Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Begrepene som er gitt her, er forklart i henhold til den betydning de har i denne statistikken. Disse forklaringene kan avvike fra den allmenne definisjonen av begrepene.

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er definert som primært yrkestilknyttet eller trygdemottaker, og mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter inntektsåret 2006, men lagt til overføringer.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra personlig næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. For Aksjesparekonto (ASK) registreres gevinster (f.o.m inntektsåret 2017) og utbytte (f.o.m inntekståret 2019) først som inntekt det året de tas ut av ASK.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, gjenlevendepensjon, overgangsstønad mv.), uføretrygd fra andre enn folketrygden, arbeidsavklaringspenger (AAP), tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og foreldrepenger og andre skattepliktige overføringer. Før inntektsåret 2006 inngikk syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, kontantstøtte, registrerte barnebidrag og andre skattefrie overføringer. Barnebidrag betalt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt til stat og kommune og negative overføringer i løpet av kalenderåret. Negative overføringer er for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig ordning.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved inntektsårets utgang. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Bolig man eier som ikke er primærbolig. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Hytter og fritidsboliger regnes ikke som sekundærbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, formue i aksjesparekonto, obligasjoner, aksjer og andre verdipapirer.

Før 2008 ble det gitt en rekke rabatter på- verdsettingen av børsnoterte aksjer og ikke-noterte aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis mv. I formuesstatistikken er disse verdiene satt lik gjeldende skattemessig verdi.

Mellom 2008 og 2016 ble det ikke gitt aksjerabatter. Ligningsverdier vil dermed være tilnærmet lik markedsverdier.

F.o.m inntektsåret 2017 er det på nytt innført aksjerabatter i beskatningen av slik finansformue. Verdiene i formuesstatistikken blir imidlertid oppjustert til antatt markedsverdier eller omsetningsverdier.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld
Omfatter husholdningenes gjeld til fordringshavere (som banker eller andre privatpersoner) samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Fra og med 2017 er gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter beregnet til markedsverdi av gjeld. Før 2017 var det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og markedsverdi av gjeld.

F.o.m inntektsåret 2017 ble det innført en forholdsmessig reduksjon i sum gjeld som trekkes fra i beregning av formuesskatt, der reduksjonen avhenger av hvilke formuesobjekter en eier.

I inntekts- og formuesstatistikken er det imidlertid sum gjeld før eventuell gjeldsreduksjon som inngår i formuesdefinisjonen.

Husholdningenes gjeld tilsvarer sum gjeld som er hentet fra skattemelding og skatteoppgjør, oppjustert for skattemessige verdsettelsesrabatter. Ved å påkoble registerdata fra Lånekassen og Gjeldsregisteret AS, er det i formuesstatistikken mulig å skille ut studiegjeld til Lånekassen og usikret gjeld fra sum gjeld.

Usikret gjeld er gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker. Usikret gjeld inneholder gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo. Dersom et lån har en medlåntaker, er hele gjelden ført på hovedlåntaker og ingenting på medlåntaker. Tall for usikret gjeld er først tilgjengelig fra og med inntektsåret 2019. Størrelsen på den usikrede gjelden er beregnet etter et situasjonsuttrekk fra Gjeldsregisteret AS per 31.12 i inntektsåret. Det kan være personer som er registrert med mer usikret gjeld enn det samlet gjeld fra skattemeldingene skulle tilsi. Dette kan skyldes at opplysningene sendt inn til Skatteetaten har mer oppdatert info enn det Gjeldsregisteret mottar løpende.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld. Merk at pensjonsformue per i dag ikke inngår i formuesdefinisjonen.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten. Den tilsvarer også beløpet som noen ganger kalles P50 (percentil 50).

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dele den totale husholdningsinntekten etter skatt på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det finnes flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f. eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Forbruksenheter beregnet etter OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f. eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Lavinntektsgrensene beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs eller OECDs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

Person med lavinntekt

Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen.

Gini-koeffisienten

Gini-koeffisienten måler inntektsulikhet innenfor et land eller en befolkning og viser hvordan den totale inntekten etter skatt per forbruksenhet er fordelt i befolkningen. Gini-koeffisienten ligger i intervallet mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle i befolkningen har like mye inntekt, altså perfekt likhet, mens tallverdien 1 indikerer at én enkelt person har all inntekt, altså perfekt ulikhet.

