Inntekt og formue

I 2022 fikk flere større renteutgifter, men dette rammet i begrenset grad lavinntektsgruppen. Sammenlignet med resten av befolkingen, er det derimot flere i lavinntektsgruppen som har stor forbruks- og kredittkortgjeld.

Omtrent hver fjerde enslige forelder har lavinntekt. Mange av disse mottar ytelser og i perioden fra 2016 til 2022 har andelen som mottok uføretrygd økt. Uføretrygdede utgjør nå den nest største gruppen av ytelsesmottakere blant enslige foreldre med lavinntekt.

Mange av dem som tok ut alderspensjon for første gang i 2012 opplevde at inntektene økte i årene etterpå. For 67-åringene gjelder det spesielt de som hadde lave inntekter, uføretrygdede og kvinner. Etter ti år som pensjonister har likevel de fleste inntekter godt under tidligere inntektsnivå, særlig gjelder det for de som hadde vært yrkesaktive og hatt høye inntekter.

I denne artikkelen belyser vi den økonomiske situasjonen til de store kullene av flyktninger som bosatte seg i Norge i perioden 2015-2018. Hva kjennetegner dem, og hvordan går det med dem økonomisk etter noen års botid i Norge?

Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i konsentrasjon av de personlige markedsinntektene og ulikhet i fordelingen av husholdenes disponible inntekter i Norge i perioden 2016–2022.

Hensikten med denne rapporten er å bidra til å forstå bakgrunnen for at personer havner i en lavinntektsgruppe.

Selv om mange seniorer i Norge har god økonomi, har inntektsulikheten blant personer som er 55 år og eldre økt de siste ti årene.

Hvor mange har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift, eller tilhører en husholdning med lavinntekt? I denne interaktive visualiseringen kan du utforske en rekke indikatorer for ulike utsatte grupper.

Under gjeldende regelverk kan helt uføre tjene 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) uten at trygden blir redusert. Deretter blir trygden typisk redusert med om lag 66 kroner per hundrelapp man tjener over fribeløpet.

Husholdningene hadde i gjennomsnitt 3,8 millioner kroner i beregnet nettoformue i 2022, mens medianen lå på 2 millioner kroner. Formue avhenger i stor grad av alder og hvilken husholdningstype man tilhører, og er langt mer ujevnt fordelt enn inntekt.

Formålet med denne rapporten er å utrede, analysere og anbefale et sett av supplerende fattigdomsmål som gir et mer helhetlig og dekkende bilde av situasjonen til barn i fattige familier. Vi har lagt vekt på at de supplerende fattigdomsmålene skal være politikkrelevante slik at de kan si noe om hvilken effekt ulike tiltak har på barnefamiliers økonomi.

Andelen fattige er betydelig høyere blant leietakere enn blant boligeiere. Forskjellen blir enda tydeligere når boligeiernes fordeler av egen bolig blir inkludert i målingen av materiell levestandard.

Livskvalitetsundersøkelsene viser at det å ha gjeld i form av forbrukslån eller kredittgjeld øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet, særlig hos unge. Men tallene viser også at det å ha vanlig pantsikret gjeld har lite å si for opplevd livskvalitet.

Pensjonsrettighetene som andel av BNP har vært uendret siden 2019. Ved utgangen av 2021 ble nåverdien av norske husholdningers opptjente pensjonsrettigheter beregnet til om lag 13 200 milliarder kroner.

Økte boligverdier er hovedgrunnen til at husholdninger flest økte formuen noe i 2022. Samtidig var det en del som tærte på oppsparte bankinnskudd fra pandemiårene.

I 2022 var 38 prosent av personene under offentlig gjeldsordning uføretrygdet. Mange av disse var avhengig av bostøtte og sosialhjelp.

Sammenhengen mellom inntektsmobilitet og beskatning er lite diskutert i litteraturen om effekter av inntektsskatt.

