Bolig er sentralt for å leve et godt liv fordi den kan påvirke både økonomi, livskvalitet og helse. For mange i Norge er boligen det største formuesobjektet de har og det å eie bolig kan bidra til økonomisk sikkerhet ved at boligen øker i verdi og at man ikke trenger å forholde seg til usikre leieforhold. Bosituasjon kan dermed representere viktige sosiale skillelinjer. Boligen kan også være et sted der man lader opp og tilbringer tid med sine nærmeste. Motsatt kan dårlige boforhold være en kilde til stress og i verste fall svekke helsen.
Grunnsteinen i norsk boligpolitikk og det vi kaller den norske boligmodellen har i hele etterkrigstiden vært at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie sin egen bolig. Virkemidlene for å oppnå dette har variert noe over tid, spesielt når det gjelder markedsregulering og offentlig styring, men de har i stor grad vært rettet mot å støtte opp under et velfungerende boligmarked. Blant annet gjennom ulike tiltak for boligbygging og skattepolitikk som er gunstig for boligeiere. Og selv om det også finnes enkelte offentlige virkemidler som skal hjelpe svakerestilte inn på boligmarkedet, er hovedprinsippet likevel at det er et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo.
At folk kan kjøpe og beholde sin bolig ses som vesentlig både for å forebygge boligsosiale problemer generelt og for å fremme integrering av innvandrere spesielt (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2020). Dermed er boligmarkedet en viktig arena å overvåke når en skal vurdere integreringen av innvandrere og deres barn i det norske samfunnet. Spørsmålet er om Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. i Norge og deres Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. har blitt en del av den norske boligmodellen og er boligeiere på lik linje med andre.
Mange innvandrere bor i Oslo, hvor andelen eiere er lavest og boligprisene høyest. Det kan bidra til å forklare hvorfor relativt få innvandrere eier egen bolig, hvorfor de har mindre boliger i snitt og oftere bor trangt sammenliknet med ikke-innvandrere. Samtidig er det store forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere uavhengig av hvor sentralt de bor.
Mye skal på plass før kjøp av bolig
I etablering som boligeier er det flere forhold som spiller sammen, ikke minst hvilken livsfase man er i, og om man har inntekter som gjør det mulig å kjøpe egen bolig. Familieetablering, etablering på arbeidsmarkedet og boligkjøp er forhold som henger tett sammen. Derfor tar det også tid å etablere seg på boligmarkedet. Ser vi bort fra barna, er det først i aldersgruppen 40-49 år vi finner den høyeste eierandelen i befolkningen, mens den kommer enda senere for dem med Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.. Siden mange kommer til landet i voksen alder, må en forvente at eierandelen er lavere sammenlignet med befolkningen ellers i samme alder. Men; dette innebærer også en forventing om at eierandel vil øke med botid.
Eierandel etter landbakgrunn, inntekt og botid, 1.1. 2022 Eiet bolig omfatter både selveierskap og andelseierskap gjennom aksje- og borettslag o.l. Landbakgrunn¹. Viser hovedgrupper samt utvalgte land. Inntekt¹. 1. kvartil er fjerdedelen med lavest inntekt, 4. kvartil er den med høyest inntekt. Botid². Botid i hele år fra første oppholdsdato. Stor forskjell mellom landgrupper. Eierandel øker med inntekt også for personer med innvandrerbakgrunn
- 1Inkluderer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
- 2Kun innvandrere.
I et boligmarked som det norske, som har vært preget av svært høy prisvekst de siste årene, krever etablering på boligmarkedet en relativt solid økonomi. At eierandeler er lavere i grupper med lave inntekter, og at det har vært slik over lang tid, er et kjent fenomen (Hattrem, 2022; Oppøyen, 2023). Det er også et faktum at personer med innvandrerbakgrunn er tydelig overrepresentert nederst i inntektsfordelingen (Hattrem, 2022; Strøm og Bye, 2017).
Det å eie bolig representerer også en viss økonomisk risiko og binding. Innvandrere som kommer til Norge, kan ha andre holdninger knyttet til det å kjøpe egen bolig, gjerne ved å låne penger. Noen muslimer mener Koranen ilegger forbud mot å betale renter, og at dette kan være et hinder mot å ta opp boliglån (Vrålstad, 2017). De kan også ha planer om å flytte ut igjen etter en viss tid, og derfor velge å leie bolig for å beholde større fleksibilitet. Dette kan være medvirkende årsaker til at eierandeler også i den høyeste inntektsklassen er noe lavere for dem med innvandrerbakgrunn, og til at vi finner lave eierandeler blant grupper av arbeidsinnvandrere.
Bolig og boforhold er tett knyttet til alder og livsfase. Personer som er norskfødte med innvandrerforeldre er svært unge og bor derfor i hovedsak sammen med foreldre. I denne artikkelen finner vi det derfor mest relevant å se på gruppen «personer med innvandrerbakgrunn» under ett, selv om vi også har enkelte tall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hver for seg. Vi holder oss til å snakke om personer i denne artikkelen.
Når en person omtales som boligeier, betyr det at personen bor i en bolig eid av et husholdningsmedlem. Vi har ikke mulighet til å skille ut de som eier boligen personlig fra personer som bor sammen med boligeiere. Når ingen i husholdningen er registrert som eier av boligen, antar vi at husholdningen har et leieforhold til boligen.
Tallgrunnlaget i denne artikkelen er hentet fra registerbasert boforholdsstatistikk per 1.1.2022. Studenter som er registrert bosatt med foreldrene mens de studerer i utlandet er ikke inkludert i boforholdsstatistikken. De samme gjelder enkelte personer som ifølge registrene kan anses å oppholde seg utenlands. Antall personer i boforholdsregistrert avvikler dermed noe med befolkningsregistret.
