Hva er formue?
Formue er den økonomiske verdien av alt en person eier – enten om det er et hus eller en aksje – fratrukket gjeld. I Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger benyttes den beregnede verdien av ulike formuesobjekter, for best mulig å måle den reelle markedsverdien. I statistikken Skatt for personer måles den skattemessige verdien av formuen, som også påvirkes av gjeldende skatteregler og –satser.
Husholdningenes beregnede nettoformue består av beregnet bruttoformue, fratrukket gjeld. I bruttoformuen inngår beregnet realkapital, som inkluderer primær- og sekundærbolig, næringseiendom, skog og gårdsbruk, annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre. I tillegg inngår bruttofinanskapital, som inkluderer bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.
- 1Studenthusholdninger er utelatt.
Hva er forskjellen mellom formue og inntekt?
Samlet inntekt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer. I kapitalinntekter inngår blant annet renteinntekter og aksjeutbytte. Hva er så forskjellen mellom kapitalinntekter, som inngår i inntekt, og finanskapital, som inngår i formue, hvor sistnevnte omfatter blant annet bankinnskudd og aksjer?
Forskjellen mellom inntekt og formue er at inntekt er strømmen av penger som en person mottar fra en rekke kilder (for eksempel renteinntekter). Inntekten som ikke blir brukt, bidrar til oppbyggingen av formue (for eksempel bankinnskudd), som er den totale markedsverdien (eller skatteverdien) av alle eiendeler, spart eller lagret for fremtidig bruk – minus gjeld. I tillegg kan man motta arv, som også kan bidra til oppbyggingen av formue, eller benyttes til konsum. En renteinntekt i ett år kan dermed være en del av formuen påfølgende år. Verdistigning på bolig er en særlig viktig del av formuesoppbyggingen for husholdningene.
Hvem måler vi formue for?
I mange sammenhenger betraktes formue som felles for personer i samme familie eller husholdning. Derfor måler vi formue på husholdningsnivå, snarere enn på personnivå.
En annen årsak til at en ofte ser på husholdningsformue er fordi formue per person ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av den faktiske formuen. Opplysningene bygger på det som er rapportert i skattemeldingen, der personer i parhusholdninger ofte kan fordele formuen mellom seg av skattemessige årsaker.
Hva er vanlig formue?
Hvilke statistiske mål man benytter vil ha betydning for hva som regnes som vanlig formue. Siden gjennomsnitt preges av ekstreme verdier, mens medianen tar utgangspunkt i den midterste verdien i en sortert tallrekke, vil disse målene, som vi skal se, variere mye.
Visualiseringen under viser at median nettoformue tilsvarte i underkant av 2 millioner kroner i 2022, mens gjennomsnittsverdien var nesten det dobbelte – lik 3,8 millioner kroner. I motsetning til gjennomsnittlig beregnet bruttoformue, er ikke median beregnet bruttoformue lik summen av median Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, formue i aksjesparekonto, obligasjoner, aksjer og andre verdipapirer. og median Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi..
Innholdet i figuren er omtalt i avsnittet ovenfor og nedenfor. Se også tabell til figuren. Tall på median formue er foreløpig ikke tilgjengelig i statistikkbanken.
- 1Studenthusholdninger er utelatt.
Videre kommer det frem at bruttofinanskapital er skjevere fordelt enn realkapital (boliger og annen fast eiendom). Median bruttofinanskapital tilsvarte 340 000 kroner i 2022, mens gjennomsnittet lå på 1,7 millioner kroner.
La oss se nærmere på de ulike formuesobjektene.
Figur 1 viser hvordan noen typer formue er skjevere fordelt enn andre og dermed også hvilke formuesobjekter som er viktige for husholdninger flest. Siden svært mange eier en primærbolig (69 prosent av husholdningene) ser vi at det er en relativt liten forskjell mellom gjennomsnitts- og medianverdien, på henholdsvis 3,1 og 2,9 millioner kroner. Det er derimot lang færre husholdninger, nærmere 10 prosent, som eier sekundærbolig.
Bruttofinanskapital er skjevere fordelt enn realkapital. Dette skyldes i hovedsak store formuer i aksjer og verdipapirer, der noen få eier veldig mye. Aksjer og andre verdipapirer og aksjesparekonto er formuesobjekter med en medianverdi lik null, som tilsier at dette ikke er viktige formuesposter for husholdninger flest. Ser vi for eksempel på fordelingen av bruttofinanskapital, etter desiler basert på husholdningenes bruttofinanskapital, finner vi at desil 10 eier hele 73 prosent av den samlede bruttofinanskapitalen.
Bankinnskudd er noe nærmest alle har (98 prosent). Median verdi på bankinnskudd var lik 215 000 kroner i 2022, mens gjennomsnittlig verdi på bankinnskudd tilsvarte 600 000 kroner. Det kan sånn sett sies å være en viktig formuespost for husholdninger flest, men i beskjeden størrelse sammenliknet med boligformuen.
Det er nokså vanlig å ha gjeld (85 prosent). Her lå medianen på 860 000 kroner, mens gjennomsnittet tilsvarte 1,68 millioner kroner.
