Midlertidig ansettelse i Norge

Resultatene gjelder for 4. kvartal 2023 og omfatter bosatte i alderen 15-74 år. Midlertidig ansettelse betyr tidsbegrenset, men ikke nødvendigvis kortvarig. I denne artikkelen skal vi forklare nærmere de to ulike statistikkene for midlertidig ansettelse som Statistisk sentralbyrå publiserer. Vi forklarer hva de viktigste forskjellene er, og hvilken tabell som kan passe best til akkurat ditt formål. 

Kort oppsummert anbefales å bruke tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for nivåtall som totalt antall eller andel midlertidige ansettelser. AKU-tallene er publisert i mange år og kan i stor grad brukes for å studere utviklingen over tid og for internasjonal sammenligning, særlig mellom europeiske land. Ved behov for mer detaljer, som regionale forskjeller og tall for innvandrere, brukes tabeller basert på data fra A-ordningen (register). For totalt nivå viser de to statistikkene litt ulike tall, som illustrert i figur 1.

Hva forteller de ulike datakildene, og hvorfor blir tallene forskjellig?

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har tall fra 1996 og framover, og fra 2021 finnes også informasjon fra A-ordningen (kalt register). I begge datakildene defineres midlertidig ansettelse som et arbeidsforhold med en bestemt sluttdato. 

I AKU blir ansatte spurt om de er fast eller midlertidig ansatt. Intervjueren skal opplyse at midlertidig ansatt betyr de som har en tidsbegrenset arbeidskontrakt. Så i AKU kan vi si at svarene er hvordan den ansatte selv anser arbeidsforholdet sitt, om det er fast eller midlertidig jobb. I registerdataene er det arbeidsgiver som oppgir om arbeidsforholdet er fast eller midlertidig.

Arbeidsgivere kan støtte seg på veiledningen til a-ordningen (skatteetaten.no) når de rapporterer arbeidsforhold. Den sier blant annet at følgende stillinger typisk rapporteres som midlertidig: sesongarbeid, ekstrahjelp, prosjektarbeid, vikariat, åremålsstilling.

Retningslinjene for arbeidsgivere om hva som skal rapporteres som midlertidig eller fast stilling, er naturligvis forskjellig fra hvilken informasjon folk får når de intervjues i AKU. For eksempel kan det tenkes at noen ser på sitt arbeidsforhold som fast, selv om de i praksis er ekstrahjelp, og derfor kaller det fast arbeid. Samtidig rapporterer arbeidsgiver det samme arbeidsforholdet som midlertidig. Slike ting kan gjøre at det totale antallet midlertidige ansettelser blir litt forskjellig i de to ulike datakildene. I tabellene fra register er det også et betydelig antall uten oppgitt ansettelsesform. For mange av disse er det ikke relevant å snakke om midlertidig ansettelse, særlig selvstendig næringsdrivende.

Så uansett datakilde betyr midlertidig ansettelse at arbeidsforholdet er tidsbegrenset ved at det har en bestemt sluttdato. Ansettelsesform sier ikke noe om arbeidsforholdet har kort eller lang varighet. I AKU er det kun sysselsatte som svarer at de jobbet som ansatt som får spørsmål om ansettelsesform. Ansatte utgjør størsteparten av sysselsatte, som i AKU defineres utfra om du har arbeidet minst en time i referanseuken, inkludert midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Andre sysselsatte er særlig selvstendig næringsdrivende og ulønnet arbeid i en familiebedrift. For dem er som sagt ikke spørsmålet om midlertidig ansettelse relevant.

Hvilken kilde bør du bruke?

Tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) anbefales dersom du ønsker totalt antall midlertidig ansettelser, sammenligne tall over lengre tid, samt internasjonal sammenligning. Ønsker du mer detaljert informasjon om for eksempel regionale forskjeller, yrke, næring, mer detaljert om arbeidstid eller innvandringsbakgrunn, må du bruke registerdata. Begge kildene kan brukes til å se på fordelingen av heltid- og deltidsarbeid, næring, og kjønn, mens AKU har fordelt midlertidig ansettelse på flere aldersgrupper. 

En særskilt informasjon i AKU er om de midlertidig ansatte ønsker fast ansettelse, og i så fall om de har forsøkt å få fast ansettelse. AKU gir tall for hvert kvartal, såvel som årsgjennomsnitt. Noen AKU-tabeller gir tall helt tilbake til 1996. Tabeller fra register gjelder ofte 4. kvartal (i praksis november hvert år), mens noen tabeller lages hvert kvartal. Begge typer starter med tall fra 2021.

Tall fra AKU har en viss usikkerhet fordi det er en utvalgsundersøkelse, men tellinger fra register blir også noe påvirket av tilfeldige feil og manglende rapportering om datakildene. Det er ikke slik at et tall er feil og et annet riktig, men du velger statistikk utfra hvilke opplysninger du har behov for. I statistikkbanken kan du lage de tabellene du ønsker, og det er greit å vite litt om utvalget av tilgjengelige kjennemerker. Generelt er det en sammenheng mellom næring og arbeidssted, altså at forskjellene mellom fylker med fordel kan sees i sammenheng med næringsstrukturen i fylkene. Det en også tydelige forskjeller i arbeidstid mellom menn og kvinner, altså fordelingen av heltid og deltid. En sammenligning av midlertidig ansettelse mellom menn og kvinner vil nyanseres ved å fordele tallene på arbeidstid i tillegg til kjønn. Nederst i artikkelen er det en oversikt over alle kjennemerkene i tabellene.

Er det mange midlertidig ansatte i Norge sammenlignet med andre land?

I 4.kvartal 2023 var det omtrent 7,3 prosent midlertidig ansatte i Norge, mens gjennomsnittet for EU var 13,2 prosent. Det europeiske statistikksamarbeidet (ec.europa.eu) gjør at resultater fra arbeidskraftundersøkelsene kan sammenlignes mellom de ulike landene. Som illustrert i figur 2, har de fleste land i Europa høyere andel midlertidig ansatte enn Norge.