I underkant av 260 000 Personer som forventes å oppholde seg sammenhengende i landet i minst seks måneder, blir registrert som bosatte i Folkeregisteret, og har dermed gyldig norsk fødselsnummer. personer i alderen 15–29 år var registrert som under utdanning 1. oktober og i jobb den tredje uken i november 2021.

– Både i 2019 og 2020 var det rundt 235 000 personer i alderen 15–29 år som kombinerte skole og jobb. Mellom 2020 og 2021 ser vi derimot en økning på 2,5 prosentpoeng, sier seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn, Tonje Køber.

Figur 1. Andel bosatte i alderen 15–29 år som var både i jobb og under utdanning i 4. kvartal 2008–2021¹

Figuren viser at andelen bosatte i alderen 15–29 år som kombinerer jobb og utdanning gradvis har økt siden 2015. Mellom 2020 og 2021 er det derimot en økning på hele 2,5 prosentpoeng. Det gjør at andelen på 25,5 prosent er den høyeste målt så langt statistikken går tilbake til 2008. En rød linje markerer et brudd i tidsserien mellom 2014 og 2015.

  • 1Statistikken er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var Navs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. Endringen i datagrunnlaget innebærer at tallene for sysselsatte fra og med 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger. Det betyr også at nedgangen mellom 2014 og 2015 i andelen som kombinerte jobb og utdanning kan skyldes dette bruddet.

Kilde: Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet og gjøre tallene tilgjengelige for brukerne på et tidligere tidspunkt.

I motsetning til endelige tall er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Selvangivelsesregisteret har lang produksjonstid. Derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Det betyr at selvangivelsesregisteret fra 2020 ble brukt i de foreløpige tallene for 2021.

Som følge av denne forskyvningen var det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

Tallene i denne artikkelen bygger på statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger».

For personer som er registrert i flere aktiviteter/ytelser samtidig, er statusen prioritert i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger, mottaker av uføretrygd, mottaker av AFP, mottaker av alderspensjon, annet (sosialhjelp, kontantstøtte, ukjent status).

Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken.

I statistikkbanken er det også mulig å finne tall på hvor mange som kombinerer sysselsetting og andre statuser gjennom nivå 3 av prioritert arbeidsstyrkestatus. På de andre nivåene vil disse regnes sammen med gruppen som er sysselsatte (nivå 2 og 4) eller i arbeidsstyrken (nivå 1).

For mer informasjon, se «Om statistikken» nederst på statistikksiden.

6 av 10 universitets- og høyskolestudenter jobber

Hele 60,8 prosent kombinerte studier på universitets- eller høyskolenivå med jobbing.

Disse registertallene gir et øyeblikksbilde av situasjonen per 1. oktober og tredje uke i november 2021. Samtidig samsvarer tallene med resultatene fra levekårsundersøkelsen blant studenter i høyere utdanning. Der svarte 9 av 10 deltidsstudenter og mer enn 6 av 10 heltidsstudenter at de jobbet høsten 2021. Ifølge undersøkelsen hadde de også høy arbeidsbelastning.

Studentene trakk frem særlig tre grunner til at de jobbet ved siden av studiene:

  • fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til
  • for å dekke nødvendige utgifter
  • for å kunne ha et sosialt studentliv

Varehandel dominerer…

De fleste under 30 år som arbeider samtidig som de går på skole, jobber innenfor varehandel og reparasjon av motorvogner (24,5 prosent), helse- og sosialtjenester (19,0 prosent) og overnattings- og serveringsvirksomhet (9,9 prosent). Denne fordelingen har vært nokså stabil i perioden 2008–2021.

…men størst vekst i overnatting og servering

Størst prosentvis økning mellom 2020 og 2021 har derimot vært innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet med hele 36,4 prosent.

– Økningen henger sammen med stor etterspørsel etter arbeidskraft i denne næringen etter koronapandemien. Det er også jobber som lar seg kombinere med undervisning og hvor unge gjerne jobber, forklarer Tonje Køber.

Figur 2. Antall bosatte i alderen 15–29 år som var både i jobb og under utdanning i 4. kvartal 2020–2021, etter næring¹

¹ Uoppgitt næring er utelatt fra figuren.
Kilde: Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger, Statistisk sentralbyrå.

Laveste andel unge utenfor siden 2008

Den store etterspørselen etter arbeidskraft bidro til at andelen unge under 30 år i jobb var på 62,5 prosent i 2021. Sysselsettingsandelen var dermed på det høyeste nivået målt på 14 år. I tillegg ble andelen registrerte arbeidsledige i denne aldersgruppen halvert mellom 2020 og 2021 – fra 2,2 til 1,1 prosent.

– Disse endringene førte til at bare 9,6 prosent av de under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2021. Dette er den laveste andelen unge utenfor siden 2008 da den lå på 9,3 prosent, sier Tonje Køber.

NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning og opplæring. I denne statistikken er NEET avgrenset til bosatte i alderen 15–29 år som er verken:

(1) Sysselsatte: Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

(2) Under ordinær utdanning: Opplysninger om hvem som er under ordinær utdanning hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Her samles all SSBs individbaserte utdanningsstatistikk, fra avsluttet grunnskole til doktorgradsstudier, i én database. Opplysningene om igangværende utdanning gjelder per 1. oktober.

(3) Deltakere på arbeidsmarkedstiltak: Arbeidssøkere som på referansetidspunktet deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere. Dette inkluderer blant annet individstønad, dagpenger og introduksjonsordningen.

NEET-gruppen kan derfor bestå av:

(1) Registrerte helt arbeidsledige hos Nav: Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved Nav og er ellers disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de to siste ukene. Ikke alle unge registrerer seg imidlertid som arbeidsledig hos Nav, da mange kan ha hatt for lav inntekt for å motta dagpenger. Derfor kan det være unge som er arbeidsledige uten at de formelt er registrert som det. Disse vil uansett regnes som del av NEET-gruppen, da de ikke er i arbeid, utdanning eller tiltak.

(2) Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP): AAP skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

(3) Mottakere av uføretrygd: Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.

(4) Andre: Inkluderer bl.a. sosialhjelp, kontantstøtte, overgangsstønad, og personer som er bosatte i Norge og registrert i Folkeregisteret, men som vi mangler informasjon for om deres aktivitet i eller utenfor arbeidsmarkedet.

Visualisering av arbeidsstyrkestatus

Utforsk selv endringer i befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Visualiseringen er optimalisert for store skjermer, klikk her for fullversjon.