Det er godt dokumentert at Personer som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge, ifølge Folkeregisteret. Blant innvandrere regnes både flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere m.fl. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. i Norge har lavere sysselsettingsgrad, lavere lønn, bor trangere og sjeldnere eier bolig sammenliknet med øvrig befolkning. Dette til tross: De siste årene har innvandrere opplevd en relativt sterkt inntektsvekst, som har ført til at ulikheter i inntektsnivå mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn har blitt mindre.
I denne artikkelen anvendes SSB livskvalitetsundersøkelse for å se nærmere på innvandreres økonomiske situasjon på et mer hverdagslig nivå; på deres opplevelse av egen økonomisk situasjon, og deres evne til å håndtere løpende utgifter. Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe med personer som kommer fra ulike land, med ulike språk, tradisjoner og levesett. Vi har altså å gjøre med en befolkningsgruppe med store innbyrdes forskjeller, som reflekterer et mangfold av kulturelle, sosioøkonomiske, og geografiske bakgrunner. I denne artikkelen tas det derfor hensyn til hvor man har innvandret fra, årsaken til at man har kommet til Norge, og hvor lenge man har bodd her.
Livskvalitetsundersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. For å sikre pålitelige data med nok svar fra personer med innvandrerbakgrunn, er Livskvalitetsundersøkelsene fra 2021, 2022, 2023 og 2024 slått sammen. For alle årgangene er utvalget på 40 000 personer. Antall svar per år: Samlet gir dette svar fra 67 967 personer, hvorav 8 904 av svarene er fra innvandrere. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Du kan lese mer om datainnsamlingene for hver årgang her:
Innvandrere mindre fornøyd med egen økonomi og mange har problemer med å betale en større uforutsett utgift
44 prosent av innvandrere er mindre fornøyd med ens økonomiske situasjon, mot 32 prosent i øvrig befolkning, altså 12 prosentpoengs forskjell (Figur 1). Tilsvarende er bare 15 prosent av innvandrere godt fornøyd med egen økonomi, mens andelen i øvrig befolkning er 25. Når vi skiller mellom ulike innvandrere, ser vi at det er en litt større andel av innvandrere fraOmfatter innvandrere fra Afrika, Asia, Sør-Amerika, Europa utenfor EØS, Nord-Amerika unntatt USA og Canada og Oseania unntatt Australia og New Zealand. som er mindre fornøyd og litt færre som er godt fornøyd med egen økonomisk situasjon, sammenliknet med Omfatter innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand., men forskjellene er relativt små og begge gruppene skårer markant dårligere enn øvrig befolkning.
At en større andel innvandrere er mindre fornøyd med egen økonomi, handler nok i stor grad om at mange føler at inntekten ikke er stor nok til å dekke grunnleggende sosiale eller materielle levekårsgoder (Figur 2).
42 prosent av innvandrere oppgir at de av økonomiske grunner ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler, mens 30 prosent ikke har råd til en ukes ferie. Tilsvarende andeler i øvrig befolkning er henholdsvis 22 og 15 prosent. Det er også en markant større andel innvandrere som ikke har råd til å spise kjøtt, fisk eller vegetarkost hver dag, eller å holde boligen varm.
Vi ser også av Figur 2 at andelen som ikke har råd til ulike sosiale eller materielle goder, er større blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. enn innvandrere fra EU/EØS etc. Dette er ikke overraskende, da innvandrere fra Afrika, Asia etc. har en markant lavere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra andre regioner.
De ulike velferdsgodene presentert i Figur 2 er blitt dyrere de siste årene relativt til inntektsutviklingen. Uten å ta høyde for at forbruksmønstre er et relativt fenomen (man justerer forbruk etter tilgjengelige ressurser), kan man hevde at dette treffer innvandrere mer enn øvrig befolking fordi innvandrere gjennomsnittlig har mindre å rutte med enn andre, mens prisene på varer og tjenester er de samme for alle. I Figur 3 er de fem sosiale og materielle godene ovenfor samlet opp i et samlemål som viser andelen som ikke har råd til disse velferdsgodene.
Det første vi ser, er at de aller fleste – både innvandrere og øvrig befolkning – har en eller annen sosial eller materiell gode de oppgir at de ikke har råd til. Samtidig kan vi lese av figuren at 47 prosent blant innvandrere av økonomiske grunner ikke har råd til to eller flere materielle eller sosiale goder, mot 24 prosent blant personer i øvrig befolkning. Tilsvarende er andelen ikke har råd til bare ett sosiale eller materielt gode mye større blant øvrig befolkning (73 prosent) enn blant innvandrere (50 prosent).
