Sysselsetting, registerbasert

Arbeidsmarkedsrelaterte kjennemerker

Sysselsatte

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende er definert som en person som driver bedrift for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemelding.

Summen av inntekt og underskudd for selvstendig næringsdrivende er brukt for å identifisere hva hovedaktiviteten er. Opplysninger om selvstendig næringsdrivende hentes fra Skattemeldingen.

Lønnstakere

Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Dette innebærer arbeidsforhold av typen ordinære og maritime, samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Ansatte

Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. I motsetning til begrepet lønnstakere, inngår derimot ikke frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar. For ansatte med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Frilansere, oppdragsforhold og personer som mottar honorar

Dette er lønnstakere som ikke er ansatte. Kravene til rapportering for denne gruppen gir ikke grunnlag for å knytte alle disse arbeidsforholdene til en gitt referanseuke. Det er bare de med fastlønn og timelønn som inngår i de ordinære tabellene. I stedet er det laget egne tabeller for hele gruppen hvor kalenderår er brukt som referanseperiode i stedet for én bestemt uke.

Arbeidsforhold

Arbeidsforhold brukes synonymt med jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold i samme bedrift summeres til ett arbeidsforhold.

Avtalte årsverk

Avtalte årsverk omfatter det man forventer å arbeide ifølge arbeidskontrakten, og det tas ikke hensyn til overtid og ulike typer fravær. Avtalte årsverk defineres som summen av antall jobber (arbeidsforhold) omregnet til heltidsjobber.

Avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjoner og legemeldt sykefravær

Dette er avtalte årsverk korrigert for foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær. Annet type fravær, som ferie, avspasering av fleksitid, egenmeldt sykefravær og andre typer permisjoner, trekkes ikke fra. Avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær er definert som summen av antall jobber (arbeidsforhold) omregnet til heltidsjobber eksklusive årsverk tapt på grunn av foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.

Bosatte

Personer som forventes å oppholde seg sammenhengende i landet i minst seks måneder, blir registrert som bosatte i Folkeregisteret, og har dermed gyldig norsk fødselsnummer.

Ikke-bosatte

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte uten tidligere tildelt fødselsnummer blir tildelt et d-nummer. Er de registrert med jobb som lønnstaker i Norge kommer de med i statistikken.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Næring

Opplysning om næring er innhentet fra SSBs Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF), og gjelder bedriften hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken bedrift eller foretak, er næring uoppgitt.

Sektor

Opplysning om sektor baserer seg på Standard for institusjonell sektorgruppering og hentes fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). I tabellene benyttes enten firedelingen vist til nedenfor, eller en tredeling der punkt 3 og 4 er slått sammen:

1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): Omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.

2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): Omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av bedrifter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.

3. Privat sektor: Omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. private bedrifter unntatt offentlig kontrollerte foretak.

4. Offentlig foretak: Omfatter foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, men som er offentlig kontrollerte foretak. Det gjelder statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per november 2021: statens forretningsdrift (bl.a. de regionale sykehusapotekene), statlige eide aksjeselskaper mv. (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv.), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak og interkommunale foretak), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Arbeidssted

Opplysning om arbeidsted bestemmes av beliggenheten til bedriften personen er sysselsatt ved. Dette hentes for de fleste fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF). Arbeidsgiver er bare pliktig å registrere bedrifter der de har faste arbeidsteder. Det betyr at for en del næringer hvor noen ansatte skifter mellom midlertidige arbeidsteder som i bygg- og anleggsbedrifter, vil faktisk arbeidsted ofte være annerledes enn arbeidstedet de registrert med. Det registrerte arbeidstedet vil som oftest være det de administrativt er knyttet til i foretaket. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i Forsvaret settes lik bostedskommune. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til en bedrift eller et foretak, brukes personens bosted.

Jobbrelaterte kjennemerker

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble frem til og med 2014 bygd på ulike offentlige registre, der NAV sitt Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret) var det viktigste. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Dermed er rapporteringen av jobbrelaterte kjennemerker noe ulik i periodene 2000–2014 og 2015–nå. Se mer informasjon om a-ordningen og andre datakilder under «Produksjon».

