I forbindelse med omleggingen av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til 2021 ble fremgangsmåten for å finne ut hvem som hadde en funksjonsnedsettelse endret. I korte trekk gikk vi fra å ha ett langt spørsmål om funksjonsnedsettelse til å ha flere, men kortere spørsmål. Med det nye spørreskjemaet ble det mulig å få frem forskjellen mellom langvarig helseproblem og funksjonsnedsettelse, i motsetning til i det gamle skjemaet (se boks). Ikke alle langvarige helseproblemer gir nedsatt funksjonsevne.
I 2021 utgjorde personer med nedsatt funksjonsevne 8 prosent av av befolkningen. I perioden 2006-2020 lå andelen på rundt 17 prosent. Forskjellen i nivået før og etter 2021 skyldes endringene i spørreskjemaet.
I det gamle spørreskjemaet så vi at nær 40 prosent av dem som sa at de hadde en funksjonsnedsettelse endret mening det påfølgende året. I 2015 ble det derfor testet ut en alternativ definisjon, hvor personer måtte to år på rad oppgi å ha en funksjonsnedsettelse før de ble telt med i statistikken. Med den alternative tilnærmingen endte vi opp med en andel på rundt 10-12 prosent kontra 17 prosent. Dette tyder på at definisjonen i det gamle skjemaet kan ha vært for bred.
Opplevelsen av å ha en funksjonsnedsettelse er subjektiv. Personer med samme helseproblem kan i ulik grad oppleve at det gir begrensninger i hverdagen og i ulik grad anse det som en funksjonsnedsettelse. Hovedpoenget i AKU er å få belyst hvilken tilknytningen til arbeidsmarkedet personer med nedsatt funksjonsevne har sammenlignet med befolkningen totalt, ikke å tallfeste gruppen mest mulig nøyaktig.
Tilleggsundersøkelsen om personer med nedsatt funksjonsevne har blitt gjennomført årlig siden 2006. I 2021 ble spørreskjemaet, og operasjonaliseringen av begrepet nedsatt funksjonsevne endret. Perioden 2006-2020 I det gamle spørreskjemaet, som ble brukt i perioden 2006-2020 fikk personer som var med i AKU spørsmålet: «I tillegg har vi noen spørsmål om funksjonshemning. Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemminger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemming?» (Ja/Nei) Perioden 2021-d.d. I det nye skjemaet som ble implementert fom 1.1.2021 ble spørsmålet over byttet ut med tre korte ja/nei-spørsmål: «Har du et helseproblem som har vart i minst 6 måneder?» Ja → neste spørsmål Nei → ferdig «Fører dette helseproblemet til begrensinger i hva du kan gjøre i hverdagen?» Ja → neste spørsmål Nei → ferdig «Tenker du på dette som en funksjonsnedsettelse?» Ja → til spørsmål i tilleggsundersøkelsen Nei → ferdig
Flest med nedsatt bevegelighet
Av de som hadde nedsatt funksjonsevne i 2021 oppga 16 prosent å ha psykiske problemer mens 58 prosent hadde problemer med nedsatt bevegelighet. Det er noe mer vanlig med psykiske problemer blant dem som er utenfor arbeidsstyrken enn blant de sysselsatte. For de med nedsatt bevegelighet er det like vanlig å være i jobb som ikke.
Den vanligste stønaden er uførepensjon
I 2021 mottok 51 prosent av personer med funksjonsnedsettelser uførepensjon. 22 prosent mottok ingen stønad mens 18 prosent mottok arbeidsavklaringspenger (AAP).
Skiller vi mellom dem som var i jobb og ikke ser vi at det er forskjeller på mottak av de ulike typene stønader. Blant dem som mottar uførepensjon er det mest vanlig å stå utenfor arbeidsmarkedet (80 prosent). Dette gjelder også for AAP. Samtidig er det noe mer vanlig å motta AAP som sysselsatt enn det var å motta uførepensjon som sysselsatt (30 mot 20 prosent). Naturlig nok er det flest av dem som er i jobb som ikke mottok noen form for stønad (79 prosent). Tilsvarende er det i all hovedsak sysselsatte som mottok sykepenger mens det naturlig nok er flest arbeidsledige som mottok dagpenger. Sosialhjelp er det bare de som står utenfor arbeidsmarkedet som mottok.
