Arbeidskraftundersøkelsen

Definisjonene i norsk AKU tilsvarer definisjonene i andre europeiske land (ec.europa.eu). Norge følger EU-forordningene (eur-lex.europa.eu) og deltar i det europeiske statistikksamarbeidet (ec.europa.eu).

Sysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Sysselsettingsandelen regnes i prosent av hele befolkningen i samme aldersgruppe.

Arbeidsledige er personer som ikke utførte betalt arbeid og som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Alle de tre kriteriene må være oppfylt samtidig. Personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder regnes også som arbeidsledige dersom de oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.

Arbeidsledighetsandelen regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Disse omtales også ofte som yrkesaktive.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige. Dette omfatter altså personer som verken jobber eller aktivt forsøker å skaffe seg jobb. Gruppa inkluderer også personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som arbeidsledige.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere (blir brukt som synonymer i AKU), selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidere uten fast avtalt lønn. I AKU blir sysselsatte som bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen i hovedsak automatisk klassifisert som ansatte. Unntaket er de som bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen og som er oppdragstakere/frilanse; disse får oppfølgingsspørsmål om yrkesstatus, altså om de er «ansatte, oppdragstaker/frilanser, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeider». De som svarer oppdragstaker/frilanser her får oppfølgingsspørsmål om antall oppdragsgivere og utbetaling av lønn. Basert på svarene deres i disse oppfølgingsspørsmålene bestemmes yrkesstatusen deres. De som jobbet for én oppdragsgiver i referanseuken og fikk lønn fra denne oppdragsgiveren blir definert som ansatt. De resterende, dvs. de som enten ikke fikk lønn, men som f.eks. fakturerer oppdragsgiver for arbeidet eller de som hadde flere oppdragsgivere i referanseuken, blir definert som selvstendig næringsdrivende. Sysselsatte som ikke bekrefter et arbeidshold fra a-ordningen får ovennevnte spørsmål om yrkesstatus og klassifiseres ut fra svarene de gir på samme måte som forklart ovenfor.

I tillegg til å klassifisere personer som sysselsatte eller arbeidsledige, spør vi personer som ikke er heltidssysselsatt om hva de anser som sin hovedsakelige virksomhet. En person kan anse seg som arbeidsledig selv om vedkommende ikke oppfyller AKU sine krav til å kvalifisere som arbeidsledig. Andre eksempler på hovedsakelig virksomhet er under utdanning, pensjonist, arbeidsufør og hjemmearbeidende.

Den potensielle arbeidsstyrken består av personer uten jobb som enten har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige for å ta en jobb og personer ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige.

Den utvidede arbeidsstyrken er summen av (den ordinære) arbeidsstyrken og den potensielle arbeidsstyrken

Urealisert arbeidstilbud er summen av de arbeidsledige, personer som ufrivillig jobber deltid og personer som inngår i den potensielle arbeidsstyrken.

Faktisk arbeidstid og utførte timeverk omfatter alt inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid. Fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt eller lignende blir trukket fra. Utførte ukeverk publiseres i form av utføre ukeverk per uke, og kan derfor også leses som antall sysselsatte heltidsekvivalenter i den angitte måneden.

Avtalt arbeidstid er tiden som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Avtalt arbeidstid regnes per uke. Eventuelt fravær fra arbeidet grunnet sykdom, ferie eller lignende skal ikke trekkes fra, og overtid som ikke er fast avtalt skal ikke regnes med. For ansatte uten arbeidstidsavtale eller med varierende avtalt timetall fra uke til uke (for eksempel skift-/turnusarbeid), bruker vi gjennomsnittet for de tre siste månedene. Det samme gjelder for selvstendig næringsdrivende og familiearbeidere.

