Inntekt og formue

Andelen barn som lever i fattige familier økte fra 7,2 prosent i 2010 til 11,4 prosent i 2019, før den falt noe til 10,3 prosent i 2022. Økningen i perioden 2010-2022 henger blant annet sammen med høy innvandring.

Formålet med denne rapporten er å analysere hvilke faktorer som har bidratt til økt barnefattigdom i perioden 2010 - 2022. Rapporten beskriver hvordan barnefattigdom varierer med sosio­demografiske kjennetegn og hvordan endringer i befolkningens sammensetning bidrar til utviklingen i fattigdom blant barn.

En ny pensjonsordning for å ivareta «sliterne» i arbeidslivet aktualiserer diskusjonen om yrkeskarrierer og belastning i ulike yrkesgrupper. Vi finner at lengden på yrkeskarrieren har økt med 3,5 år for kvinner født i 1962 sammenlignet med de som ble født i 1952, og størst har økningen vært i yrkesgrupper med lite krav til utdanning. Blant menn er det mindre endringer. For de samme årskullene har andelen som blir uføretrygdet blitt mindre blant både menn og kvinner.

Denne rapporten undersøker sammenhengen mellom innvandring og inntektsulikhet i Norge i perioden1993–2022.

Det var færre barn med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2023 enn året før. I alt 96 200 barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i perioden 2021-2023. Det utgjør 9,9 prosent av barna.

I alt 3,6 prosent av norske husholdninger er i den laveste femtedelen for både inntekt, formue og forbruk samtidig. Det kan hevdes at disse er i en økonomisk utsatt posisjon med økt risiko for fattigdom.

Gjennomsnittlig næringsinntekt blant enkeltpersonforetak som hovedsakelig lever av næringsvirksomhet økte med 3 prosent i 2023. Blant disse sto næringsdrivende innen helse- og sosialtjenester for det meste av veksten i sum.

I 2023 økte inntekten blant norske husholdninger med to prosent fra året før, selv når vi justerer for den høye prisveksten. Dette er den sterkeste økningen i husholdningenes realinntekter siden 2012.

Inntektsulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, falt i 2023. Samtidig forble andelen med lavinntekt uendret på 10,9 prosent.

4 av 10 innvandrere klarer ikke å betale en større uforutsett utgift. Mange er også mindre fornøyd med egen økonomi sammenliknet med øvrig befolkning. De med kort botid og flyktninger er dårligst stilt.