikkene spriker mest fra hverandre er imidlertid for gruppen som er under utdanning. AKU viser en god del flere under utdanning enn det register gjør. AKU plukker opp uformell opplæring som ikke er del av administrative register. I tillegg kan det henge sammen med at referanseperiodene er forskjellig mellom de to datakildene. Flere havner i NEET i tredje kvartal enn resten av året, og i AKU inngår alle årets uker i grunnlaget, mens registertallene gjelder tredje uken i november.

Det er en økning i antallet med ukjent status i de foreløpige tallene for 2022 sammenlignet med endelige tall for 2021. Nyankomne ukrainske flyktninger står bak en stor del av denne økningen. Disse var registrert som bosatt i Folkeregisteret per 30. november 2022, men finnes ikke igjen rundt samme tidspunkt i andre inkluderte registre over aktiviteter og ytelser, slik som arbeid, utdanning, introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger eller sosialhjelp.

Dette kan skyldes at det tar noe tid fra personene blir bosatt etter avtale mellom IMDi og kommunen til personene får vedtak om introduksjonsprogram. Kommunen har i henhold til integreringsloven plikt til å tilby introduksjonsprogram snarest mulig, og senest innen 3 måneder etter bosetting. Når det gjelder fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, har de kun en rett, ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet. Det kan gjøre at noen velger å ikke delta av ulike grunner. I tillegg kan noen være bosatt uten avtale med IMDi og kommunen, og har dermed ikke rett til introduksjonsprogrammet.