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Kjennemerket arbeidstid for perioden 2000–2014 gjelder avtalt ukentlig arbeidstid og er inndelt i tre kategorier: 1–19 timer, 20–29 timer, og over 30 timer. For 90 prosent av lønnstakerne ble informasjonen innhentet fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). For personer klassifisert som lønnstakere på grunnlag av informasjon fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret), ble ukentlig arbeidstid beregnet ut fra blant annet størrelsen på årslønnsinntekten. I likhet med etter 2015 var arbeidstid for selvstendig næringsdrivende i denne perioden gjennomsnittlig arbeidstid per uke. Denne blir beregnet på grunnlag av næringsinntekt og informasjon fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Arbeidstidsordning

Variabelen viser arbeidstidsordning (skift- og turnusordning) som er en avtale om når på døgnet arbeidet skal skje og eventuelt variasjoner i denne over en periode.

Det er obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi arbeidstidsordning for alle ordinære og maritime arbeidsforhold gjennom a-ordningen. Sysselsatte uten slike arbeidsforhold får uoppgitt arbeidstidsordning i statistikken. Dette skyldes at det er frivillig å oppgi opplysninger om arbeidstidsordning for arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» (skatteetaten.no). I tillegg defineres noen lønnstakere fra andre kilder enn a-ordningen. SSB har heller ikke opplysninger om arbeidstidsordning for selvstendig næringsdrivende.

Se mer informasjon om arbeidstidsordning i veiledningen for a-meldingen (skatteetaten.no).

Ansettelsesform

Ansettelsesform angir om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast ansatt vil si at arbeidsforholdet er løpende og tidsubegrenset. Midlertidig ansatt vil si at arbeidsforholdet er avtalt for en bestemt tidsperiode eller for et bestemt arbeid, og skal være avtalt i kontrakten.

Fra og med 2021 ble det obligatorisk for arbeidsgivere å oppgi ansettelsesform fast eller midlertidig på ordinære og maritime arbeidsforhold gjennom a-ordningen. Sysselsatte uten slike arbeidsforhold får uoppgitt ansettelsesform i statistikken. Dette skyldes at det er frivillig å oppgi opplysninger om ansettelsesform for arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» (skatteetaten.no). I tillegg defineres noen lønnstakere fra andre kilder enn a-ordningen. SSB har heller ikke opplysninger om ansettelsesform for selvstendig næringsdrivende.

Se mer informasjon om ansettelsesform i veiledningen til a-meldingen (skatteetaten.no).

Yrke

Opplysninger om yrke baserer seg på standard for yrkesklassifisering (STYRK08). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.

Arbeidsgivere rapporterer 7-siffer yrkeskode etter gammel standard for yrkesklassifisering (STYRK98) i a-ordningen. SSB foretar en omkoding av alle 7-sifferkodene til 4-siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98, og STYRK-08.

I a-ordningen leveres yrkeskode også for ansatte i staten. Tidligere ble yrkeskoden for denne gruppen beregnet ved statistiske metoder basert på bruk av andre datakilder. Innføringen av a-ordningen har gitt bedre kvalitet på yrkeskoden. Mer informasjon om yrkeskoder i artiklene Om yrke i registerbasert sysselsettingsstatistikk (gjelder t.o.m. 2014) og Om variabelen yrke (gjelder f.o.m. 2015).

Vi mangler opplysninger om yrke for utenlandske oppdragstakere som kun er rapportert til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister. Feil i rapporteringen gjør også at SSB mangler yrkesopplysninger for en del arbeidsforhold. I tillegg var det frivillig for arbeidsgivere å rapportere yrkeskode i a-ordningen for gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner fra januar 2015 til mars 2019. Fra og med april 2019 var yrkeskode obligatorisk også for denne gruppen. Sistnevnte bidrar til en stor nedgang i antall med uoppgitt yrke mellom 2018 og 2019.

SSB mangler opplysninger om yrke for selvstendig næringsdrivende.

Personrelaterte kjennemerker

Bosted, kjønn og alder

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for årgangene 2000–2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden (november).

Informasjon om alder er ved utgangen av året for årgangene 2000–2005. Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret til alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra og med 2015-årgangen er alder beregnet per 16. november.

Det benyttes en rekke standardklassifikasjoner som noen variabler kodes etter:

Næring: Standard for næringsgruppering (SN2007).

Sektor: Standard for institusjonell sektorgruppering.

Yrke: Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Utdanning: Standard for utdanningsgruppering (NUS).

Kommuneinndeling: Standard for kommuneinndeling (Fra og med 2015-årgangen brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret. For 2014 og tidligere brukes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret (året etter referanseåret)).

Navn: Sysselsetting, registerbasert

Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og ansatte i staten omfatter tall på kommunes-, fylkes- og landsnivå. Tall for oppdragstakere er for hele landet under ett, mens vi for maritime lønnstakere gir tall for hele landet og fylke.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken

Publiseres årlig med tall per. 4. kvartal. Tallene publiseres normalt om lag 8 uker etter utløpet av kvartalet.

Ansatte i staten

Publiseres årlig. Tallene er årsgjennomsnitt (der hver måned teller 1/12). Tallene publiseres normalt om lag 8 uker etter utløpet av året.

Maritime lønnstakere

Publiseres årlig med tall per 4. kvartal. Tallene publiseres normalt om lag 8 uker etter utløpet av kvartalet.

Oppdragstakere

Publiseres årlig. Tallene har hele kalenderåret som referanseperiode. Tallene publiseres normalt om lag 11-12 uker etter utløpet av året.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken

Formålet med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er å beskrive sysselsettingen på detaljert regionalt nivå ved å fordele på egenskaper ved de sysselsatte personene og deres arbeidsforhold.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er en videreføring av arbeidstakerstatistikken, som første gang ble publisert i 1983, hvor arbeidstakere ble fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserte seg på data fra Aa-registeret, og omfattet rundt 80 prosent av de sysselsatte (se Arbeidstakere etter bostedskommune og Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og næring).

I forbindelse med utarbeidelsen av Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001) ble arbeidstakerstatistikken utvidet til en fullstendig sysselsettingsstatistikk. Fra og med publiseringen av sysselsatte i tellingsuka 2001 inneholder statistikken både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Ansatte i staten

Formålet med tabellene over ansatte i staten er å gi mer detaljert statistikk over ansatte, arbeidsforhold og årsverk i staten, for eksempel med fordeling etter enhet og departement.

Tall for ansatte i staten ble første gang publisert i 2013 med tall tilbake til 2011. I 2019 ble det utarbeidet en ny statistikk over ansatte i staten med tall tilbake til 2016. Den nye statistikken over ansatte i staten har i hovedsak samme avgrensning som den gamle statistikken over ansatte i staten. Hovedforskjellen er at Stortinget med underliggende bedrifter er med i den nye statistikken, men var ikke med i den gamle. I tillegg var måletidspunktet i den gamle statistikken 4. kvartal (3. uke i november) og man antok at denne uka var representativ for hele året. I den nye statistikken benyttes informasjon fra alle månedene i kalenderåret. Vi får dermed en mer presis måling av avtalte årsverk ved at vi hensyn til eventuelle endringer i stillingsprosent gjennom året og om man bare jobber deler av året i staten.

Mer informasjon i artikkelen Flere jobber i staten.

Maritime lønnstakere

Formålet med tabellene over maritime lønnstakere er å gi mer detaljert informasjon om maritime lønnstakere, for eksempel med fordeling etter skipstype.

Tall for maritime lønnstakere ble første gang publisert i 2019 med tall tilbake til 2015.

Oppdragstakere

Formålet med tabellene over oppdragstakere er å gi mer detaljert informasjon over gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner (omtalt som oppdragstakere).

Se «Administrative opplysninger» og «Produksjon» for mer informasjon om forskjellen mellom den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, ansatte i staten, maritime lønnstakere og oppdragstakere.

Tall for oppdragstakere ble første gang publisert i 2021 med tall tilbake til 2016.

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de sentrale brukerne av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken

Det publiseres også mer detaljerte tall for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester som bygger på data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men hvor avgrensning av populasjonen er utvidet til også å omfatte ikke-bosatte personer, samt bijobber.

Videre publiseres det egne tall for sysselsetting blant innvandrere, der det i statistikkbanken i tillegg er tabeller som gir tall for sysselsatte på korttidsopphold (ikke-bosatte). Også disse statistikkene har a-ordningen som hovedkilde fra og med 2015.

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» viser befolkningens forhold til arbeid, utdanning og en del offentlige velferdsordninger. For personer i arbeidsstyrken vises sysselsetting kombinert med utdanning eller mottak av offentlige ytelser. Statistikken benytter opplysninger om selvstendig næringsdrivende for statistikkåret og ikke året før som i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Dermed kan det bli avvik i antall sysselsatte mellom disse to statistikkene selv om tellingstidspunktet er det samme.

Kvartalsvise tall for lønnstakere (antall personer) og arbeidsforhold (antall jobber) publiseres i statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn». Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte som jobber i bedrifter hjemmehørende i Norge. Dette i motsetning til statistikkene omtalt over som ser på befolkningen i Norge, og som dermed er avgrenset til personer som er registrert som bosatt i Folkeregisteret (kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Antall arbeidsforhold og lønn omfatter ikke selvstendig næringsdrivende.

Når det gjelder måling av sysselsetting i «Nasjonalregnskap» og annen økonomisk statistikk tar man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/bedrifter og ikke i bosatte personer, slik som i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Totaltallet på sysselsatte i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble i perioden 2000–2014 bestemt av Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) samlet, og fordelt på lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Dermed var tallene på landsnivå når det gjelder sysselsatte fordelt på lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, like mellom de to statistikkene. Brutt ned på ulike kjennetegn som kjønn, alder, næring, arbeidssted, og arbeidstid forekom det imidlertid forskjeller grunnet ulike kilder til dataene.

Fra og med 26. april 2018 ble imidlertid ny estimeringsmetode for AKU tatt i bruk og gir nye tall (Mer om dette i artikkelen «Ny metode gir bedre AKU-tall»). De nye AKU-tallene ble oppdatert tilbake til 2006, mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for årgangene 2000–2014 fortsatt baserer seg på de gamle AKU-tallene. Dermed er det kun tallene for årgangene 2000–2005 som fortsatt er like på landsnivå for AKU og registerbasert sysselsetting.

Etter overgang til a-ordningen fra og med 2015-årgangen bestemmer ikke lenger AKU totalnivået på lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (se mer informasjon om a-ordningen under «Produksjon»). Slik unngås utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene.

Antall sysselsatte i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og AKU vil altså være forskjellig fra og med 2015-årgangen. Det er flere årsaker til dette, blant annet:

• Forskjeller i målemetode: AKU er en intervjuundersøkelse blant personer mellom 15 og 74 år (15 til 89 fra 2021), mens a-ordningen er basert på bedriftenes rapportering av ansatte og lønn gjennom a-ordningen.

• AKU dekker alle månedene i kvartalet, mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken dekker kun midtmåneden i 4. kvartal (3. uke i november).

• Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter også vernepliktige, mens denne gruppen ikke er med i AKU.

• Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter kun frilansere/oppdragstakere med fast- eller timelønn, mens AKU omfatter alle frilansere/oppdragstakere med inntektsgivende arbeid i referanseuka.

• AKU og statistikker basert på a-ordningen fanger opp permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, mens de blir regnet som lønnstakere i AKU de første 90 dagene uansett. Dette påvirker først og fremst perioder med mange permitterte, som under koronapandemien i 2020 og 2021.

Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er beskrevet i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?» Forskjeller mellom statistikker som gir tall for lønnstakere er beskrevet i artikkelen «Ulike tall om lønnstakere».

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Arbeid og lønn, delområde Sysselsetting, lønn og arbeidskraftkostnader.

Ingen

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter bosatte personer 15–74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Unntaket er personer bosatt i Norge med arbeidssted i utlandet.

