Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse

Bosatt

Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 fastsetter hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt. Forskriftene til loven er endret flere ganger, siste gang 01.10.1998.

Noen hovedpunkt fra registreringsreglene som forteller hvem som blir regnet som bosett i Norge: Personer som kommer fra land utenfor Norden, blir regnet som bosatt i Norge når de har tatt opphold her eller har tenkt å bli her minst 6 måneder, selv om oppholdet her er midlertidig. Tilsvarende 6-månedersregel gjelder ved flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Ved flytting mellom Norge og et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne 6-månedersregelen, fordi landa har ulike tidsgrenser. For personer som kommer/flytter til Norge fra et annet nordiske land, gjelder likevel 6-månedersregelen, ettersom bostedet blir avgjort etter reglene i innflyttingslandet, jf. en nordisk avtale om internordisk flytting datert 8. mai 1989

Ufør

Personer med et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst en måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke.

Alder

Personens er alder ved fylte år i statistikkåret.

Stønadsmottaker

Grunnstønad kan ytes til personer som har varig sykdom, når lidelsen medfører varige ekstrautgifter av betydning. Stønaden skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemming eller medfødt funksjonsnedsettelse. Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden.

Hjelpestønad kan gis til personer som har behov for tilsyn og pleie på grunn av sin medisinske tilstand, det vil si at man trenger hjelp til personlige gjøremål som friske menneske ikke har behov for. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening.

Privathusholdning

Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig.

Teknisk hjelpemiddel

Tekniske hjelpemidler er gruppert etter NS-ISO 9999, utgavene fra 1998 og 2007. Standarden omfatter tre detaljeringsnivåer hvor statistikken benytter de to øverste nivåene.

Ikke alle hjelpemidler lånes ut av hjelpemiddelsentralene. Eksempler er høreapparater og ortopediske hjelpemidler hvor det eksisterer refusjonsordninger ved anskaffelse.

I statistikken regnes man som hjelpemiddelbruker hele livet fra og med året man første gang mottok hjelpemiddelet.

Inntekt etter skatt for personer

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra. Samlet inntekt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret.

Personer med negativ eller manglende personinntekt eller husholdningsinntekt tas ut av grunnlaget før beregning av gjennomsnitt og median

Husholdningsinntekt per forbruksenhet

Inntekt etter skatt per forbruksenhet er lik summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen.

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet (inntekt etter skatt) som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

For å unngå for mange utslag av tilfeldigheter, vises bare gjennomsnitt og medianinntekt for en gruppe når den består av minst 10 personer.

Lønnstaker

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken.

Avtalt arbeidstid for personer 18 år og eldre: heltid eller deltid

Arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer. Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100. Kilden til denne variabelen er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Næring og sektor i hovedarbeidsforhold -personer 18 år og eldre

Disse variablene er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Se også avsnittet om standard klassifikasjoner.

Trangbodd / Bor trangt, rom og kvm

Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Denne definisjonen tar ikke hensyn til krav om universell utforming eller behov for mer plass på grunn av tekniske hjelpemidler som f.eks. rullestol.

Boligens eierstatus

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen

Sektor

Institusjonell sektor er en statistisk standard som benyttes først og fremst av nasjonalregnskapet. Den deler den norske økonomien i sektorer på basis av gruppering av ensartede institusjonelle enheter. I Norge opererer vi med seks hovedsektorer: Offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og utlandet.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NUS)

Tekniske hjelpemidler er kodet etter NS ISO 999