Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse

Bosatt

Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 fastsetter hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt. Forskriftene til loven er endret flere ganger, siste gang 01.10.1998.

Noen hovedpunkt fra registreringsreglene som forteller hvem som blir regnet som bosett i Norge: Personer som kommer fra land utenfor Norden, blir regnet som bosatt i Norge når de har tatt opphold her eller har tenkt å bli her minst 6 måneder, selv om oppholdet her er midlertidig. Tilsvarende 6-månedersregel gjelder ved flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Ved flytting mellom Norge og et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne 6-månedersregelen, fordi landa har ulike tidsgrenser. For personer som kommer/flytter til Norge fra et annet nordiske land, gjelder likevel 6-månedersregelen, ettersom bostedet blir avgjort etter reglene i innflyttingslandet, jf. en nordisk avtale om internordisk flytting datert 8. mai 1989

Ufør

Personer med et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst en måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke.

Alder

Personens er alder ved fylte år i statistikkåret.

Stønadsmottaker

Grunnstønad kan ytes til personer som har varig sykdom, når lidelsen medfører varige ekstrautgifter av betydning. Stønaden skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemming eller medfødt funksjonsnedsettelse. Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden.

Hjelpestønad kan gis til personer som har behov for tilsyn og pleie på grunn av sin medisinske tilstand, det vil si at man trenger hjelp til personlige gjøremål som friske menneske ikke har behov for. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening.

Privathusholdning

Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig.

Teknisk hjelpemiddel

Tekniske hjelpemidler er gruppert etter NS-ISO 9999, utgavene fra 1998 og 2007. Standarden omfatter tre detaljeringsnivåer hvor statistikken benytter de to øverste nivåene.

Ikke alle hjelpemidler lånes ut av hjelpemiddelsentralene. Eksempler er høreapparater og ortopediske hjelpemidler hvor det eksisterer refusjonsordninger ved anskaffelse.

I statistikken regnes man som hjelpemiddelbruker hele livet fra og med året man første gang mottok hjelpemiddelet.

Inntekt etter skatt for personer

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra. Samlet inntekt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret.

Personer med negativ eller manglende personinntekt eller husholdningsinntekt tas ut av grunnlaget før beregning av gjennomsnitt og median

Husholdningsinntekt per forbruksenhet

Inntekt etter skatt per forbruksenhet er lik summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen.

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet (inntekt etter skatt) som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

For å unngå for mange utslag av tilfeldigheter, vises bare gjennomsnitt og medianinntekt for en gruppe når den består av minst 10 personer.

Lønnstaker

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken.

Avtalt arbeidstid for personer 18 år og eldre: heltid eller deltid

Arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer. Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100. Kilden til denne variabelen er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Næring og sektor i hovedarbeidsforhold -personer 18 år og eldre

Disse variablene er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Se også avsnittet om standard klassifikasjoner.

Trangbodd / Bor trangt, rom og kvm

Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Denne definisjonen tar ikke hensyn til krav om universell utforming eller behov for mer plass på grunn av tekniske hjelpemidler som f.eks. rullestol.

Boligens eierstatus

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen

Sektor

Institusjonell sektor er en statistisk standard som benyttes først og fremst av nasjonalregnskapet. Den deler den norske økonomien i sektorer på basis av gruppering av ensartede institusjonelle enheter. I Norge opererer vi med seks hovedsektorer: Offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner og utlandet.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NUS)

Tekniske hjelpemidler er kodet etter NS ISO 999

Navn: Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse
Emne: Helse

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Statistikken publiseres årlig for personer bosatt i Norge per 31.12, hvert år fra og med 2017

Ikke relevant

Grunnlagsmaterialet , data fra NAV og Helsedirektoratets registre, blir anonymisert, og originaldataene vil bli slettet.

Statistikkens formål er å belyse levekår til personer med funksjonsnedsettelse. Nedsatt funksjonsevne tar mange ulike former og grad av alvorlighet. Hva som avviker tilstrekkelig fra «normalen» til å kalles «nedsatt» vil til dels være subjektivt og vanskelig å operasjonalisere. For statistikkformål er det viktig å være tydelig på hvem statistikken omfatter, og like tydelig på hvem den ikke omfatter.

Det er rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten eller annen offentlig tjenesteyter. En offentlig tjeneste eller bistand forutsetter et vedtak som vil være registrert hos den aktuelle myndighet. Medisinsk behandling vil også være registrert.

Til statistikk­formål gir dette en tydelig avgrensning og utelukker samtidig personer med en så lav grad av funksjonsnedsettelse at den ikke har medført registrering i helseregistre eller behov for bistand fra det offentlige. Denne avgrensingen innebærer derfor at funksjonsnedsettelsen er betydelig, selv om det ikke nødvendigvis lar seg direkte kvantifisere.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og SSB v/seksjon for Helse- omsorg- og sosialstatistikk har siden 2017 samarbeidet om en utredning av mulighetene for å etablere en offisiell, registerbasert levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse (jf. Notater 2018/32 og Notater 2019/42).

Organisasjoner og myndigheter som ønsker innsikt i utviklingen av levekår til personer med funksjonsnedsettelse - isolert sett og i forhold til befolkningen forøvrig.