Heltid/deltid regnes ut fra vanlig arbeidstid (timer per uke). Vanlig arbeidstid på 37 timer og mer i uka regnes som heltid. Vanlig arbeidstid på 32-36 timer regnes som heltid hvis respondenten sier at dette er heltidsarbeid. Resten regnes som deltid, det vil si vanlig arbeidstid under 32 timer, og varierende arbeidstid eller vanlig arbeidstid på 32-36 timer hvor respondenten oppgir at dette er deltid. For personer med flere jobber er det kun den vanlige arbeidstiden i hovedjobben som inngår i klassifiseringen av heltid/deltid.

Overtid er arbeidstid utover avtalt arbeidstid. Både betalt og ubetalt overtid regnes med.

Undersysselsatte er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Denne definisjonen samsvarer med definisjonen av arbeidsledige i betydningen at de både må ha søkt og være tilgjengelig.

Personer som jobber ufrivillig deltid er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Disse behøver altså ikke å ha forsøkt å få lengre arbeidstid, slik som undersysselsatte må.

Ansettelsesform betyr om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast eller midlertidig kommer an på om ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, for eksempel ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid.

Arbeidstidsordninger

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid (mandag-fredag kl. 06-18).

• Utenom ordinær dagtid, skift/turnus er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder.
• Utenom ordinær dagtid, ikke skift/turnus er arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er arbeid mellom kl. 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00.

De som oppgir at deler av arbeidet utføres utenom ordinær dagtid spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til".

For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid.

Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

Alder regnes ut fra respondentens alder i referanseuka, altså uken respondenten svarer for i undersøkelsen.

SSB definerer innvandrere som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. Informasjon i AKU om hvem som er innvandrer og deres landbakgrunn hentes fra registre i SSB.

Funksjonshemning/nedsatt funksjonsevne ble i perioden 2006 til 2021 i AKU definert som som varige helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv. I perioden 2006-2020 var informasjonen basert på følgende spørsmål i forlengelsen av det ordinære AKU-intervjuet: "I tillegg har vi noen spørsmål om funksjonshemning. Med funksjonshemning menes varige helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet, lese- og skrivevansker, hjerte- eller lungeproblemer, psykiske lidelser osv. Har du etter din mening en funksjonshemning?" Etter omleggingen av AKU i 2021 ble spørsmålet over byttet ut med tre korte ja/nei-spørsmål:

«Har du et helseproblem som har vart i minst 6 måneder?»

Ja → neste spørsmål

Nei → ferdig

«Fører dette helseproblemet til begrensinger i hva du kan gjøre i hverdagen?»

Ja → neste spørsmål

Nei → ferdig

«Tenker du på dette som en funksjonsnedsettelse?»

Ja → til oppfølgingsspørsmål knyttet til funksjonsnedsettelse

Nei → til neste tema av undersøkelsen

Etter at viktige brukere av statistikken i 2022 kom med sterke innvendinger mot den nye måten å klassifisere funksjonshemmede/personer med nedsatt funksjonsevne på, besluttet SSB å fjerne spørsmålene om nedsatt funksjonsevne fra AKU-intervjuet i 2023 og – i løpet av 2023 og 2024 – vurdere å samle inn informasjon om personer med nedsatt funksjonsevne i AKU i oddetallsår tidligst fra 2025. Parttalssår er utelukket fordi de to øverste helsespørsmålene ovenfor er obligatoriske å ha med i partallsår i henhold til forordningene AKU er underlagt, i kombinasjon med at disse helsespørsmålene verken kan brukes som filter inn til spørsmål om nedsatt funksjonsevne (jf. innspillene fra viktige brukere av statistikken) eller kan brukes i tillegg til spørsmål om spørsmål om nedsatt funksjonsevne. Dette siste er av hensyn til respondentene, slik at de ikke skal måtte svare på spørsmål om både helse og om funksjonsnedsettelse ettersom spørsmålene kan oppfattes som sensitive og som overlappende. Inntil statistikken enten gjenopptas eller besluttes fjernes permanent fra AKU, ligger tabellene i Statistikkbanken markert som avsluttede serier.

Næringsaktivitet er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering, som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå.

Landsdeler følger Standard for landsdelsinndeling.