Formue og gjeld etter aldersgrupper
Hva som er vanlig formue, avhenger videre av hvem man ser på. Størrelsen på husholdningers formue vil for eksempel variere mye mellom ulike aldersgrupper.
Formue akkumuleres som regel over tid for personer og husholdninger gjennom for eksempel nedbetaling av boliglån, boligprisvekst, sparing i banken, eller investering i fond og verdipapirer. Motsatt reduseres formuen ved opptak av lån eller ved at en velger å benytte oppsparte midler til økt forbruk. Arv eller forskudd på arv er også noe som bidrar til å øke formuen for mottakerne og til å redusere formuen for giverne.
Oppbyggingen av formue forutsetter vanligvis god og stabil økonomi, som igjen henger sammen med at man blir eldre og gjør karrierer i arbeidslivet. En annen grunn til at husholdninger med eldre hovedinntektstakere ofte har større formue, er at disse oftere er parhusholdninger.
Visualiseringen under viser gjennomsnittlig og median verdi på formue og gjeld for husholdninger etter hovedinntektstakers alder i 2022, og gir et godt bilde av oppbyggingen av nettoformuen gjennom et livsløp. Figuren viser også hvordan forskjellene i formue mellom aldersgruppene til dels modereres dersom vi ser på medianverdiene fremfor gjennomsnitt.
Visualiseringen viser at både gjennomsnittlig nettoformue og median nettoformue øker med alderen, og når sitt topp-punkt i 67-79 års-alderen. I denne aldersgruppen ligger median nettoformue på 4 millioner kroner i 2022, mens gjennomsnittlig nettoformue tilsvarer 5,85 millioner kroner. For husholdninger med hovedinntektstaker under 25 år er median nettoformue lik 22 000 kroner i 2022, mens gjennomsnittet ligger på 570 000 kroner. Tall på median formue er foreløpig ikke tilgjengelig i statistikkbanken.
- 1Studenthusholdninger er utelatt.
Desil- og prosentilfordelt formue
Hvor mye som er «vanlig» å ha i formue kan også måles ved å se på beregnet nettoformue fordelt etter desiler (se visualisering under). Desilene er her fordelt etter størrelsen på husholdningenes nettoformue.
Mens husholdninger som tilhører desil 1 har en negativ nettoformue på omtrent 1 million kroner, grunnet høyere gjeld enn bruttoformue, har husholdninger tilhørende desil 10 en gjennomsnittlig nettoformue på nesten 20 millioner kroner, og eier over halvparten av den totale nettoformuen. Det vil si at de 10 prosent med størst formue i Norge hadde i gjennomsnitt 5,2 ganger så stor formue som gjennomsnittsformuen på 3,8 millioner kroner.
Innholdet i figuren er omtalt i avsnittet ovenfor. Se også tabell til figuren. Tall på median formue er foreløpig ikke tilgjengelig i statistikkbanken.
- 1Studenthusholdninger er utelatt.
Figur 2 viser den prosentvise andelen av total beregnet nettoformue for husholdninger tilhørende den nederste 50 prosenten og for husholdninger tilhørende den øverste 1 prosent i tidsperioden 2010-2022. Formuesfordelingen er basert på husholdningenes nettoformue.
Til tross for at førstnevnte består av 1,27 millioner husholdninger, mens sistnevnte består av omtrent 25 000 husholdninger, eier den nederste 50 prosenten kun 4 prosent av den samlede nettoformuen, mens øverste 1 prosent eier så mye som 22,3 prosent i 2022.
Hva som er «vanlig» formue kan også måles ved å se på gjennomsnittlig formuesregnskap for ulike husholdningstyper. Også her finner man store forskjeller i formue. For eksempel har par med barn, der yngste barn er 18 år og eldre, en gjennomsnittlig nettoformue på 7,3 millioner kroner, mens tilsvarende for en aleneboende under 30 år er 660 000 kroner. Dette henger naturlig nok sammen med at parhusholdninger består av to stykker som bidrar til formuesbeholdningen, i tillegg til at de som regel er eldre.
Hvilke typer formue er ikke inkludert i formuesdefinisjonen?
En viktig formuespost som mangler, er opptjente pensjonsrettigheter i folketrygden og tjenestepensjonsordningene, med unntak av individuell sparing i livs- og pensjonsforsikring.
Denne typen formue – selv om den er viktig – kan imidlertid ikke umiddelbart disponeres av husholdningene, på samme måte som øvrig formue. Ved utgangen av 2020 utgjorde pensjonsformuen 6,3 millioner kroner i gjennomsnitt per husholdning. Den er dermed viktigere enn både realkapitalen og bruttofinansformuen i sum. Samtidig skal jo denne formuen være fremtidig inntektssikring i alderdommen.
Les mer om pensjonsformue i rapporten Pensjonsformue i Norge 2019-2020.
Det er i tillegg grunn til å tro at noen formuesobjekter er verdsatt for lavt i statistikken. Dette gjelder for eksempel verdien på unoterte aksjer, hytter og fritidseiendommer, løsøre og innbo og dyre formuesobjekter som kunst og smykker. SSB har heller ikke fullstendig oversikt over formue som eies i utlandet av bosatte i Norge.
