Bolig og boforhold

Boutgiftene er vesentlig lavere for seniorer enn for yngre. Seniorer som leier bolig opplever boutgiftene som mer økonomisk belastende enn de som eier.

I 2022 var det om lag 110 500 kommunalt disponerte bustader, ein auke på omtrent 2 400 samanlikna med året før. Dette markerer den første auken sidan 2017. Oslo var kommunen med flest kommunale bustader i landet med 13 600 i 2022 og Sagene bydel hadde 17 prosent av desse.

Det er stor geografisk variasjon i tilgang på sosiale og offentlige tjenester. De som bor mer sentralt er nærmere tjenestene. De som bor mindre sentralt har grønnere nærmiljø.

Siden 2012 har andelen som har kjøpt bolig siste 4 år holdt seg stabil. De aller fleste finansierer boligkjøp ved lån og mange får foreldrehjelp. Samtidig har det vært en økning i andel husholdninger som leier bolig.

Siden nullrentenivået i 2021 har bokostnadene økt med 45 prosent for boligeiere. Renteutgiftene har i snitt doblet seg på to år, derfor er økningen spesielt stor for boligeiere med større boliglån. For leiere har boutgiftene vært relativt stabile.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).

Notatet starter med å beskrive bakgrunnen for prosjektet og litt informasjon om tilstandsrapportene og den nye avhendingsloven.

62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn eier bolig. Det er nesten 25 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen. Dette tyder på at det er utfordrende for personer med innvandrerbakgrunn å etablere seg som boligeiere, men det er betydelige forskjeller innad i gruppen.

Mellom 2010 og 2021 har gruppen som eier sekundærboliger blitt eldre og relativt mer formuende i forhold til øvrig befolkning. Vi ser også tegn til at det er blitt mer vanlig å leie ut sekundærboliger.

Denne rapporten skal gi et bilde av historiske trender i norske boforhold. Analysene i rapporten er basert på data fra Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelser fra 1980 til 2022

Andelen som leier og eier boligen sin holder seg relativt stabil over tid. I 2022 eide 81,8 prosent av befolkningen boligen sin. En mindre andel innvandrere er boligeiere.

Over 6 prosent av alle husholdninger bor trangt i Norge. Det er særlig barnefamilier og bosatte i de største byene og studiesteder som bor trangt.

Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.

Dette notatet ser på gruppene som er utelatt fra Register over husholdninger og boliger (kalt boforholdsregisteret).

Det er store regionale forskjeller både i boligverdi og verdiendring over tid, og primær- og sekundærboliger har hatt en ulik verdiutvikling de senere årene. Den absolutte verdistigningen for boliger har vært størst i Oslo-regionen, og det er i Oslo vi finner den største andelen sekundærboliger av de større kommunene.

Antallet kommunalt disponerte boliger i 2020 var 108 360, noe som er en svak nedgang fra 2019. I samme periode har antallet midlertidige botilbud i storbyene blitt redusert.