For årgangene 2000–2014 er referanseuken 3. uke i november.

Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november.

Sysselsatte omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. En lønnstaker kan ha flere arbeidsforhold i ulike bedrifter. I de tilfellene velges ett arbeidsforhold som det viktigste. Flere arbeidsforhold i samme bedrift for samme lønnstaker summeres opp til ett arbeidsforhold.

Sysselsatte omfatter personer med permisjon eller som er permittert hvis permisjonen eller permitteringen har en forventet varighet på under 90 dager. Se mer om definisjonen av sysselsatte under «Definisjoner».

Ansatte i staten

Statistikken over ansatte i staten dekker i tillegg ansatte som ikke er bosatt i Norge og har ingen aldersavgrensning. Den dekker derimot ikke vernepliktige og de som er ansatt som oppdragstakere/frilansere. Staten er definert som enhetene som inngår i statsregnskapet.no. Dermed dekker statistikken departementene, Stortinget, Sametinget, Domstolene i Norge, statsministerens kontor, med underliggende bedrifter.

Helseforetakene og offentlig kontrollerte enheter som statens forretningsdrift og statlig eide aksjeselskap (som Equinor, Telenor, Statkraft, mv.) inngår ikke i populasjonen.

Tallene for ansatte i staten er gjennomsnitt av alle månedene i året og skiller seg dermed fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og de tidligere publiserte tallene over ansatte i staten før 2015, som er per 4. kvartal (tredje uke i november).

Se notatet «Statistikk over ansatte i staten» (notater 2018/36) for mer informasjon om hva som inngår i staten, måling av årsverk, utfordringer ved å sammenligne over tid samt sammenheng med annen statistikk. Statistikk og rapporter om ansatte i staten er også tilgjengelig på nettsidene til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Maritime lønnstakere

I statistikkbanken publiseres det også tabeller for kun maritime lønnstakere, se tabeller under overskriften «Maritime lønnstakere».

Disse omfatter både bosatte og ikke-bosatte mellom 15 og 74 år og er definert ved at «arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning». De maritime lønnstakerne omfatter to grupper: de som jobber om bord i en båt og de som jobber på en flyttbar innretning eller boreplattform. Se mer informasjon i artikkelen «Færre lønnstakere til sjøs».

Bosatte maritime lønnstakere inngår i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, mens ikke-bosatte maritime lønnstakere inngår i tallene over ikke-bosatte.

Oppdragstakere

Statistikken over oppdragstakere omfatter arbeidsforhold som er rapportert til a-ordningen som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. Man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Hele året er derfor referanseperioden, i motsetning til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som kun omfatter oppdragstakere på referansetidspunktet (en uke i november).

I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er det også kun oppdragstakere med fast- eller timelønn som inkluderes ettersom dette gjerne er arbeidsforhold som er likere ordinære arbeidsforhold. Det innebærer at oppdragstakere med andre typer lønnsarter, eksempelvis kommunal omsorgslønn, styrehonorarer og lønn til privatpersoner for arbeid i hjemmet, utelates fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, men er med i statistikken over oppdragstakere.

Det er altså et strengere regelverk for hvilke oppdragsforhold som skal anses som aktive i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for å unngå at endringer eller ulikheter i administrativ praksis med når utbetaling skjer, skal påvirke henholdsvis endringstall i statistikken eller konsistensen i tall for oppdragstakere rapportert fra ulike opplysningspliktige.

Tabellene over oppdragstakere omfatter både bosatte og ikke-bosatte og det er ingen aldersavgrensning. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke.

Eksempler på arbeidsforhold som faller innenfor gruppen oppdragstakere:

• Frilansere: Yrkesgrupper som musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister og oversettere er ofte å regne som frilansere/oppdragstakere.

• Folkevalgte: Denne gruppen omfatter politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid.

• Fosterforeldre, og personer med omsorgslønn: Disse mottar lønn og annen godtgjørelse for å hjelpe personer med spesielle behov eller personer med omsorgsbehov.

• Personer som har tillitsverv: Dette er personer som mottar lønn og annen godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller der man har tillitsverv. Eksempler på tillitsverv er deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben.