Ingen heltrukken eierlinje
Det er «bare» 62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn som bor i en bolig som husholdningen Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. (Statistisk sentralbyrå, 2022). Til sammenligning eier 85,5 prosent av den øvrige befolkningen, noe som kan tolkes som et tegn på at integreringen i den norske boligmodellen ikke har lyktes fullt ut. Forskjeller i hvor innvandrere og øvrig befolkning bosetter seg kan forklare mye, eksempelvis at mange innvandrere bor i Oslo hvor andelen eiere er lavest og boligprisene høyest. Forskjeller i boligmønster mellom personer med innvandrerbakgrunn og resten av befolkningen har vart over tid selv om det også har vært konkrete funn som tyder på at innvandrere, og spesielt deres norskfødte barn, over tid tilpasser seg det norske boligmarkedet (Vrålstad, 2017; Søholt og Wessel, 2010; Normann, 2017).
Over tid påvirkes endringer i bosituasjonen til innvandrere av sammensetningseffekter i større grad enn for befolkingen for øvrig. Det er fordi det kommer nye grupper innvandrere inn og noen grupper reiser ut igjen, for eksempel arbeidsinnvandrere. Dette gjør at man ikke bare ser på utvikling over tid for de samme personene eller på forskjeller mellom generasjoner, men det viser også forskjeller mellom ulike landgrupper som har dominert blant innvandrerne i ulike perioder og deres botid i Norge.
Det er betydelige forskjeller innad i gruppen med innvandrerbakgrunn, som hvilket land personene har bakgrunn fra. Dette har igjen sammenheng både med hvilken tidsperiode innvandringen fant sted, personenes botid, årsak til innvandringen og integrering på andre områder som utdanning og arbeid. Videre har stedet de har bosatt seg en betydning, om de bor sentralt eller i områder hvor eierandelen er høy.
Store forskjeller mellom landgrupper
En 25 prosentpoengs lavere eierandel blant dem med innvandrerbakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen viser totalt sett en stor ulikhet, men her er det viktig å nyansere bildet. Ved hjelp av den enkle todelingen i landbakgrunn fra Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand.og Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia. kommer det fram interessante forskjeller, ikke så mye i den totale eierandelen, men i hvilken Vi skiller mellom eierformene selveier, andels- og aksjeeier og leier. de har (figur 2).
Også innad i de to hovedgruppene finnes det betydelige forskjeller, alt etter hvilket land personene har bakgrunn fra. I figur 3 ser vi eierandeler i 24 landgrupper, som alle har over 10 000 personer. Her får vi bekreftet noe av landforskjellene vi også kjenner fra utvalgsundersøkelser (Vrålstad, 2017). Høyest andel boligeiere finner vi i gruppene med bakgrunn fra «gamle» innvandringsland som Sri Lanka, Vietnam og Pakistan, der om lag 8 av 10 er eiere.
Blant personer med pakistansk og tyrkisk bakgrunn er det relativt mange andelseiere. En av de mulige forklaringene på dette er at begge landgruppene er overrepresentert i større byer der det er større innslag av borettslag og andre former for andelseie.
I 21 av de 24 landgruppene er over halvparten eiere, unntaket er dem med bakgrunn fra Somalia, Syria og Eritrea. Dette er typiske flyktningeland, der innvandrere kommer fra krig og konflikt. I tillegg har innvandrere fra Syria og Eritrea i gjennomsnitt kort botid, sammenlignet med for eksempel Sri Lanka og Vietnam. Det kan være medvirkende årsaker til lav eierandel, sammen med blant annet lav inntekt som vi skal komme inn på senere.
Da EU ble utvidet østover fra 2004 og flere nye land i Øst-Europa fikk EU-medlemskap og tilgang til arbeidsmarkedet i EØS, økte arbeidsinnvandringen fra særlig Polen og Litauen betraktelig (Statistisk sentralbyrå, 2022b). Mange innvandrere fra disse landene har kort botid i Norge, 1 av 4 polakker og litauere har bodd i Norge kortere enn 5 år. Det kan være at mange i hvert fall i starten ser på oppholdet som midlertidig og at de derfor ikke ønsker eller ikke hatt tid til å etablere seg som boligeiere.
De siste 6 årene har det vært størst økning i andelen boligeiere blant dem med bakgrunn fra Eritrea, fra 30 prosent i 2016 til 43 prosent i 2022. Det er også en merkbar økning blant dem med bakgrunn fra Litauen (+9 prosentpoeng), Irak (+7 prosentpoeng) og Afghanistan (+6 prosentpoeng). Mye av dette kan forklares av økt botid og etablering i Norge. Samtidig har det vært en økt eierandel blant dem med svensk bakgrunn, fra 68 prosent til 74 prosent. En forklaring på dette kan være at det har blitt færre unge svensker som tar kortvarig jobb i Oslo. Det har vært størst nedgang i boligeiere blant dem med bakgrunn fra Tyrkia, fra 79 prosent i 2016 til 72 prosent i 2022.
Som nevnt, tar det tid å etablere seg på boligmarkedet, og derfor kan en forvente en økning i eierandel med økt botid (figur 4). Ser vi kun på innvandrere, har de med bakgrunn fra EU, EFTA etc. en total eierandel på nivå med befolkningen etter 20 års botid, mens vi må opp i 28 års botid for innvandrere fra Afrika, Asia etc. før vi finner tilsvarende andeler.
Få barn med innvandrerforeldre i eid bolig
Blant befolkningen uten innvandrerbakgrunn bor en marginalt større andel menn enn kvinner i eid bolig, 87 mot 86 prosent. Dette forholdet er motsatt blant personer med innvandrerbakgrunn, hvor en markant større andel kvinner (65 prosent) enn menn (59 prosent) bor i eid bolig. Dette kan skyldes at kvinner oftere enn menn kommer gjennom familieinnvandring, da kanskje for å etablere seg med en mann som allerede er inne på boligmarkedet. Flertallet av dem som kommer for å etablere familie, gifter seg med personer som ikke selv er innvandrere, og 7 av 10 av dem som kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn, er kvinner (Dzamarija og Sandnes, 2016).