Med 10,6 prosent eller 102 600 barn tilhørende en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, har verken antallet eller andelen vært lavere siden 2016.

Næringsinntekten blant enkeltpersonforetak som hovedsakelig lever av næringsvirksomhet økte med 5 prosent i 2022. Blant disse stod næringsdrivende innen primærnæringene for 45 prosent av den samlede veksten i sum.

For de fleste eldre øker formuen fram mot uttak av alderspensjon. Etter hvert som yrkesinntektene faller, avtar også veksten i formuen. De som valgte å ta ut tidlig alderspensjon ser ut til å ha en noe svakere vekst enn de som ventet.

Norske husholdninger fikk en nedgang i realinntektene på 1,4 prosent i 2022. Samtidig økte antallet personer med lavinntekt med 18 600 personer fra året før.

Utlånsrentene har økt den siste tiden og Norges Bank signaliserer at vi muligens ikke har nådd toppen ennå. I løpet av to år, fra september 2021 til september 2023, har styringsrenten blitt satt opp fra 0 prosent til 4,25 prosent.

Pensjonsreformen i 2011 bidro til skattelette for de fleste personer 62 år og over, men i årene etter økte skattebyrden gradvis tilbake til samme nivå. En høy andel eldre betaler formuesskatt, som i stor grad skyldes verdifulle boliger og lite gjeld, samtidig som flere er aleneboende.

Andelen barn med lavinntekt har økt i Norge og Sverige, mens utviklingen i Finland og Danmark er preget av stor grad av stabilitet.

Denne rapporten belyser ulike sosioøkonomiske og demografiske endringer som har funnet sted i de nordiske land mellom 2005 og 2020.

Det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn. Mens mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har relativt lav inntekt, er det noen grupper som har høyere inntekt enn den øvrige befolkningen. Videre har mange personer med innvandrerbakgrunn opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og andelene med lavinntekt faller.

Minstepensjonister i parhusholdninger har bedre økonomiske levekår enn aleneboende minstepensjonister. Gjenlevendeordningene for alderspensjonister bidrar også til at flere av minstepensjonistene i parforhold får en inntekt over lavinntekt når de blir aleneboende.

Denne artikkelen handler om økonomiske konsekvenser av å få barn, og hvordan dette påvirker mødres og partnernes inntekt. Det er tidligere gjort forskning på dette, hvor forskere har brukt forskjellige metoder for å finne ut hvordan det påvirker økonomien til foreldrene.

Denne rapporten beregner personers samlede inntekt over (store deler av) livsløpet – livsløps­inntekten – for ulike utdanningsgrupper.

Lavinntekt er én av flere mulige indikatorer som kan brukes til å måle fattigdom. I 2022 varierte andelen personer med lavinntekt fra 9,5 prosent, målt over en treårsperiode, til 10,9 prosent, dersom det måles årlig. Det betyr ikke nødvendigvis at alle disse opplever seg selv som fattige.

Pensjonssystemet i Norge sikrer at alle har en viss oppspart formue den dagen man går av med pensjon. Denne rapporten viser verdien og fordelingen av denne oppsparte formuen på personer i Norge i 2019 og 2020.

Ungdommer som hadde en sommerjobb eller deltidsjobb som 17-åringer, tjener nesten 100 000 kroner mer i året som voksne, sammenliknet med jevnaldrende som ikke hadde en slik jobb.

Husholdninger i Oslo Vest, Bærum og Asker har høyest medianinntekt.

Pissarides og Weber (1989) viste hvordan man kunne utlede underrapportert inntekt blant selvstendig næringsdrivende ved å sammenligne forholdet mellom matkonsum og inntekt for lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende.

Formålet med notatet er å fremskaffe et grunnlagsmateriale som kan være til hjelp i forhandlingene om fysioterapeuters økonomiske vilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter som har inngått driftsavtaler med kommuner.

Dette notatet beskriver hvordan SSBs arbeid med å supplere den offisielle inntekts- og ulikhetsstatistikken med ny informasjon om inntektsfordelingen i Norge har påvirket den offentlige debatten om ulikhet og bidratt til et mer fullstendig tallgrunnlag i politiske prosesser.

Norske husholdninger økte nettoformuen betydelig i 2021. Økningen var i hovedsak drevet av sterk boligprisvekst – men også av en relativ sterk vekst i verdiene på aksjer og andre verdipapirer. Samtidig har formuesulikheten falt.

I alt 11,3 prosent eller 110 700 barn tilhørte i 2021 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er første gang på ti år at vi ser en nedgang i tallet på barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Selv om de færreste som tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004 fortsatte å være i lavinntekt i alle årene fram til 2020, var det forholdsvis mange som hadde flere år med lavinntekt i denne perioden.

Norske husholdninger opplevde en moderat inntektsvekst i 2021, der veksten var størst for småbarnsfamiliene mens de eldste husholdningene opplevde en nedgang. Andelen med lavinntekt for hele befolkningen falt, samtidig har inntektsulikheten økt som følge av kraftig økning i aksjeutbytte.

Eldre har jevnt over langt høyere formuer enn yngre, men også blant eldre er det store forskjeller, spesielt mellom de som eier bolig og ikke. Verdien på boligen er den viktigste delen av husholdningenes formue, også blant eldre, og økte boligverdier har bidratt til formuesøkning de siste årene.

Personer med lang utdanning har ofte lav inntekt som studenter, men høy inntekt senere i karrieren. I snitt har gruppen med lengre utdanning høyere inntekt gjennom arbeidslivet enn de med kortere utdanning. Men enkelte grupper med lang utdanning har noen av de laveste livsløpsinntektene.

Formålet med denne rapporten er å undersøke ulik lengde av utenforskap og hva som kjennetegner personer i kort sammenlignet med langt utenforskap.

Økte priser og renter gjennom 2022 har ført til betydelige økte utgifter for husholdningene. Enslige forsørgere og barnefamilier er særlig rammet.

Mye har endret seg for norske husholdninger i løpet av 2022. Priser på viktige varer, som strøm og drivstoff, har økt ekstraordinært mye og utlånsrentene har steget mer enn forventet.

I 2020 hadde i alt 11 prosent av alle personer, utenom studenter, lavinntekt, mot 11,2 prosent i 2017. Andelen med lavinntekt har økt spesielt mye blant uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig har andelen med lavinntekt falt blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., aleneboende under 35 år, norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc., aleneboende minstepensjonister med alderspensjon og sosialhjelpsmottakere.

Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder.

Formålet med denne rapporten er å beskrive bøndenes inntektsdannelse og å dokumentere hvordan inntektene til bønder og jordbrukshusholdninger har utviklet seg sammenlignet med inntektsutviklingen for andre grupper.

Bøndenes samlede inntekter har økt mer enn for andre yrkesaktive i perioden 2004–2020. Andelen av inntekten som kommer fra jordbruket har imidlertid falt.

Denne artikkelen undersøker i hvilken grad norske husholdninger oppveier tap av framtidig pensjon fra Folketrygden ved å spare mer på egen hånd.

Rapporten gir et innsyn i hvordan rentebærende usikret gjeld har utviklet seg i perioden 2019-2021 i ulike deler av befolkningen. Samlet sett har denne gjelda gått ned, men mer for de med høy inntekt enn for de med lav inntekt.

Hva folk stemmer i politiske valg avhenger både av deres preferanser og deres inntekt.

At barn henger sammen med store fall i inntekten til mødre, men ikke fedre, er et tilbakevendende mønster i en rekke land som på engelsk betegnes som «child penalty».

Children cause large earnings drops for mothers but not fathers, a stylized fact known as the “child penalty” that explains a substantial portion of remaining gender income gaps.