Unntak: Tillitsvalgte og medlemmer av frivillige og veldedige organisasjoner som kun er kursdeltakere, men får refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse skal rapporteres med arbeidsforholdstype pensjoner eller andre ytelser.

• Styremedlemmer: Personer som bare sitter i styret i selskapet og ikke er ansatt, regnes som styremedlemmer.
  Unntak: Ansattes representant i styre. Her er den ansatte i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold og styrehonorar skal rapporteres på det ordinære eller maritime arbeidsforholdet».

Fra og med 2015-årgangen er a-ordningen hovedkilden til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger fra arbeidsgivere til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Ordningen er regulert av a-opplysningsloven, og data blir innhentet elektronisk. Arbeidsgivere som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjoner eller andre ytelser, har opplysningsplikt i a-ordningen og skal levere a-melding.

A-ordningen erstattet NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret) og skatteetatens lønns- og trekkoppgaveregister, som var hovedkilden for data om lønnstakere til og med 2014.

I tillegg blir flere andre registre benyttet, både før og etter 2015. Selvangivelsesregisteret (skattemeldingen) er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Fra dette registeret hentes opplysninger om næringsinntekt og -underskudd fra bedrifter i henholdsvis primærnæringen og andre næringer. Denne informasjonen ligger til grunn for definering av selvstendig næringsdrivende.

Andre brukte registre er SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF), SSBs befolkningsregister, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra Forsvarets personell og vernepliktsenter, NAVs Arena-register og SSBs register over befolkningens høyeste utdanning (NUDB).

BoF gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider (bl.a. næring, sektor og arbeidssted), mens SSBs befolkningsregister er SSBs statistiske versjon av Folkeregisteret. Arena-registeret gir informasjon om arbeidsledige og personer på tiltak og benyttes til å kvalitetssikre data

Datakildene for ansatte i staten, oppdragstakere og maritime lønnstakere er de samme som for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Datainnsamling

Felles for alle årgangene

Selvangivelsesregisteret

SSB innhenter årlig et uttrekk fra Skattedirektoratet. A-ordningen (f.o.m. 2015) og Aa-registeret/LTO-registeret (t.o.m. 2014) er hovedkilden for lønnstakere, mens skattemeldingen (selvangivelsesregisteret) er hovedkilden for selvstendig næringsdrivende. For de som har både et lønnstaker- og selvstendigforhold velges et viktigste arbeidsforhold. Hvilket arbeidsforhold som velges, bestemmes av den avtalte arbeidstiden/stillingsprosenten og størrelse på lønns- og næringsinntekt.

Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF)

Variabler som arbeidsstedskommune, sektor og næring innhentes fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF).

Fra og med 2015-årgangen

A-ordningen

SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige

Fra 2015 mottar SSB månedsfiler fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS).

Til og med 2014-årgangen

NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret)

SSB mottok ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret fra NAV, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret)

Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige

SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy. Dataene ble bearbeidet og satt sammen til et register med årlig informasjon.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Fra og med 2015-årgangen

For de to mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen fra og med 2015, a-ordningen og selvangivelsesregisteret, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd gjennom:

• forretningsregler i mottaket hos Skatteetaten
• SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid, mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/.

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

1. automatiske kontroller og tiltak
2. rapporter (overvåking)
3. manuelle kontroller

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold og arbeidstidsordning, bl.a.:

• timeantall fulltid mangler
• timeantall fulltid er sannsynlig feilrapportert
• timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
• timeantall fulltid er ekstremt høyt eller lavt
• stillingsprosent mangler

Det rapporteres inn mange arbeidsforhold i a-ordningen som etter SSBs vurdering ikke er aktive i statistikkperioden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Hovedkriteriet for å bestemme om et arbeidsforhold skal regnes som aktivt eller ikke er at man har et arbeidsforhold i referanseuka. I tillegg benyttes opplysninger om lønn. Klassifiseringen skjer på følgende måte:

1. Startdato og eventuell sluttdato for arbeidsforholdet tilsier at man har jobb i referanseuken (uken med den 16. i).
2. Informasjon om lønn og type lønnsutbetaling er viktig for å avgjøre om arbeidsforholdet skal regnes som sysselsetting og om det er aktivt i statistikkperioden.
3. Personer som ikke har mottatt lønn, men som er midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. skal også regnes som sysselsatte, jf. ILO-definisjonen av sysselsetting (se «Definisjoner»). For å identifisere dette benyttes informasjon om utbetaling av NAV-ytelser som erstatter lønn (sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger) og informasjon om permisjoner/permitteringer. Permisjon/permitteringer uten lønn med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsetting.
4. I tillegg sjekkes arbeidsforhold uten lønns- og fraværsopplysning for ulike tidsforsinkelser, f.eks. kan det være en tidsforsinkelse i utbetaling av lønn ved nyoppstartede arbeidsforhold, eller manglede utbetaling av lønn for timelønte ved avvikling av ferie. Derfor inngår også arbeidsforhold med fersk startdato og arbeidsforhold med utbetalt lønn i måned før og i måneden etter statistikkperioden i populasjonen.

De fleste arbeidsforholdene blir regnet som aktive på bakgrunn av punkt 1 og 2 over.

Selvangivelsesregisteret (skattemeldingen)

For Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra skattemeldingen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av skattemeldingen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført.

Mer informasjon i dokumentasjon av registerbasert sysselsettingsstatistikk basert på a-ordningen (fra og med 2015)

Til og med 2014-årgangen

Aa-registeret og LTO-registeret var hovedkildene før 2015. Da gjennomførte NAV en årlig kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering fikk tilsendt lister over alle personer de hadde stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil ble meldt til Aa-registeret. SSB kontrollerte at flerbedriftsforetak hadde egne numre for hver bedrift, samt at arbeidstakerne ble knyttet til riktig bedrift. Videre ble yrkeskoder kontrollert. Feil som ble oppdaget ble meldt til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette var viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjorde SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, det skulle foreligge lønnsinntekt fra LTO-registeret og personen skulle ikke være registrert helt arbeidsledige ifølge NAVs Arena-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Dokumentasjon (Notat 2010/08).

Kontroll av LTO-registeret ble utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjorde den første kontrollen før materialet ble sendt Skatteetaten. Deretter gjennomførte Skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet ble også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring var de mest omfattende.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller foretak/bedrifter.

For å sikre dette benyttes metoden avrunding (av personer) og undertrykking (av foretak/bedrifter) i denne statistikken.

Dersom én eller to personer ligger til grunn for tallet i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet, blir tallet i cellen avrundet til «0» eller «3» for å ivareta personvernet.

For å unngå avsløring av opplysninger om bedrifter/foretak (som alders- og kjønnsprofil, mv.) blir alle celler hvor det ligger kun én eller to foretak eller bedrifter/underenheter bak tallene «prikket» (primærprikking). Deretter utføres sekundærprikking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

Noen tabeller er uten anonymisering av bedrifter(underenheter) eller foretak, etter unntak i statistikkloven §7(3) om «åpne tilgjengelige opplysninger».

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken

Endringer for årgangene 2000–2014

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble første gang publisert i forbindelse med Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001) som kartla husholdningenes inntekt, ulike gruppers boforhold, sysselsetting og pendling. Dette inkluderte tall for 4. kvartal 2000.

Ved produksjonen av tall for 4. kvartal 2004 ble det laget reviderte tall for 4. kvartal 2003. Dels skyldtes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som ble rapportert inn til registrene som statistikken var basert på. I Statistikkbanken er det publisert både gamle og reviderte tall for 2003.

Disse forbedringene i produksjonsopplegget berørte lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted hadde vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo gav dette utslag. Oppdateringen av tall for 4. kvartal 2003 ved publiseringen av 2004-årgangen, gjør at endringstallene mellom 2003 og 2004 ikke er påvirket.