Vi finner også klare aldersforskjeller når vi ser på hvem som bor i eid bolig (figur 5). Selv om eierandelen stort sett er lavere for personer med innvandrerbakgrunn i alle aldersgrupper, ser vi de samme alderstendensene som blant andre. Det er lavest andel boligeiere i aldersgruppen 20-24 år, som gjerne er da mange studerer og flytter ut fra foreldrehjemmet. Bare blant de eldste med bakgrunn fra EU, EFTA etc. er andelen som bor i eid bolig på samme nivå som resten av befolkningen. Forskjellene er størst blant barn med innvandrerforeldre, og spesielt blant dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er det få som bor i eid bolig målt mot øvrig befolkning.
Arbeidsinnvandrere ender oftere opp som eiere
Når vi fordeler boligeierskap etter innvandringsgrunn og botid, ser vi at ulike grupper innvandrere antagelig har ulike forutsetninger for å etablere seg på boligmarkedet (figur 6). Personer som kommer til Norge fordi de er på flukt, når ikke opp i eierandeler på høyde med de andre gruppene, selv med relativt lang botid. Familieinnvandrere kommer relativt ofte til en eierhusholdning, 4 av 10 gjør det. 3 av 10 blant både nordiske innvandrere og arbeidsinnvandrere bor i eid bolig ved ankomst. Det er likevel arbeidsinnvandrerne som oftest blir eiere etter lang botid. Dette kan ha sammenheng med at mange arbeidsinnvandrere som ikke er eiere, velger å utvandre igjen etter noen år, mens eierne er dem som blir boende permanent.
Ser vi litt nærmere på dem som har flukt som årsak til innvandringen, er det imidlertid merkbare forskjeller, alt etter hvilket land innvandrerne kommer fra. Spesielt flyktninger fra Sri Lanka og Vietnam har lang botid og høy eierandel, opp mot 90 prosent. Det samme gjelder til dels for flyktninger fra Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Iran, selv om eierandelene der ikke kommer opp til mer enn 80 prosent. Det er først og fremst flyktninger fra Somalia som skiller seg ut med lave eierandeler, selv med lang botid, hvor kun 30 prosent av dem med over 15 års botid er eiere.
Dette leder oss over til at etablering på boligmarkedet henger nøye sammen med både familieetablering og etablering på arbeidsmarkedet. Steinkellner, Krokedal og Andersen (2023) viser at det er store variasjoner i innvandrernes husholdningsstruktur, etter botid, hvor de innvandret fra og hvilken årsak de har til innvandring. Totalt sett er det likevel ikke store forskjeller i gjennomsnittlig husholdningsstørrelse mellom dem med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen. For å se om ulikhet i husholdningsstruktur likevel kan bidra til den aggregerte ulikheten i boligeierskap, sammenligner vi eiere i like husholdningstyper der vi ser på alle med innvandrerbakgrunn.
Lavere eierandeler i alle husholdningstyper
Uansett hvilken type husholdning personene tilhører, er eierandelen høyest for dem som ikke har innvandrerbakgrunn (figur 7). Vi finner de høyeste eierandelene hos husholdninger med barn, bortsett fra enslige forsørgere. Eierandelen er aller høyest blant par med store barn (6-17 år), noe som er en indikasjon på sammenhengen mellom bolig- og familieetablering. Nesten alle personer uten innvandrerbakgrunn som tilhører husholdningstypen par med store barn bor i en bolig som husholdningen eier (96 prosent). Også blant dem med innvandrerbakgrunn er det relativt mange eiere i denne husholdningstypen, 80 prosent blant dem med bakgrunn fra EU, EFTA etc. og 72 prosent blant dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
De minste forskjellene mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn, finner vi i enfamiliehusholdninger med voksne barn, samt Flere familier med barn som bor sammen. Ofte flere generasjoner som er i slekt. og par uten hjemmeboende barn, der eierandelene blant dem med innvandrerbakgrunn er relativt høye.
Blant enslige forsørgere og aleneboende er eierandelene generelt lave, i alle gruppene, og aller lavest er de blant de enslige forsørgerne med de minste barna. Her er andelen helt nede i 61 prosent i øvrig befolkning, og henholdsvis 41 og 23 prosent når vi ser på dem med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA etc. og Afrika, Asia etc. Selv om eierandelen blant enslige forsørgere med litt større barn også øker for dem med innvandrerbakgrunn, blir forskjellen målt mot øvrig befolkning enda større enn for dem med de minste barna.
Pengene rår, men ikke alene
Barnefamilier er ofte boligeiere, og da kan en også merke seg at barn med innvandrerbakgrunn utgjør 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen (Statistisk sentralbyrå, 2023). Ser vi på antall bosatte barn totalt i Norge i perioden 2019-2021, var det litt færre enn 2 av 10 som hadde innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn er dermed sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen (Statistisk sentralbyrå, 2023). Vi har sett at eierandelene blant personer med innvandrerbakgrunn stort sett er lavere enn for øvrig befolkning. Dette gjelder i alle aldersgrupper, husholdningstyper, og som vi etter hvert vil se, uavhengig av hvor sentralt de bor. Det er da nærliggende å se nærmere på om dette først og fremst kan skyldes lave inntekter. Vi har delt inn husholdningene i Alle husholdninger er delt inn i fire like store deler etter ekvivalensinntekt (tar hensyn til husholdninger av ulik størrelse). 1. kvartil er den fjerdedelen med lavest inntekt. 2. kvartil er fjerdedelen med nest lavest inntekt. 3. kvartil er fjerdedelen med nest høyest inntekt og 4. kvartil er fjerdedelen med høyest inntekt. (figur 8).
Sammenhengen mellom inntekt og eierform vises tydelig ved at eierandelene er lave i den nederste inntektskvartilen (1. kvartil). I alt 56 prosent av personene uten innvandrerbakgrunn i denne inntektsgruppen er boligeiere. Blant personer med innvandrerbakgrunn er tilsvarende andel enda mye lavere, 45 prosent for dem med bakgrunn fra EU, EFTA etc. og 38 prosent blant dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
Uansett innvandrerbakgrunn, er det en klar økning i eierandeler etter hvert som vi beveger oss opp i inntektsklassene. For dem med bakgrunn fra EU, EFTA etc. minker likevel ikke avstanden til øvrig befolkning lenger opp i inntektsklassene. Eierandelene for denne gruppen holder seg 17-21 prosentpoeng lavere i andre, tredje og fjerde inntektskvartil. For dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. ser vi imidlertid en tilnærming etter hvert som vi beveger oss opp i inntektskvartilene. I fjerde inntektskvartil, dem med de høyeste inntektene, er eierandelen «bare» 9 prosentpoeng lavere blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. enn blant personer uten innvandrerbakgrunn. Etter hvert som inntekten øker ligner dem med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. mer på den øvrige befolkningen.
Det at den totale forskjellen i eierandel blant dem med innvandrerbakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen likevel er så stor skyldes at gruppene fordeler seg svært ulikt i inntektsfordelingen. For eksempel finner vi 44 prosent av dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i laveste inntektskvartil, og bare 12 prosent i høyeste (Statistisk sentralbyrå, 2022).
Bosted betyr mye
Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og innvandrerne og deres norskfødte barn er jevnere spredt utover landet enn det som var tilfelle for en del år tilbake. Likevel er de overrepresentert i enkelte kommuner, blant annet større byer og tettsteder som Oslo, Lørenskog og Drammen, samt i enkelte mindre kommuner (Steinkellner et al., 2023).
Oslo er den klart største innvandrerkommunen i Norge, og innad i Oslo er det dessuten en veldig tydelig overrepresentasjon i enkelte bydeler sammenlignet med Oslo totalt (Steinkellner et al., 2023; Guldbrandsen et al., 2021). Dette kan påvirke både eierform og boligtype blant dem med innvandrerbakgrunn siden det også er klare geografiske variasjoner i boligtilbudet.
Det generelle trekket med lavere eierandel blant personer med innvandrerbakgrunn gjelder uavhengig av hvor sentralt de bor. I figur 9 ser vi at dem med innvandringsbakgrunn fra EU, EFTA etc. har mellom 19 og 26 prosentpoeng lavere total eierandel sammenlignet med øvrig befolkning i de ulike sentralitetsnivåene. Dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har mellom 22 og 37 prosentpoeng lavere eierandel enn øvrig befolkning, og forskjellen øker jo mindre sentralt de bor. Blant dem som bor mest sentralt eier 62 prosent bolig, mot 51 prosent i de minst sentrale kommunene. Tilsvarende tall for dem uten innvandrerbakgrunn er 84 og 86 prosent. I motsetning til befolkningen som helhet har denne gruppen høyest eierandeler i sentrale kommuner.
Vi kan også legge merke til at det først og fremst er forskjeller i selveierskap som skaper ulikhet mellom dem med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning. Andelseierskap er noe som i størst grad gjør seg gjeldende i større byer, og enkelte av nabokommunene til Oslo, noe som selvfølgelig også har sammenheng med hvilke boligtyper som er tilgjengelige i de lokale markedene.
Når vi ser kun på de største kommunene finner vi at de med innvandringsbakgrunn fra EU, EFTA etc. har høyest eierandel i Fredrikstad, Asker og Kristiansand, og lavest eierandel i Oslo og Bergen (tabell 1). Blant dem med innvandringsbakgrunn fra Afrika, Asia etc. er eierandelen høyest i Lillestrøm, Asker og Drammen, og lavest i Trondheim og Stavanger. Det er størst forskjell i Bærum kommune, der 92 prosent av dem uten innvandrerbakgrunn eier bolig, mot 61 prosent av dem med bakgrunn fra EU, EFTA etc. og Afrika, Asia etc.
Tabell 1. Eiere, etter kommune og landbakgrunn. 1.1. 2022. Prosent
| Kommune | Øvrig befolkning | EU, EFTA etc. | Afrika, Asia etc. | Hele befolkningen |
|---|---|---|---|---|
| Oslo | 80,6 | 56,6 | 60,0 | 73,6 |
| Stavanger | 87,6 | 63,0 | 55,3 | 80,7 |
| Fredrikstad | 86,7 | 68,0 | 56,7 | 81,4 |
| Drammen | 85,8 | 65,1 | 63,8 | 79,5 |
| Bærum | 92,1 | 61,3 | 60,6 | 85,0 |
| Asker | 91,6 | 67,0 | 66,5 | 86,3 |
| Lillestrøm | 89,5 | 62,3 | 72,3 | 83,4 |
| Kristiansand | 85,8 | 67,2 | 59,9 | 81,6 |
| Bergen | 82,6 | 56,6 | 55,2 | 77,8 |
| Trondheim | 80,3 | 59,1 | 51,2 | 76,3 |
Som nevnt, er det også stor forskjell mellom bydeler i Oslo når det gjelder andel personer med innvandrerbakgrunn. Totalt er det 34 prosent med innvandrerbakgrunn i hele Oslo, men det varierer fra 62 prosent i Stovner til 19 prosent i Vestre Aker og Nordstrand (Statistisk sentralbyrå, 2023b).
I Oslo kan vi legge merke til at eierandeler for dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er relativt høye i de fire bydelene der det relativt sett bor flest med innvandrerbakgrunn (Stovner, Søndre Nordstrand, Alna og Grorud). Og selv om eierandelene er lavere enn i den øvrige befolkningen, er forskjellen mindre enn i andre bydeler. Dette selv om eierandelene blant øvrige befolkning også er nokså høye i disse bydelene. Det kan henge sammen med både tilbud av leieboliger og lavere boligpriser i disse bydelene. Den største forskjellen i eierandel mellom dem med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. og den øvrige befolkningen, finner vi i Nordre Aker, med eierandeler på henholdsvis 33 og 86 prosent. I denne bydelen finner vi mange studentboliger, og det kan ha en til dels betydelig effekt på disse andelene. For dem fra EU, EFTA etc. er eierandelene mellom 20 og 37 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen i Oslos bydeler (Statistisk sentralbyrå, 2022).
