Grunnstønad (nav.no) er en offentlig støtteordning som gis til personer med ekstrautgifter på grunn av en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. For barn og unge vil det gjerne være foreldrene som søker om støtte.
Andelen av befolkningen som får grunnstønad varierer med kjønn og alder. Den er størst hos 13-åringer og 80-åringer, med om lag 4 prosent av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 fastsetter hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt. Forskriftene til loven er endret flere ganger, siste gang 01.10.1998. i de respektive aldersgrupper. For både kvinner og menn er andelen som får grunnstønad lavest rundt 30-årsalderen. Fram til fylte 20 år er det flere menn enn kvinner som mottar grunnstønad. Etter fylte 20 år er det motsatt, og forskjellen øker med alderen.
Flest med norskfødte foreldre
Andelen barn og unge som mottar grunnstønad varierer med SSBs standard for innvandringsbakgunn deler befolkningen i 6 grupper. Side det er foreldrene som søker for barn, slår vi her sammen gruppene etter foreldrenes innvandringsbakgrunn. og alder. Spesielt i skolealder 6-20 år er det klart størst andel med to og deretter én norskfødt forelder. Den høyeste andelen, 4,4 prosent, er blant 13-åringene med to norskfødte foreldre. I samme alder er også forskjellen størst etter innvandringsbakgrunn, jf. figur 2.
Fram til fylte 20 år er det en lavere andel kvinner enn menn som mottar grunnstønad. Det er ingen forskjell mellom kjønnene for de aller yngste. Mellom 6 og 20 år er forskjellen størst blant de med to norskfødte foreldre.