Når utgiftene kommer overraskende
Folk kan til en viss grad forutse hvorvidt en har økonomisk romslighet til å erstatte utslitte møbler eller ta seg ferie. Et annet spørsmål er når man plutselig står overfor uforutsette utgifter. Her kommer innvandrere dårligere ut enn øvrig befolkning: 41 prosent av innvandrere har problemer med å betale Størrelsen på beløpet som spørres om i Livskvalitetsundersøkelsen justeres hvert år, og beregnes som andel av lavinntektsgrensen. mellom 2021 og 2024 varierte beløpet mellom 19 000 kr (2021) og 20 000 kr (2024). , mot 25 prosent i øvrig befolkning.
Å ikke kunne betale uforutsette utgifter bør fortolkes som at man ikke har klart å sette penger til side, som svekker ens økonomiske trygghet i hverdagen. Dette er problematisk fordi man kan havne i alvorlige økonomiske vansker. Også her er innvandrere mer utsatt: 10 prosent av innvandrere har hatt alvorlige økonomiske problemer i løpet av de siste 12 månedene. Tallet er moderat sammenliknet med andelen innvandrere som har problemer med å betale for en større uforutsett utgift. Det er uansett en langt større andel som oppgir å ha hatt alvorlige økonomiske problemer blant innvandrere enn i øvrig befolkning, hvor bare 5 prosent har opplevd det samme. Vi ser også at alvorlige økonomiske problemer er litt mer utbredt blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. enn innvandrere fra EU/EØS etc.
Å ha dårlig økonomi og svak betalingsevne kan også være psykologisk stressende og legge en demper på tilværelsen. Kort sagt, det kan gå ut over livskvaliteten. Det viser seg da også at 57 prosent av innvandrere oppgir at de er helt eller delvis enig i påstanden «jeg savner en del materielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker». Igjen er innvandrere fra Asia, Afrika etc. overrepresentert med 62 prosent, mens andelen er 50 blant innvandrere fra EU/EØS etc. I øvrig befolkning er andelen mer moderate 34 prosent.
Disse funnene støtter tidligere analyser som viser at innvandrere er mer utsatt for opphopning av velferdsproblemer (PDF). Den generelle prisøkningen på varer og tjenester de siste årene, og at innvandrere har lavere sysselsetting og inntekt enn øvrig befolkning er med på å forklare dette.
Lang botid, bedre økonomi
Det er viktig å ta hensyn til hvor lenge innvandrere har bodd i Norge når vi studerer deres økonomiske situasjon. Gjennomsnittlig botid for respondentene til Livskvalitetsundersøkelsen er 15 år, men det er store variasjoner. Figur 7 viser andelen innvandrere som ikke har råd til to eller flere materielle eller sosiale goder, som har problemer med å betale en større uforutsett utgift, og som har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes, fordelt etter botid.
Vi ser av Figur 7 at innvandrere med kort botid 0–2 år er dårligst økonomisk stilt: 56 prosent av personene i denne gruppen har ikke råd til å betale for to eller flere sosiale eller materielle goder, 46 prosent har ikke råd til å betale en større uforutsett utgift, og 17 prosent har hatt alvorlige økonomiske problemer i løpet av de siste 12 månedene. Andelen innvandrere med disse økonomiske problemene faller deretter de neste par årene, men deretter flater andelene ut og begynner å falle igjen blant innvandrere med 10-19 års botid i Norge. Mønsteret er mer eller mindre det samme for alle de tre ulike økonomiske vanskene.
Det er viktig å være klar over at innvandreres botid ikke viser de samme personene over tid, men er preget av forskjeller mellom ulike landgrupper som har dominert blant innvandrerne i ulike perioder og deres botid i Norge. For eksempel er det mange innvandrere fra Polen med kort botid (0-4 år), der mange kommer til Norge for arbeid. Det er også en stor andel innvandrere som har kommet på flukt fra Ukraina med kort botid. Og mange innvandrere fra Sri Lanka, Vietnam og Pakistan har lang botid i Norge. Vi må derfor også ta hensyn til innvandringsgrunn når vi ser på innvandreres økonomiske situasjon.