Ulikhetsmålet S80/S20

Dette målet viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten etter skatt per forbruksenhet til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten etter skatt til de 20 prosent som har lavest inntekt. Forholdstallet gir et tall på hvor mye høyere gjennomsnittsinntekt de 20 prosent rikeste i befolkningen har i forhold til de 20 prosent med lavest inntekt.

Ulikhetsmålet P90/P10

Ulikhetsmålet P90/P10 gir forholdstallet mellom inntekt etter skatt per forbruksenhet til personer som har litt høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, og personer som har litt lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Det vil si personer som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personer som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) i inntektsfordelingen. I motsetning til S80/S20, blir P90/P10 i mindre grad påvirket av observasjoner med svært høye eller lave beløp, ettersom målet utelukker inntekten til de 10 prosentene i befolkningen med henholdsvis høyest og lavest inntekt.

Yrkestilknyttet

I inntekts- og formuesstatistikken regnes en person som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt.

Enslige forsørgere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

Personer som er enten minstepensjonist med alderspensjon, uføretrygdet med minsteytelse eller mottar minste gjenlevendepensjon (også omtalt som etterlattepensjon).

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Minstepensjonister med alderspensjon

Fra og med statistikkåret 2021 benytter vi en definisjon av minstepensjonister som samsvarer med NAVs definisjon.

For årskullene født før 1954 er minstepensjonister med alderspensjon definert som mottakere av alderspensjon fra folketrygden som mottar særtillegg og/eller pensjon lik minste pensjonsnivå.

For årskullene født 1954-1962 videreføres definisjonen med at en alderspensjonist er minstepensjonist når pensjonen er lavere enn et minstenivå.

For ytterligere detaljer om definisjonen, se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/relatert-informasjon/om-statistikken-alderspensjon/4.begreper-kjennemerker-og-grupperinger_kap

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har færre alderspensjonister med minstepensjon i statistikken enn det NAV har på grunn av at vi bare teller bosatte ved utgangen av året.

Fram til 2020 var minstepensjonister definert som personer som mottok pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV.

Uføretrygdede med minsteytelse

Personer som mottar uføretrygd med minsteytelse.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV per desember i inntektsåret. Til og med inntektsåret 2009 var tilsvarende definisjon «langtidssyke», og disse ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Personer med nedsatt arbeidsevne som ikke mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, men som ikke mottok AAP i desember i inntektsåret.

Langtidsledige

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er eneste person i en husholdning.

Innvandrerhusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Innvandrer

Person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av fluktgrunner. Blant de som har flyktningbakgrunn inkluderes også de som har familieinnvandret til en flyktning.

Flyktninghusholdning

Husholdninger der hovedinntektstaker en gang har kommet til Norge av fluktgrunner eller er familieinnvandret til en flyktning.

Alder

Fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

Beskrives gjennom graden av yrkestilknytning og mottak av ulike overføringer (se forklaring ovenfor).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i inntektsstatistikken:

• Yrkestilknyttede
  - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
  - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
  - Ansatte
• Ikke-yrkestilknyttede
  - Pensjonister og trygdede
  - Andre ikke-yrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene og inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, med formål å måle inntekter husholdningene har tilgjengelig til forbruk, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

• Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard, 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (OECD, 2011). Siden mange av de offentlige tjenestene blir finansiert av husholdningene selv, gjennom direkte (skatt på inntekt og formue) og indirekte skatter (moms og avgifter), bør også moms og avgifter trekkes fra samlet inntekt slik en for øvrig gjør med de direkte skattene. Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Brathaug & Bruvik Westberg, 2012). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Aslaksen og Koren, 1993; Mattila-Wiro, 2004; Frazis & Stewart, 2006; Tsakloglou, et al., 2010). Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).
• Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet er ikke med.
• Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.
• Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken.

En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f. eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter. Betydningen av å inkludere boliginntekt på norske data er belyst i flere tidligere studier, blant annet i NOU 2009:10 Fordelingsutvalget (NOU, 2009:10), og nylig i rapporten Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre (Aaberge, Mogstad, Vestad, & Vestre, 2021). I samme rapport har de også med ikke-realiserte kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer) og personlig eieres andel av overskudd i private selskaper i sitt inntektsbegrep. Her belyses også betydningen av verdien av de kommunale tjenestene.