For primærkommunene var det i begynnelsen mangler i rapporteringen til Aa-registeret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne gikk i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes bedrifter. Det aller meste av forbedringene kom med i datagrunnlaget for 4. kvartal 2005. Der det var relevant, var forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det er likevel slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mange kommunale bedrifter, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

I 2006 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Disse endringene ble tatt i bruk fra og med 2006-årgangen, i tillegg til at det ble laget nye sammenlignbare tall for 2005. Endringen ga 10 000 flere sysselsatte i 4. kvartal 2005. Årgangene fra 2000–2004 er etter gammel aldersdefinisjon.

Yrke kom med i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra og med 2003-årgangen, men da eksklusive kommunal sektor og helseforetakene. Fra og med 2007-årgangen gis det også fordeling på yrke for kommunal sektor og helseforetakene, og statistikken er nå heldekkende for alle sysselsatte. I 2011 ble ny standard for yrkesklassifisering (STYRK 2008) innført.

Ved publisering av tall for 4. kvartal 2009 gikk en over til ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette medførte et brudd i forhold til tidligere årganger. Samtidig ble det også publisert sammenlignbare tall for 4. kvartal 2008 etter ny næringsstandard.

Endringer fra og med 2015-årgangen

Nytt datagrunnlag

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Med a-ordningen har vi også et sammenhengende regelverk som fremtvinger mer korrekt rapportering. Informasjon om arbeidsforhold og lønn kommer nå fra den samme kilden (a-ordningen), og ikke ulike kilder som tidligere. Sammenheng i rapporteringen mellom arbeidsforhold og lønn gir også bedre mulighet for kontroll og oppfølging.

Det er noen utfordringer knyttet til rapportering av arbeidstid (særlig for timelønte). SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid. Se også mer informasjon under «Nøyaktighet og pålitelighet».

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken har blitt bedre fra og med 2015. Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Kommune- og regionreform

Fra og med 4. kvartal 2020 påvirkes statistikken av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1. januar 2020. Ved reformen opphørte en del bedrifter i de tidligere kommunene/fylkene, og arbeidsforhold i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede bedrifter i de nye kommunene/regionene.

Det er ikke laget nye statistikkbanktabeller med ny regionasinndeling for årgangene før 2020. I noen tabeller kan man sammenligne tilbake i tid ved å bruke «Kommuner 2020, sammenslåtte tidsserier» (velges under «Region» i statistikkbank-tabellene).

Fra og med 2015-årgangen

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne avtalt/vanlig arbeidstid. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid. Mer informasjon i artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen». Se også informasjon under «Produksjon» og «Datainnsamling, editering og beregninger».

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Skattemeldingsregisteret. Skattemeldingsregisteret har lang produksjonstid. Derfor benyttes Derfor benyttes registeret fra året før ved utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet bedriften det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Fra og med 2015 bestemmer ikke AKU totalnivået på antall sysselsatte og man slipper derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt. Se mer informasjon om forskjellene mellom den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og AKU under «Sammenheng med annen statistikk».

2000–2014-årgangene

For personer som ble definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen ble informasjon innhentet fra andre administrative kilder for å bidra til å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende ble informasjon om lønn lagt til grunn for om en person skulle anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuken.

Selvstendig næringsdrivende ble også i perioden 2000–2014 identifisert ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om bedrifter fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet bedriften det foregående året.

For personer som ble definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret, er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Det ble utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere bedriften om foretaket hadde flere bedrifter. Det kan det være noe usikkert om arbeidsforholdet faktisk ble knyttet til riktig bedrift, og dermed fikk korrekte opplysninger om næring og arbeidssted.

For store foretak med mange avdelinger under seg, var fordelingen av ansatte i Aa-registeret til tider noe mangelfull. Det kunne gi merkbare utslag i endringstall på kommunenivå når slike feil oppsto og når de ble rettet.

Fordi grunnlagsregistrene ikke ga sikker informasjon om alle som var sysselsatte på referansetidspunktet, ble landstallet for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende fra intervjuundersøkelsen Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) brukt til å bestemme de samme størrelsene i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Det betyr at utvalgsusikkerheten i AKU også slo gjennom i registertallene for sysselsatte på landsnivå. Se mer informasjon under «Sammenheng med annen statistikk».

Ikke relevant