Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Sysselsatte

Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende er definert som en person som driver bedrift for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemelding.

Summen av inntekt og underskudd for selvstendig næringsdrivende er brukt for å identifisere hva hovedaktiviteten er. Opplysninger om selvstendig næringsdrivende hentes fra Skattemeldingen.

Lønnstakere

Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Dette innebærer arbeidsforhold av typen ordinære og maritime, samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Ansatte

Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. I motsetning til begrepet lønnstakere, inngår derimot ikke frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar. For ansatte med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Frilansere, oppdragsforhold og personer som mottar honorar

Dette er lønnstakere som ikke er ansatte. Kravene til rapportering for denne gruppen gir ikke grunnlag for å knytte alle disse arbeidsforholdene til en gitt referanseuke. Det er bare de med fastlønn og timelønn som inngår i de ordinære tabellene. I stedet er det laget egne tabeller for hele gruppen hvor kalenderår er brukt som referanseperiode i stedet for én bestemt uke.

Bosatte

Personer som forventes å oppholde seg sammenhengende i landet i minst seks måneder, blir registrert som bosatte i Folkeregisteret, og har dermed gyldig norsk fødselsnummer.

Ikke-bosatte

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte uten tidligere tildelt fødselsnummer blir tildelt et d-nummer. Er de registrert med jobb som lønnstaker i Norge kommer de med i statistikken.

Innvandrerrelaterte kjennemerker

Innvandrere

Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge, og de er alle registrert som bosatte.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Fødeland

I hovedsak mors bosted ved personens fødsel.

Landbakgrunn

For innvandrere er dette deres eget fødeland. For norskfødte med innvandrerforeldre er dette foreldrenes utenlandske fødeland. Når begge foreldrene er født i utlandet, er de i de aller fleste tilfellene født i samme land. I tilfelle der foreldrene har ulikt fødeland, er det mors fødeland som blir valgt.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Statsborgerskap

Er statsborgerskap i referanseuken.

Botid

Botid i Norge i hele år per statistikkåret. Den beregnes ut fra første registrerte bosettingsår.

Personrelaterte kjennemerker

Bosted, kjønn og alder

Disse kjennemerkene er hentet fra Folkeregisteret.

Bosted

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for perioden 2001-2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden.

Alder

Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2001-2005. Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt, senket fra 16 til 15 år i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Innvandringskategori, landbakgrunn og botid

Informasjon om disse kjennemerkene er hentet fra SSBs befolkningsstatistikksystem.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Næring

Opplysning om næring er innhentet fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF), og gjelder bedriften hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken bedrift eller foretak, er næring uoppgitt.

Sektor

Opplysning om sektor baserer seg på Standard for institusjonell sektorgruppering og hentes fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). I tabellene benyttes enten firedelingen vist til nedenfor, eller en tredeling der punkt 3 og 4 er slått sammen:

1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): Omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.

2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): Omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av bedrifter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.

3. Privat sektor: Omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. private bedrifter unntatt offentlig kontrollerte foretak.

4. Offentlig foretak: Omfatter foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, men som er offentlig kontrollerte foretak. Det gjelder statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per november 2021: statens forretningsdrift (bl.a. de regionale sykehusapotekene), statlige eide aksjeselskaper mv. (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv.), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak og interkommunale foretak), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Arbeidssted

Opplysning om arbeidsted bestemmes av beliggenheten til bedriften personen er sysselsatt ved. Dette hentes for de fleste fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF). Arbeidsgiver er bare pliktig å registrere bedrifter der de har faste arbeidsteder. Det betyr at for en del næringer hvor noen ansatte skifter mellom midlertidige arbeidsteder som i bygg- og anleggsbedrifter, vil faktisk arbeidsted ofte være annerledes enn arbeidstedet de registrert med. Det registrerte arbeidstedet vil som oftest være det de administrativt er knyttet til i foretaket. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i Forsvaret settes lik bostedskommune. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til en bedrift eller et foretak, brukes personens bosted.

Jobbrelaterte kjennemerker

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble frem til og med 2014 bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret) var det viktigste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Dermed er rapporteringen av jobbrelaterte kjennemerker noe ulik i periodene 2000–2014 og 2015–nå. Se mer informasjon om a-ordningen og andre datakilder under «Produksjon».

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Kjennemerket arbeidstid for perioden 2000–2014 gjelder avtalt ukentlig arbeidstid og er inndelt i tre kategorier: 1–19 timer, 20–29 timer, og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne ble informasjonen innhentet fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret), ble ukentlig arbeidstid beregnet ut fra blant annet størrelsen på årslønnsinntekten. I likhet med etter 2015 var arbeidstid for selvstendig næringsdrivende i denne perioden gjennomsnittlig arbeidstid per uke. Denne blir beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Arbeidstidsordning

Variabelen viser arbeidstidsordning (skift- og turnusordning) som er en avtale om når på døgnet arbeidet skal skje og eventuelt variasjoner i denne over en periode.