Boligstandard
Boligens utforming og standard kan ha stor betydning for livskvaliteten til dem som bor i den. Boligen kan være en kilde til avslapping og oppladning, mens dårlige boforhold kan føre til uro og helseproblemer. Det er særlig situasjoner der beboerne har liten plass i boligen, eller trangboddhet, som vi vil fokusere på her. Først ser vi på typen bygning man bor i. Dette sier ikke noe direkte om boligens standard, men er en viktig bakgrunn for forskjellene i boligstandard.
Mange bor i boligblokk
I Norge bor de fleste personer i enebolig eller boligblokk, henholdsvis 55 prosent og 20 prosent bor i disse bygningstypene. Den største forskjellen mellom personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen er at flere med innvandrerbakgrunn bor i blokk, 32 mot 18 prosent. Og motsatt gjelder for enebolig, henholdsvis 38 mot 59 prosent. En stor del av forklaringen på dette er den regionale fordelingen til dem med innvandrerbakgrunn, hvor mange bor i byer der tilbudet på andre boligtyper enn boligblokk er lavere. Imidlertid er det betydelige forskjeller i for eksempel Oslo, der 75 prosent av personer med innvandrerbakgrunn bor i boligblokk og 7 prosent i enebolig, mot henholdsvis 61 og 13 prosent i øvrig befolkning.
Når vi fordeler boligtype etter landbakgrunn finner vi at dem med innvandrerbakgrunn fra Litauen, Tyskland, Latvia og Thailand bor oftest i enebolig (figur 10). Personer med disse landbakgrunnene ligger rundt landssnittet. Det er spesielt de med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. som bor i boligblokk, eksempelvis 53 prosent av somaliere, 45 prosent av pakistanere, 44 prosent av tyrkere og 42 prosent av indere.
Vi finner at arbeidsinnvandrere utvikler seg i retning av resten av befolkningen jo lengre botid de har i Norge, altså en nedgang i andelen som bor i boligblokk og en økning i andelen som bor i enebolig etter om lag 10 års botid. Blant flyktninger ser bildet annerledes ut, der en større andel av dem med kort botid bor i enebolig og andre småhus, og blant dem med lengst botid bor flest i boligblokk (figur 11). Denne utviklingen kan i stor grad forklares av hvor de nyankomne innvandrerne bosetter seg. Bosettingsmønsteret til flyktninger med kort botid (0-4 år) er mer desentralt enn bosettingsmønsteret til flyktninger med lengre botid og befolkningen som helhet. Dette skyldes blant annet at det er en sentral målsetting i den nasjonale bosettingspolitikken å bosette flyktninger styrt og spredt i alle regioner (Gulbrandsen et al., 2021).
1 av 4 bor trangt
Boligens størrelse kan i stor grad bestemme mulighetene beboerne har til privatliv, avslapping og lek, og størrelsen er derfor et sentralt aspekt av boligstandarden. Ikke alle som er trangbodde opplever at de har for lite plass, og motsatt er det ikke alle som bor romslig som opplever å ha nok plass. Hvor god plass man trenger i hjemmet sitt vil avhenge av flere ting, for eksempel om man jobber hjemmefra og hvilken livsfase man er i. Vi vet imidlertid at trangboddhet og opplevelse av liten plass samvarierer, og mange trangbodde rapporterer at de opplever å ha for liten plass. De fleste trangbodde opplever imidlertid å ha passelig med plass, selv om det gjelder en mindre andel blant trangbodde enn ellers (Oppøyen, 2023).
Trangboddhet er her definert som personer som bor i husholdninger der:
- Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom
og - Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person.
I tilfeller der vi mangler informasjon om antall rom eller kvadratmeter holder det å oppfylle kriteriet vi har informasjon om. Dersom vi ikke har informasjon om noen av delene settes man til uoppgitt. Noen grupper skiller seg ut med høyere andeler uoppgitt: Arbeidsinnvandrere, personer med kort botid, innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og bosatte i andre bygningstyper. I disse gruppene er det noe større usikkerhet knyttet til tallene om andel trangbodde.
Trangboddhet (andel) etter husholdningstype, inntekt og botid, 1.1. 2022 Å bo trangt er definert som personer som bor i husholdninger der (1) antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom og (2) boligen har under 25 kvm per person. Husholdningstype¹ Viser utvalgte typer husholdninger. Inntekt¹. 1. kvartil er fjerdedelen med lavest inntekt, 4. kvartil er den med høyest inntekt. Botid². Botid i hele år fra første oppholdsdato. Innvandrere og deres barn har en større andel trangbodde i alle husholdningstyper sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andelen trangbodde går ned med økt inntekt.
- 1 Inkluderer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
- 2Kun innvandrere.
- 3Enfamiliehusholdning med voksne barn.
- 4Flerfamiliehusholdning med barn (0-17 år).
- 5Flerfamiliehusholdning uten barn (0-17 år).
I hele befolkningen bor 10 prosent av personer trangt. Personer med innvandrerbakgrunn bor i større grad trangt sammenlignet med øvrig befolkning, henholdsvis 25 mot 6 prosent trangbodde personer. Andelen trangbodde blant dem med innvandrerbakgrunn har sunket siden 2016, da 27 prosent bodde trangt. En stor del av dette kan trolig forklares av mindre innvandring under koronapandemien, fordi det ofte er innvandrere med kort botid og særlig flyktninger, som er med på å trekke opp andelen trangbodde.
Vi finner også at dem med innvandrerbakgrunn i snitt bor på mindre plass enn den øvrige befolkningen. Ser vi på kvadratmeter per person finner vi at de med bakgrunn fra EU, EFTA etc. har i snitt 45 kvm og de med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har 36 kvm, mot 55 kvm i den øvrige befolkningen. I likhet med boligeierskap og bygningstype, henger trangboddhet også sammen med bosted og tilbud av boliger som vi går inn på senere i kapitlet.
Særlig småbarnsfamilier bor trangt
Det er en sterk sammenheng mellom antall medlemmer i husholdningen og trangboddhet, og flesteparten av personer som bor i veldig store husholdninger bor trangt (Arnesen, 2020). Det er de samme husholdningstypene som har en høy andel trangbodde blant dem med innvandrerbakgrunn og i den øvrige befolkningen. Dette gjelder særlig flerfamiliehusholdninger med barn (32 prosent), par med små barn (21 prosent) og mor eller far med små barn (19 prosent).
Dem med innvandrerbakgrunn har en større andel trangbodde i alle husholdningstyper sammenlignet med den øvrige befolkningen, men det gjelder særlig mange med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Husholdningstypen med flest trangbodde er flerfamiliehusholdninger med barn, hvor andelen trangbodde er 56 prosent blant dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., og 44 prosent blant dem fra EU, EFTA etc., mot 25 prosent av den øvrige befolkningen (figur 13).
Andel trangbodde synker med botid
Det er betydelige forskjeller i andelen innvandrere som bor trangt når vi fordeler etter innvandringsgrunn. Blant flyktninger og familiegjenforente er henholdsvis 29 og 27 prosent trangbodde, mens det gjelder 17 prosent av arbeidsinnvandrere. Innvandrere som har kommet til Norge på grunn av utdanning har også en høy andel trangbodde (24 prosent). Dette kan i stor grad skyldes at de bosetter seg i studentboliger, som gjerne er en ettroms, og blir derfor automatisk kategorisert som trangbodd.
Det er størst andel trangbodde blant dem med kort botid i Norge. Blant innvandrere som har bodd i Norge i under 4 år er 20 prosent av dem fra EU, EFTA etc. trangbodde, og 38 prosent av dem fra Afrika, Asia etc. Andelen trangbodde synker med botid i alle gruppene (figur 14).
Vi finner at det er høyest andel trangbodde blant personer med innvandrerbakgrunn fra Somalia (55 prosent) og Syria (47 prosent). Personer med bakgrunn fra disse landene bor ofte i store husholdninger, og jo flere som bor i en husholdning, desto mer sannsynlig er det at man er trangbodd. 38 prosent av de med bakgrunn fra Pakistan bor trangt, som også kan skyldes husholdningstypen – der mange bor i flerfamiliehusholdninger med barn. Vi finner videre at 40 prosent av personer med bakgrunn fra Eritrea bor trangt. 1 av 4 eritreere bor alene, noe som kan være med på å trekke opp andelen trangbodde, ettersom personer som bor i en ettromsleilighet regnes som trangbodde etter vår definisjon.
De med lavest andel trangbodde, rundt det nasjonale snittet, er personer med bakgrunn fra Tyskland (10 prosent), Sverige (10 prosent), Storbritannia (9 prosent) og Danmark (6,8 prosent).
Høy andel trangbodde blant dem med lav inntekt
Husholdninger mer høye inntekter har generelt bedre boforhold enn husholdninger med lavere inntekter. Som vi kan lese av figur 15 har trangboddhet en klar sammenheng med inntekt. Ser vi på hele befolkningen bor 21 prosent av personer i laveste inntektskvartil trangt, mot 4 prosent i høyeste inntektskvartil. Størst er forskjellen for dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. hvor 42 prosent av dem i laveste inntektskvartil er trangbodde, mot 10 prosent i høyeste inntektskvartil.
Flest trangbodde i Oslo og andre store byer
Trangboddhet er generelt mer utbredt i byer enn mer usentrale strøk. En av forklaringene på dette er ulikt tilbud av boliger. I Oslo bor 65 prosent av befolkningen i boligblokk, og bare 11 prosent i enebolig. I de minst sentrale kommunene er situasjonen motsatt. Ser vi på hele landet under ett bor 17 prosent av personer i boligblokk trangt, mot kun 5 prosent av personer som bor i enebolig (Statistisk sentralbyrå, 2022). Det er en betraktelig større andel trangbodde blant de med innvandrerbakgrunn sammenlignet med øvrig befolkning, uavhengig av hvor sentralt de bor (figur 16).
Mange av dem med innvandrerbakgrunn bor i byer som Oslo (244 000) og Bergen (56 000), hvor tilbudet på eneboliger, småhus og andre boligtyper enn boligblokk er lavere (Statistisk sentralbyrå, 2023c). Selv om det generelt er høyere andel trangbodde i byene, er det stor forskjell mellom de med og uten innvandrerbakgrunn. I Oslo bor 27 prosent av personer med bakgrunn fra EU, EFTA etc. og 38 prosent av de fra Afrika, Asia etc. trangt, mot 12 prosent i den øvrige befolkningen. I Bergen er det henholdsvis 22 prosent trangbodde blant de fra EU, EFTA etc., 32 prosent blant de fra Afrika, Asia etc., mot 9 prosent i øvrig befolkning.
For alle innvandrergrupper, bortsett fra flyktninger, er andelen trangbodde lavere i mindre sentrale strøk enn i de mer sentrale (figur 17). For eksempel bor 25 prosent av arbeidsinnvandrere i de mest sentrale kommunene trangt, mens 10 prosent gjør det i de minst sentrale kommunene. Andelen flyktninger som bor trangt er høyest i mindre sentrale kommuner. Flyktningmottak er ikke med i statistikken siden den kun omfatter privathusholdninger. Den relativt høye andelen trangbodde kan henge sammen med at barnefamilier i mindre grad enn enslige bosettes i Oslo og at flyktninger i mer perifere strøk har i gjennomsnitt større husholdninger, lavere inntekt og kortere botid sammenlignet med andre innvandringsgrupper i periferien (Tønnesen & Andersen, 2019, s. 34-35). Gjennomsnittlig botid for flyktninger i sentrale strøk er på rundt 20 år, mot 7 år i lite sentrale strøk. Som vi har sett tidligere er det en større andel trangbodde blant personer med disse kjennetegnene.
Barn av innvandrere adopterer (nesten) eierlinja
Til nå har vi stort sett konsentrert oss om innvandrere og deres norskfødte barn under ett, og sett at integreringen på boligmarkedet i form av høye eierandeler går relativt tregt. Økende inntekt og botid har positiv effekt på eierandeler, men vi ser også at det ikke bare er økonomiske forhold som bestemmer boligeierskap. Innvandrernes barn født i Norge har bedre økonomiske forutsetninger for å bli boligeiere enn sine foreldre. Er det da slik at de også i større grad omfavner den norske boligmodellen?
Innvandrernes norskfødte barn er i gjennomsnitt svært unge, og boligetablering er noe som i hovedsak foregår mellom utflytting fra foreldrehjemmet og 35-års alder. Ifølge SSBs boforholdsregisteret er 1 av 5 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 18-35 år, i alt nesten 45 000 personer. Det er disse vi ser på og sammenligner med andre unge voksne i samme alder. Vi skal også være oppmerksomme på at unge voksne som er norskfødte med innvandrerforeldre er i gjennomsnitt noe yngre (24,7 år) enn de uten innvandrerbakgrunn (26,5 år) i samme aldersgruppe.
Mye tyder på at barn av innvandrere flytter senere ut av foreldrehjemmet enn andre, eller at de oftere blir boende i flerfamiliehusholdninger (Andersen, 2017). Fra våre data fremgår det at 43 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 18-35 år bor med foreldrene sine i 2022. Blant unge voksne uten innvandrerbakgrunn bor 26 prosent med foreldene. Deler av forklaringen ligger i aldersforskjellen som pekt på over, men også i hver alderskohort er det slik at en større andel bor sammen med foreldre blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Blant unge voksne som har flyttet ut av foreldrehjemmet, er eierandelen blant norskfødte med innvandrerforeldre 55 prosent. Selv om dette er noe lavere enn blant dem uten innvandrerbakgrunn, der 66 prosent av unge voksne som ikke bor med foreldre eier boligen, tyder dette på at eierstrukturen blant norskfødte med innvandrerforeldre ligner langt mer på den øvrige befolkningen enn hva den gjør dersom vi kun ser på innvandrerne (45 prosent).
Dersom vi ser kun på dem som bor i Oslo, er eierandelen nesten lik blant 18-35 år gamle norskfødte med innvandrerforeldre som ikke bor med foreldre som blant tilsvarende gruppe uten innvandrerbakgrunn, 56 mot 58 prosent. Det er også stor likhet i fordelingen mellom selveierskap og andelseierskap. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet er det en del unge som flytter til Oslo i forbindelse med studier, uansett bakgrunn. En del av disse vil vi finne på leiemarkedet og dermed trekker de eierandelen noe ned.
Seks landgrupper har over 1000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen vi her sikter til. Og en høy andel av dem bor fortsatt med foreldrene sine; Pakistan (43 prosent), Vietnam (33 prosent), Tyrkia (46 prosent), Sri Lanka (48 prosent), Somalia (50 prosent) og Marokko (43 prosent). Når vi ser på de unge voksne som har flyttet fra foreldrene, er det høyest eierandeler for dem med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia, med henholdsvis 72 og 69 prosent eiere. Og lavere eierandeler blant dem med bakgrunn fra Vietnam (60 prosent), Marokko (55 prosent) og Sri Lanka (47 prosent). Aller lavest er eierandelen blant dem med bakgrunn fra Somalia, på 22 prosent eiere. Den relativt høye eierandelen blant dem med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia kan forklares av at de er en del eldre enn andre landgrupper, med en snittalder på 28 år, sammenlignet med eksempelvis de med bakgrunn fra Somalia med en snittalder på 24 år eller Sri Lanka med snittalder på 25 år.
Siden 2016 har eierandelen gått ned for alle disse landgruppene. Dette kan henge sammen med at det har blitt et stadig trangere boligmarked, særlig i Oslo, hvor det har vært en sterk boligprisstigning i samme periode (Statistisk sentralbyrå, 2023d). Det er også en økende andel som tar høyere utdanning, som ofte innebærer å flytte til mer sentrale kommuner for å studere der det er vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet.
Vår konklusjon er dermed at norskfødte med innvandrerforeldre flytter senere ut av foreldrehjemmet enn andre for å etablere seg på boligmarkedet. Men når de først gjør det, så følger de i stor grad det samme mønsteret i boligetablering som andre. Det at eierandelen likevel blir noe lavere, skyldes i all hovedsak at så mange norskfødte med innvandrerforeldre bosetter seg i Oslo, der både andelseierskap og leie er vanligere enn i landet for øvrig.
Oppsummering
I alt 62 prosent av alle personer med innvandrerbakgrunn bor i eid bolig, en andel som er nesten 25 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen. I seg selv tyder det på at det er utfordrende for personer med innvandrerbakgrunn å etablere seg som boligeiere, men det er også betydelige forskjeller innad i gruppen.
Den totale eierandelen blant personer med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. er nokså lik andelen vi finner blant dem med bakgrunn fra EU, EFTA etc. Når vi ser på enkeltland, finner vi høyest andel eiere blant dem med bakgrunn fra «gamle» innvandringsland som Sri Lanka, Vietnam og Pakistan, der om lag 8 av 10 er eiere. De laveste andelene, under halvparten, finner vi blant dem med bakgrunn fra Somalia, Syria og Eritrea, typiske flyktningeland der innvandrere kommer fra krig og konflikt. Både botid og innvandringsgrunn er deler av forklaringen på disse forskjellene.