Ifølge Canberra-rapporten (United Nations Economic Commission for Europe (UNECE), 2011) bør også regulære overføringer fra husholdninger i ett land til husholdninger i et annet land regnes med i inntektsbegrepet, henholdsvis som inntekt for den husholdningen som mottar ytelsen og trekkes fra som en negativ overføring for den husholdningen som betaler. I statistikkgrunnlaget vårt har vi ingen opplysninger om slike transaksjoner. Det er likevel grunn til å anta at slike transaksjoner er med på å redusere den disponible inntekten til mange husholdninger, for eksempel arbeidsinnvandrere og andre innvandrerhusholdninger, som jevnlig overfører penger til familie i hjemlandet.

Referanser:

Aaberge, R., Mogstad, M., Vestad, O., & Vestre, A. (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. Oslo/Kongsvinger: SSB Rapporter 2021/33. Statistisk sentralbyrå.

Aslaksen, I. og Koren, C. (1993). Husholdningenes økonomi, husholdsarbeid og inntektsfordeling, Samfunnsspeilet nr. 3. Statistisk sentralbyrå

Brathaug, A. L., & Bruvik Westberg, N. (2012). Verdien av ulønnet husholdsarbeid. Oppvask, oppussing og barnepass - hva hvis noen andre hadde gjort det i stedet? Samfunnsspeilet 4, Statistisk sentralbyrå.

Frazis, H., & Stewart, J. (2006). How Does Household Production Affect Earnings Inequality? Evidence from the American Time Use Survey. Levy Economics Institute Working Paper No. 454

Mattila-Wiro, P. (2004). Changes in the Inequality of Income and the Value of Housework time in Finland in 1979-2000. Cork: Paper prepared for the 28th Conference of the International Association for Research in Income and Wealth.

NOU. (2009:10). Fordelingsutvalget. Oslo: Finansdepartementet.

Nørgaard, E. (2001). Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge 1990-1998. Statistisk sentralbyrå.

OECD. (2011). Divided we stand. Why inequality keeps rising. OECD Publishing.

United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). (2011). Canberra Group Handbook on Household Income Statistics. Geneve: United Nations

Tsakloglou, P., Callen, T., Coleman, K., Goedema, T., Lefebure, S., & Verbist, G. (2010). Distributional effects of non-cash incomes in seven European countries. St. Gallen: Paper prepared for the 31st Conference of the International Association for Research in Income and Wealth.

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Navn: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Emne: Inntekt og forbruk

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå, bydeler for de fire største byene og delområder.

Årlig. Statistikken blir frigitt i 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i databasene Luxembourg Income Study (LIS) og Luxembourg Wealth Study (LWS). I tillegg inngår inntektsdata i OECD sin Income Distribution Database.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi tall for de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Dette gir grunnlaget for informasjon om helt sentrale forhold ved levekårs- og velferdsutviklingen i samfunnet, som bla.:

• hvilke typer inntekter husholdningene har og størrelsen på disse
• husholdningenes formue og gjeld – størrelser og hva de består i
• hvordan inntekt og formue er fordelt mellom husholdningene.

Dette gir mulighet til å måle økonomisk ulikhet, beregne omfanget av lavinntekt, gjeldsbelastning, yrkestilknytning og andre forhold og å se hvordan dette varierer mellom ulike husholdningstyper, befolkningsgrupper, regioner mm.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk da også data fra skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk med husholdning som statistisk enhet.

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helsedirektoratet, NAV, regionale og lokale myndigheter og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen «LOTTE», som benyttes av Statistisk sentralbyrå og brukes til skattesimuleringer og skatteforskning, blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

I tillegg er allmennheten og presse hyppige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Inntekt og forbruk, delområde Inntekt og formue.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet og som også tilhørte en privathusholdning per 31.12. i inntektsåret. Det innebærer at personer som er registrert fast bosatt på institusjon ikke er inkludert. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet også utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor i samme husholdning som foreldrene. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

• Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
• Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
• NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
• KOSTRA (sosialhjelp)
• Lånekassen (studielån og studiestipend)
• Gjeldsregisteret AS (usikret gjeld)
• Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
• Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk (grunnlaget for husholdningsenhetene)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004.

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avsnittet om Datakilder og utvalg.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken (før 2004) ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger. Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken, som her betyr at dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er syke- og foreldrepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien (tidligere kalt ligningsverdi). Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

Før 2008 var det skattemessige verdier (ligningsverdier) som lå til grunn for verdifastsettelsen av finanskapital.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i IT-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians: Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet: Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon. Revisjon er ikke relevant for denne statistikken.