Det er obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi arbeidstidsordning for alle ordinære og maritime arbeidsforhold gjennom a-ordningen. Sysselsatte uten slike arbeidsforhold får uoppgitt arbeidstidsordning i statistikken. Dette skyldes at det er frivillig å oppgi opplysninger om arbeidstidsordning for arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» (skatteetaten.no). I tillegg defineres noen lønnstakere fra andre kilder enn a-ordningen. SSB har heller ikke opplysninger om arbeidstidsordning for selvstendig næringsdrivende.

Se mer informasjon om arbeidstidsordning i veiledningen for a-meldingen (skatteetaten.no).

Ansettelsesform

Ansettelsesform angir om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast ansatt vil si at arbeidsforholdet er løpende og tidsubegrenset. Midlertidig ansatt vil si at arbeidsforholdet er avtalt for en bestemt tidsperiode eller for et bestemt arbeid, og skal være avtalt i kontrakten.

Fra og med 2021 ble det obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi ansettelsesform fast eller midlertidig på ordinære og maritime arbeidsforhold gjennom a-ordningen. Sysselsatte uten slike arbeidsforhold får uoppgitt ansettelsesform i statistikken. Dette skyldes at det er frivillig å oppgi opplysninger om ansettelsesform for arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» (skatteetaten.no). I tillegg defineres noen lønnstakere fra andre kilder enn a-ordningen. SSB har heller ikke opplysninger om ansettelsesform for selvstendig næringsdrivende.

Se mer informasjon om ansettelsesform i veiledningen til a-meldingen (skatteetaten.no).

Yrke

Opplysninger om yrke baserer seg på standard for yrkesklassifisering (STYRK08). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.

Arbeidsgivere rapporterer 7-siffer yrkeskode etter gammel standard for yrkesklassifisering (STYRK98) i a-ordningen. SSB foretar en omkoding av alle 7-sifferkodene til 4-siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98, og STYRK-08.

I a-ordningen leveres yrkeskode også for ansatte i staten. Tidligere ble yrkeskoden for denne gruppen beregnet ved statistiske metoder basert på bruk av andre datakilder. Innføringen av a-ordningen har gitt bedre kvalitet på yrkeskoden. Mer informasjon om yrkeskoder i artiklene Om yrke i registerbasert sysselsettingsstatistikk (gjelder t.o.m. 2014) og Om variabelen yrke (gjelder f.o.m. 2015).

Vi mangler opplysninger om yrke for utenlandske oppdragstakere som kun er rapportert til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister. Feil i rapporteringen gjør også at SSB mangler yrkesopplysninger for en del arbeidsforhold. I tillegg var det frivillig for arbeidsgivere å rapportere yrkeskode i a-ordningen for gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner fra januar 2015 til mars 2019. Fra og med april 2019 var yrkeskode obligatorisk også for denne gruppen. Sistnevnte bidrar til en stor nedgang i antall med uoppgitt yrke mellom 2018 og 2019.

SSB mangler opplysninger om yrke for selvstendig næringsdrivende.

Lønn

Månedslønnen i statistikken baserer seg på samme definisjon som i SSBs årlige lønnsstatistikk. Det vil si at den omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Månedslønnen er før skatt, altså bruttolønn.

Månedslønn omfatter den avtalte månedslønnen, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg og bonus er beregnet som et gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingsmåneden november. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time- eller månedslønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.

I statistikken er månedslønnen og den avtalte månedslønnen oppgitt i per heltidsekvivalent, som vil si at de deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres for å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte og for å kunne beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle. Stillingsprosenten brukes som omregningsfaktor.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Sektor: Standard for institusjonell sektorgruppering.

Utdanning: Standard for utdanningsgruppering (NUS).

Kommuneinndeling: Standard for kommuneinndeling (Fra og med 2015-årgangen brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret. For 2014 og tidligere brukes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret (året etter referanseåret)).

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn:

• Født i Norge med to norskfødte foreldre
• Innvandrere
• Norskfødte med innvandrerforeldre.
• Utenlandsfødte med én norskfødt forelder.
• Norskfødte med én utenlandsfødt forelder.
• Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

I vår arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere blir de tre sistnevnte gruppene vanligvis slått sammen med den første. Disse fire gruppene går under betegnelsen «befolkningen ellers» eller «resten av befolkningen».

Landgrupperinger:

Verdensdelene er standard landgruppering, se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk.