Mange barn har spesielle omsorgsbehov. I 2022 var det 37 200 som var Personer under 18 år som har mottatt hjelpestønad. Noen har i tillegg en kommunal omsorgstjeneste. Hjelpestønad er «Pengestøtte til barn eller voksne som trenger langvarig, privat pleie og tilsyn. …..ved behov for tilsyn og pleie på grunn av den medisinske situasjonen» ( nav.no), tilsvarende 3 prosent av alle under 18 år. Dette har konsekvenser for foreldrenes, og særlig mødrenes, deltakelse i arbeidslivet.
I 2022 var det 72 000 husholdninger, dvs. personer som er bosatt i samme privatbolig, med barn under 18 år hvor mor eller far var eneste forelder. I de fleste av disse (76 prosent) var barnet registrert bosatt med mor. Antall husholdninger hvor mor eller far var eneste forelder for egne pleietrengende barn var 5 000, med en kvinneandel på 83 prosent. Denne artikkelen ser på sysselsettingsgraden til foreldre med pleietrengende barn, når foreldrene bor sammen og når barnet bor sammen med bare én av foreldrene. Vi ønsker også å se om det utgjør en forskjell om det er mor eller far som bor sammen med det pleietrengende barnet, når vedkommende er eneste forelder. Dersom foreldrene er likekjønnede, tillater ikke tilgjengelige data å foreta dette skillet klart og vi har derfor kun inkludert par med en kvinne og en mann. Vi tar utgangspunkt i husholdninger. Det vil si personer som er bosatt i samme privatbolig. For de aller fleste barn, har vi har data om hvem som er mor og far, om de er bosatt i samme husholdning og om de er sysselsatt. Mange husholdninger med barn består av to voksne med felles barn og særkullsbarn. Det er rimelig å anta mor eller far ikke alene står for omsorgen til det enkelte særkullsbarn. Vi sammenlikner derfor husholdninger med to foreldre og bare felles barn («par med egne barn») med husholdninger med én forelder og bare egne barn («mor/far med egne barn»). Hvis mor eller far ikke er i samme husholdning, vil barnet være bosatt i den husholdning som foreldrene har bestemt. Det er ikke data om eventuelt delt foreldreansvar eller graden av dette. Dermed kan vi ikke fullt ut konkludere med at «enslige foreldre», «mor meg eget barn» eller «far med eget barn» har det fulle omsorgsansvar overfor barna. Med foreldrenes tilknytning til arbeidsmarkedet, mener vi andel av alle bosatte som jobber hhv. heltid, deltid eller er uten arbeid.
I par med egne barn jobbet mor mindre enn far
– Foreldre med pleietrengende barn var i større grad uten arbeid eller jobbet deltid enn andre foreldre, og forskjellen var størst for mødrene, sier seksjonssjef Mathias Revold i Statistisk sentralbyrå.
Blant par med egne barn jobbet 49 prosent av mødrene heltid i husholdninger med pleietrengende barn. Til sammenlikning var andelen 61 prosent for mødre i tilsvarende husholdninger uten pleietrengende barn. Andelen mødre uten arbeid var 22 prosent blant par med pleietrengende barn, mot 15 prosent blant andre par med egne barn.
Blant fedre i par med pleietrengende barn var andelen som jobbet heltid på 79 prosent. Uten pleietrengende barn var andelen 84 prosent. For deltidsarbeidende var forskjellen bare 2 prosentpoeng.
Enslige foreldre med pleietrengende barn jobbet mindre
24 prosent av enslige foreldre med pleietrengende barn jobbet deltid og 46 prosent heltid. For andre enslige foreldre var det 21som jobbet deltid og 60 prosent som jobbet heltid. Andelen uten jobb var 31 prosent med pleietrengende barn, og 19 prosent uten. Med økende alder jobbet flere med pleietrengende barn deltid, og færre jobbet heltid.
Enslige mødre med pleietrengende barn jobbet aller minst
– Blant alle husholdninger med pleietrengende barn var det enslige mødre som jobbet aller minst. De hadde den høyeste andelen med deltidsarbeid og høyest andel uten jobb, sier Mathias Revold.
Med pleietrengende barn jobbet 40 prosent av enslige mødre og 72 prosent av enslige fedre heltid. Andelene som jobbet deltid, var henholdsvis 26 og 12 prosent. Blant enslige mødre uten pleietrengende barn, var heltidsandelen 54 prosent og deltidsandelen 24 prosent, mens den for enslige fedre var 79 og 10 prosent.
Flest uføre blant enslige foreldre med pleietrengende barn
– Mødre med pleietrengende barn er oftere uføre enn andre mødre i samme alder. Spesielt gjelder det enslige mødre, sier Mathias Revold.
Blant enslige foreldre under 30 år, var 4 prosent uføre, både blant de som har pleietrengende barn og de som ikke har det. Blant enslige foreldre med pleietrengende barn var 16 prosent uføre i 30-39 års alderen og 26 prosent for de over 50 år. Til sammenlikning er andelen uføre blant enslige foreldre uten pleietrengende barn 9 prosent for gruppen 30-39 år og 12 prosent for de som er 50 år og eldre.
Blant par med pleietrengende barn, øker også andelen uføre mødre med alderen: Fra 5 prosent for de under 30 år, til 19 prosent hos de over 50 år. Tilsvarende går andelen uføre blant mødre som ikke har pleietrengende barn fra 2 til 10 prosent. Blant fedrene var 1 - 4 prosent under 50 år uføre, om lag det samme både med og uten pleietrengende barn. Over 50 år er 11 prosent av fedrene med pleietrengende barn uføre, og 7 prosent når det ikke er pleietrengende barn i familien.