I dette arbeidet utvikler vi metoder for å sammenlikne fordelinger av utvidet inntekt mellom europeiske land. Utvidet inntekt er definert ved disponibel kontantinntekt pluss verdien av offentlige tjenester.

Dette notatet gir oversikt over inntekter og kostnader til avtalespesialister som har driftsavtale med et regionalt helseforetak. Hovedformålet med notatet er å gi et tallgrunnlag som kan være til nytte ved de årlige forhandlingene om avtalespesialistenes inntekter.

Det var 4 930 fastleger per 31. desember 2020. Det omfatter alle fastlegene uavhengig av om driften ble organisert som enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller om legen er fastlønnet og ansatt i kommunen. Fastleger som startet driften i løpet av året er også med.

I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.

Norske husholdninger opplevde en svak nedgang i realinntekt i 2020, men sparte til gjengjeld mer. Inntektsfallet som følge av koronarestriksjonene har i stor grad blitt kompensert med økte stønader.

Personlig næringsdrivende hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt på 286 000 kroner i 2020. Dette er en økning på 8 000 kroner eller 3 prosent fra året før.

De som velger å arbeide uten å ta ut tidlig alderspensjon blant ledere og ansatte i akademiske- eller høyskoleyrker har forholdsvis store pensjonsformuer. Slik er det ikke for de resterende yrkesgruppene. Her har de som arbeider langt mindre pensjonsformue enn de som tar ut alderspensjon.

Overgangen til pensjonsalder fører til en realinntektsnedgang for eldre. Men det ser ikke ut til at denne aldersgruppen har begynt å tære på formuen, siden den fortsatte å øke også etter at de ble 67 år.

Barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har mindre sannsynlighet får å fullføre videregående skole og få seg jobb senere. Samtidig har norskfødte med innvandrerforeldre større sannsynlighet enn andre i lavinntekt for å få høyere utdanning og jobb senere i livet.

Voksne i lavinntektshusholdninger med barn har få og kortvarige jobber, lav lønn og kort arbeidstid. Innvandrere er overrepresentert i denne gruppen og har en sysselsettingsandel på knapt 40 prosent.

I løpet av ungdomstiden opplever flertallet episoder der de er utenfor arbeid og utdanning. De som har opplevd utenforskap flere ganger som ung, og der utenforskapet har vart lenge, blir hengende etter i inntektsutviklingen og forblir i større grad avhengige av overføringer fra det offentlige.

Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapporten beskriver ulikhet i inntekt og formue, fordelingen av skattebyrden og graden av progressivitet i skatte- og avgiftssystemet. I tillegg sammenlignes fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i Norge med fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i USA.

I alt 2,1 prosent av barna som var under 10 år i 2010 tilhørte lavinntektsgruppen helt fram til 2019, og hadde dermed store deler av oppveksten i vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn opplevde dette langt oftere enn andre barn, noe som i stor grad skyldes mindre yrkesaktivitet blant foreldrene.

Dette notatet dokumenterer resultater fra en analyse av fordelingseffekter av offentlige tjenester. Analysene er basert på inntektsbegrepet utvidet inntekt, som er lik inntekt etter skatt pluss verdien av de offentlige tjenestene som husholdene mottar.

Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Sammenliknet med andre europeiske land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom.

Både subjektiv klassetilhørighet og inntektsklasser er fremdeles relevant for å forklare de ulike partienes oppslutning ved stortingsvalg. Partienes velgere har ulike økonomiske ressurser, og det bidrar til en viss grad til å ordne dem etter en høyre-venstreakse i norsk politikk.

Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019, året før pandemien inntraff. Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert og utgjør 6 av 10 barn i denne kategorien.

SSB bruker hovedsakelig tre forskjellige mål på inntektsulikhet: Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20. Målene sier noe om hvor stor avstand det er mellom «fattig» og «rik», og hvordan inntektene er fordelt i befolkningen.