Ingen har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Statistikken henter levekårsdata fra SSBs øvrige registerbaserte statistikker. Noen avvik i tall for hele befolkningen kan likevel forekomme på grunn av ulike tidsavgrensninger, spesielt i forhold til når populasjonen defineres:

Boforhold hentes fra statistikk som henter sin populasjon fra 01.01 i statistikkåret. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken benytter en referanseuke i november. Høyest fullførte utdanning er for personer per 01.10 i statistikkåret.

Arbeidskraftundersøkelsen

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir informasjon om hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatte og arbeidsledige. Statistikken belyser tilknytningen til arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupper, herunder personer som selv opplever at de har en funksjonsnedsettelse. Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

Levekårsundersøkelsen

Den nasjonale levekårsundersøkelsen er samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC). Undersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde. Årlige moduler er blant annet boforhold, økonomi og materielle og sosiale mangler, helse, livskvalitet, omsorg og arbeidsforhold. I tillegg kommer temaområder som roterer med en syklus på tre år. Til undersøkelsen trekkes et landsrepresentativt utvalg som i

AKU og levekårsundersøkelsen er utvalgsundersøkelser og benytter derfor andre metoder enn statistikker som er basert på offentlige registre. Statistikkene kan derfor utfylle og supplere hverandre.

Data blir innhentet av Statistisk sentralbyrå i medhold av lov 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10 (1).

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle personer bosatt i Norge per 31.12 i statistikkåret.

Statistikken viser utvalgte levekår for alle bosatte under ett, eller spesifisert til personer som

• mottar grunnstønad, hjelpestønad eller uføretrygd i statistikkåret
• i de siste fem år har mottatt et teknisk hjelpemiddel fra NAVs hjelpemiddelsentraler og eller refusjon av utgifter til ortopediske hjelpemidler.

Statistikken vil dermed ikke omfatte alle med varig funksjonsnedsettelse. Et eksempel er anskaffelse av høreapparater hvor det eksisterer refusjonsordninger, men det er ikke noe register som på personnivå identifiserer mottakeren.

Statistikken kombinerer SSBs administrative data med disse registrene hos NAV:

Utlån av tekniske hjelpemidler
Tilskudd til anskaffelse av ortopediske hjelpemidler
Grunnstønad
Hjelpestønad
Uføre

Data fra kilderegistrene har noe ulik tidshorisont bakover: For utlån av tekniske hjelpemidler er det data fra og med 2007. Fra uføreregisteret og stønadsregistrene er det innhentet data fra og med 2009. For refusjon av utgifter til ortopediske hjelpemidler finnes data fra 2013.

Alle data hentes fra registre og editeres ikke.

I beregningene av median og gjennomsnittlige inntekter, ignoreres personer og husholdninger med negativ inntekt.

Ikke relevant

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking - det vil at opplysninger fjernes om personen - sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall personer i en gruppe er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

Statistikken tar som utgangspunkt at en funksjonsnedsettelse er varig: Dersom man har mottatt et teknisk hjelpemiddel eller økonomisk ytelse, eller har fått en diagnose som tilsier funksjonsnedsettelse, antas at årsaken til dette vedvarer hele livet. Det innebærer at dersom en person framkommer i et av registrene i et bestemt år, vil vedkommende – for statistikkformål – ha den nedsatte funksjonsevnen og/eller diagnosen som ligger til grunn for registreringen i alle påfølgende år.

Statistikken innhenter data fra offentlige registre over ytelser fra NAV og Helsedirektoratet. Det er foretatt noe fortolkning av dataene når registrene kobles sammen med SSBs registre.

For rullatorer er også varig tildeling i noen grad delegert til kommunene fra NAVs hjelpemiddelsentraler. Det betyr at hjelpemiddelregisteret ikke har registrert alle personer med dette hjelpemiddelet, som da er underrapportert i statistikkgrunnlaget.

Statistikken ble første gang publisert i 2020 med data for årene 2015-2019. Populasjonen var da personer bosatt i Norge per 01.01. i statistikkåret.

I 2022 er følgende endringer foretatt:

• Populasjonen er bosatte per 31.12. i statistikkåret og differensiert på innvandringsbakgrunn.
• Det er foretatt en innstramning i hvem som ansees som bruker av tekniske hjelpemidler: Bare de som de siste fem år har mottatt et hjelpemiddel regnes med. Dette hindrer at de aller yngste blir underrepresentert i forhold til eldre årsklasser. Spesielt hvor dette gjelder ortopediske hjelpemidler hvor data kun er tilgjengelig fra 2013. Derfor publiseres også bare tall fra og 2017 (personer bosatt per 31.12.2017) og i femårs aldersintervaller.
• Som ufør og stønadsmottaker regnes bare de dette gjelder i statistikkåret. Tidligere ble også uføre og stønadsmottakere i foregående år, regnet som sådanne.
• Kilden for sysselsettingsdata er endret fra A- ordningen til den registerbaserte (årlige) sysselsettingsstatistikken. Dermed inkluderes også bosatte med selvstendig virksomhet som hovedarbeidsforhold