Som Figur 8 viser har hele 7 av 10 innvandrere som er kommet til Norge på flukt, ikke råd til to eller flere sosiale eller materielle goder. En relativt stor andel av personer som kommer til Norge som følge av familiegjenforening og for å arbeide har også dårlig råd til denne typen velferdsgoder. En hovedårsak til at flyktninger i større grad enn andre innvandrere har dårligere råd til å gå til innkjøp av materielle eller sosiale goder, er at de må gjennomføre Alle flyktninger mellom 18 og 55 år som kommer til Norge skal delta i introduksjonsprogrammet. Målet med introduksjonsprogrammet er å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem til arbeid eller utdannelse. når de kommer til Norge. Deltakelse i introduksjonsprogrammet medfører at inntekt er begrenset til mottak av Introduksjonsstønad er en ytelse som blir gitt til deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Stønaden tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp var i perioden 2020-2024 på 101 351-124 028 kroner. Stønaden er skattepliktig, men gir ikke pensjonspoeng. Deltakere som er omfattet av introduksjonsloven og er under 25 år, mottar 2/3 stønad. For deltakere som omfattes av integreringsloven gjøres det et skille mellom deltakere som er under 25 år. Deltakere under 25 år som ikke bor med foreldre, mottar 2/3 stønad. Deltakere under 25 år som bor med en eller begge foreldrene, mottar 1/3 stønad. Permisjoner kan ha betydning for stønaden.. I tillegg medfører deltakelse i introduksjonsprogrammet at det tar lengre tid fra man ankommer landet til at man går fra å motta stønadsordninger til å få arbeid og få høyere inntekt. Om lag 60 prosent av alle som fullfører introduksjonsprogrammet, er i jobb eller utdanning året etter. Til sammenlikning kan arbeidsinnvandrere fra EØS-land komme til Norge for å arbeide uten å søke oppholdstillatelse.
Hva skjer så når flyktninger har bodd i Norge over tid? Endres deres økonomiske situasjon og blir mer lik andre innvandrere og øvrig befolkningen, eller fortsetter økonomisk utsatthet å være mer utbredt blant flyktninger enn andre innvandrere?
Figur 9 viser at andelen med flere betalingsproblemer gjennomgående er størst blant personer som innvandrer til Norge som flyktninger, også når botid tas med i betraktningen. Ved 0–4 års botid har 87 prosent av alle flyktninger flere betalingsproblemer. Med lenger botid faller riktignok andelen med flere betalingsproblemer blant flyktninger, til 75 prosent ved 5–9 års botid, 70 prosent ved 10–19 års botid, og til 57 prosent etter 20 år eller lengre botid. Flyktninger skiller seg ut ved at andelen med flere betalingsproblemer i denne gruppen ligger høyere sammenliknet med de som har innvandret til Norge av andre grunner uavhengig av botid. For familieinnvandrere og arbeidsinnvandrere er andelen med flere betalingsproblemer henholdsvis 57 og 45 ved 0–4 års botid. Familieinnvandrere skiller seg ut ved at andelen med flere betalingsproblemer holder seg mer eller mindre uendret over tid. Blant arbeidsinnvandrere holder andelen med betalingsproblemer seg stabil på 45–48 prosent frem til 10–19 års botid, før den deretter faller markant, og for arbeidsinnvandrere som har bodd i Norge i to tiår eller mer, er den nede i 28 prosent, som er omtrent samme nivå som i øvrig befolkning (se Figur 3).
Oppsummert: Systematiske forskjeller som minsker med økt botid
Samlet viser resultatene i fra SSBs livskvalitetsundersøkelse at innvandrere systematisk skårer dårligere enn øvrig befolkning på økonomisk situasjon i et levekårsperspektiv. Dette gjelder særlig innvandrere fra Afrika, Asia etc., men også blant innvandrere fra EU/EØS etc. er det flere som er mindre fornøyd med egen økonomi, som oftere har alvorlige økonomiske problemer, som ikke har råd til sosiale og materielle goder, og som har problemer med å betale for større uforutsette utgifter, sammenliknet med øvrig befolkning. Innvandrere som har kommet til Norge som flyktninger, er dårligere økonomisk stilt enn andre innvandrere. Når vi tar høyde for botid viser resultatene at innvandrere som har bodd i Norge i lang tid har bedre kjøpekraft og er mindre økonomisk utsatt.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