Personer med flukt som innvandringsårsak når ikke opp i tilsvarende eierandeler som de andre gruppene, selv med relativt lang botid. Familieinnvandrere er de som oftest innvandrer til en eierhusholdning, 4 av 10 gjør det, mens 3 av 10 både nordiske innvandrere og arbeidsinnvandrere bor i eid bolig ved ankomst. Det er likevel arbeidsinnvandrerne som oftest blir eiere etter lang botid. Dette kan ha sammenheng med at mange arbeidsinnvandrere som ikke er eiere, velger å utvandre igjen etter noen år, mens eierne er dem som blir boende permanent.
Vi kommer ikke unna at inntekt er svært viktig for muligheten til å bli boligeier. Eierandeler øker med inntekt også for personer med innvandrerbakgrunn, selv om eierandelene ikke blir lik andelen blant befolkningen for øvrig, ikke engang i høyeste inntektskvartil.
Bosettingsmønsteret blant personer med innvandrerbakgrunn påvirker også i hvilken grad de er boligeiere, siden de oftere bor i større byer enn den øvrige befolkningen. Dette kan påvirke både eierform og boligtype siden det også er klare geografiske variasjoner i boligtilbudet. Imidlertid gjelder det generelle trekket med lavere eierandel blant personer med innvandrerbakgrunn uavhengig av hvor sentralt de bor. Mange innvandrere bor i Oslo, hvor boligprisene er høyest. Det kan bidra til å forklare hvorfor relativt få med innvandrerbakgrunn eier egen bolig, hvorfor de har mindre boliger i snitt, og oftere bor trangt sammenliknet med øvrig befolkning.
Totalt sett er andelen trangbodde høyere blant personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen, henholdsvis 25 mot 6 prosent trangbodde personer. Trangboddhet er generelt mer utbredt i byene, og vi finner likevel store forskjeller mellom de med og uten innvandrerbakgrunn i byene. I Oslo bor personer med bakgrunn fra EU, EFTA etc. (27 prosent) og Afrika, Asia etc. (38 prosent) trangere enn den øvrige befolkningen (12 prosent). Det er også en klar sammenheng med inntekt, der andelen trangbodde går ned for hvert inntektskvartil.
Det er størst andel trangbodde blant dem med kort botid i Norge. Blant innvandrere som har bodd i Norge i under 4 år er 20 prosent av dem fra EU, EFTA etc. trangbodde, og 38 prosent av dem fra Afrika, Asia etc. Andelen trangbodde synker med botid i alle gruppene. Uavhengig av husholdningstype, finner vi at de med innvandrerbakgrunn har større andel trangbodde enn i den øvrige befolkningen.
Norskfødte barn av innvandrere er i gjennomsnitt unge, og mange bor fremdeles sammen med foreldrene, og vi ser tegn til at de blir boende lengre sammen med foreldrene enn andre i samme alder. Men, når de flytter hjemmefra, finner vi en eierstruktur som ligner langt mer på den øvrige befolkningen enn hva den gjør dersom vi kun ser på innvandrerne. At den totale eierandelen blant unge voksne norskfødte med innvandrerforeldre likevel blir noe lavere enn blant andre i samme alder, skyldes i all hovedsak at så mange av dem bor i Oslo.
Referanser
Andersen, E. (2017). Stor variasjon i innvandrerens husholdningssammensetning. Statistiske analyser (2017/155), 45-59.https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/stor-variasjon-i-innvandreres-husholdningssammensetning
Arnesen, P. (2020). Innvandrere bor trangere. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-bor-trangere
Dzamarija, M. T. & Sandnes, T. (2016). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2015. (Rapporter 2016/39). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/288305
Hattrem, A. (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022
Gulbrandsen, F. B., Kulasingam, A. S., Molstad, C. S., & Steinkellner, A. (2021). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldres fordeling på kommunenivå. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldres-fordeling-pa-kommuneniva
Normann, T.M. (2017). Lavere eierandel blant innvandrere. I Sandnes, T. (Red.). Innvandrere i Norge 2017. Hentet fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/lavere-eierandel-blant-innvandrerne
Oppøyen, M.S. (2023). Boforhold i Norge. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/artikler/boforhold-i-norge
Statistisk sentralbyrå (2022). Boforhold, registerbasert. Hentet fra: www.ssb.no/boforhold
Statistisk sentralbyrå (2022b). Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene? Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/hvem-er-arbeidsinnvandrerne-fra-de-nyeste-eu-landene
Statistisk sentralbyrå (2023). Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021
Statistisk sentralbyrå (2023b). Tabell 12610: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, statistikkvariabel, år og innvandringskategori. https://www.ssb.no/statbank/table/12610/
Statistisk sentralbyrå (2023c). 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, innvandringskategori, statistikkvariabel, år og landbakgrunn. https://www.ssb.no/statbank/table/09817/
Statistisk sentralbyrå (2023d). Svakt økende boligpriser. Hentet fra: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/boligpriser-og-boligprisindekser/statistikk/prisindeks-for-brukte-boliger/artikler/svakt-okende-boligpriser
Steinkellner A., Krokedal L. & Andersen E. (2023). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Innvandrere i Norge 2023. Hentet fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/lavere-eierandel-blant-innvandrerne
Strøm, F. & Bye, K. S. (2017). Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekter enn sine foreldre. I Sandnes, T. (Red.). Innvandrere i Norge 2017. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/norskfodte-med-innvandrerforeldre-har-hoyere-inntekter-enn-sine-foreldre
Søholt, S. & Astrup, K. (2009). Etterkommere av innvandrere – bolig og bostedsmønstre. (NIBR-rapport 2009:3). Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5616
Tønnessen, M., & Andersen, S. N. (2019). Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger. Hvem bosettes hvor, og hva er sammenhengen mellom bosettingskommunens egenskaper og videre integreringsutfall? Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/bosettingskommune-og-integrering-blant-voksne-flyktninger
Vrålstad, S. (2017). Bolig og boforhold. I Vrålstad, S. & Wiggen, K. S. (Red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. (s. 57-69). (Rapporter 2017/13). Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211?_ts=15c2f714b48